Innledning Flashcards
Artikkel Greenwood et al. (2007). Functional plasticity in cognitive aging: Review and hypothesis.
Denne artikkelen tar for deg funksjonell plastisitet i forbindelse med kognitiv aldring og presenterer en hypotese om hvordan eldre voksne tilpasser seg og kompenserer for aldersrelaterte endringer i hjernen for å opprettholde kognitive ferdigheter.
Hovedpoeng oppsummert:
1. Funksjonell plastisitet i den aldrende hjernen refererer til hjernens evne til å tilpasse seg og endre seg i respons til kognitive utfordringer og skader.
2. Greenwood fremhever viktigheten av livslang læring og erfaring i å opprettholde kognitiv funksjon. Eldre voksne som er mentalt aktive og engasjerte i utfordrende aktiviteter tenderer å opprettholde bedre kognitive ferdigheter.
3. Greenwood foreslår at eldre kan ty til kompenserende mekanismer (kompensatorisk aktivering) for å opprette kognitiv funksjon - dette kan inkludere aktivering av alternative hjerneregioner for å kompensere for aldersrelatert tap av funksjon i andre områder. E.g. aktivering av frontallapp og bruk av alternative kognitive nettverk. Dette er vist med nevrobildebevis (fMRI & PET), hvor man ser at eldre voksne kan mobilisere ulike nevrale ressurser for å opprettholde ytelse på kognitive oppgaver.
4. Ergo, funksjonell plastisitet spiller en viktig rolle i opprettholdelsen av kognitiv funksjon i aldring. Tiltak for å fremme mental aktivitet og utfordrende oppgaver gjennom livet kan bidra til å opprettholde sunn kognitiv aldring.
Utviklingspsykologiens hovedmål (2 stk)
- Relatere psykologiske forhold og evner til bestemte tidspunkter i livet
- Beskrive og forklare normale psykologiske og atferdsmessige endringer i livet
Altså er man interessert i endringer i ett/en og samme individ/art (ontogenetiske endringer).
Hva er utvikling?
Mønster av endringer som starter ved unnfangelse og ender ved død, et livsløpsperspektiv. Mange faktorer påvirker disse endringene (biologiske, sosiokulturelle og psykologiske)
3 gode grunner for å studere aldring og eldre
- Vitenskapelig interesse (forstå aldringsfenomen og løse behov): mye forskning har fokusert på unge voksne, forskjellige funn mellom aldersgrupper kan gi innsikt i vår forståelse av utviklingsprosesser.
- Personlig interesse (egne behov, forståelse for nære eldre): gir innsikt i de endringene enkeltpersoner kan forvente eller oppleve, dette er verdifull informasjon for vårt senere liv
- Praktisk interesse (samfunnets behov, økonomiske konsekvenser): eldre utgjør en voksende del av befolkningen, og vi vil måtte samhandle med dem i større grad, god informasjon = gode egnede tjenester/produkter til eldre.
Gerontologi, geriatri & geronropsykologi
Gerontologi: generelle sosiale endringer, trenger ikke ha noe med patologi å gjøre
Geriatri: første felt som oppsto, medisinsk, patologisk
Gerontopsykologi: feltet i psykologi som studerer de atferdsmessige og psykologiske aspektene av aldring
Historiske trekk
1800-1900 tallet: En ontogenetisk tilnærming
Adolphe Quetelet – «gjennomsnittsmann»
Charles Darwin – «arvelighet»
Francis Galton – viktigst, psykometri, differensiell psykologi: gren av psykolgoien som er opptatt av forskjeller mellom inidivder av intellektuell eller personlighetsmessig art (forskjeller mellom grupper av individer, forskjeller i individet selv mtp utvikling av ulike egenskaper).
- Målte lengde, vekt, styrke, fingeravtrykk, samlet data fra 9300 mennesker mellom 5 og 80 år, ga oss korrelasjon/regresjon, -> også negativt som eugenikk/rasehygiene.
Oppkomst av gerontopsykologi 1900-1950: utviklingspsykologi, flere barnepsykologer ble interessert i voksene (e.g. Kohlberg, Ericson, Hall & Jung)
Charlotte Buhler: grunnlegger av “det livsløpsperspektiv”, skrev en bok
Fra 1950 til idag: utvikling av gerontologi som vitenskap (psychology and aging i 1985), gradvis økning i publiseringshyppighet.
Gerontopsykologi i Norge:
- Norsk gerontologisk institutt (1957),
- Norskt institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) (fokus på velferdstiltak og omsorg)
- Eva Beverfelt (leder for NOVA)
Hva er hovedmålet for gerontopsykologi?
å identifisere årsaker til atferdsendringer i livet, enten de er fordelaktive eller skadelige for organismen.
Hva gjør en gerontopsykolog i kliniske og forskning?
Klinisk: utredning av kognitive funksjoner, tilrettelegging av løsninger for enhver endre menneske, terapi/behandling
Forskning (både klinisk og basal): forstå endringer relatert til alder, finne og utprøve nye løsninger, utrede tiltak til forebygging av sykdommer/negative utfall ved aldring (e.g. RCT studier)
Tett forhold mellom klinisk og forskning
Kronologisk, funksjonell, biologisk, psykologisk, sosial aldring
Kronologisk aldring: alder som vi kjenner alder, år og måneder etter fødsel, kun en indeks som hjelper å organisere hendelser i løpet av livet.
Funksjonell aldring: hvor godt en person fungerer i hverdagen, kroppslig og mental funksjon i forhold til jevnaldrende.
Biologisk aldring: kroppen i forhold til forventet aldring, du har en kronologisk alder men faktorer som livsstil kan påvirke slik at den biologiske er yngre eller eldre. Biologisk aldring starter allerede 7-8 måneder i magen (degenerering)
Psykologisk aldring:
Individets tilpasningsevner sammenlignet med andre personer i samme kronologiske alder.
Sosial aldring:
Sosial kompetanse og sosiale roller for et individ sammenlignet med andre personer i samme kronologiske alder. Samfunnets forventninger til hva en person i en bestemt aldersgruppe bør oppnå eller hvordan de bør oppføre seg.
Kategorier av eldre voksne
Unge eldre: 65-74
Eldre: 75-84
De eldste: 85+
Utviklingsinnflytelser
- Normative aldersrelaterte påvirkninger: disse påvirkningene er biologiske eller miljømessige hendelser som er knyttet til alder. E.g. pubertet og overgangsalder. Sosiale normer varierer også i samfunnet og kan påvirke hendelser som skolegang, ekteskap og pensjon.
- Normative historiskrelaterte påvirkninger: Skyldes hendelser som epidemier, kriger og økonomiske forhold som påvirker samfunnet som helhet. Påvirkninger kan også komme fra endringer i kultur, som holdninger til kjønnsroller, teknologiske fremskritt og samfunnsforventinger.
- Nonnormative livshendelser: hendelser som ikke påvirker alle eller de fleste i samfunnet, e.g. få en sjelden diagnose, vinne i lotto, eller ulykker. Selv om disse ikke er knyttet til alder, kan deres påvirkning på utviklingen variere avhengig av når de inntreffer i livet.
