Sosioemosjonell utvikling i alderdommen Flashcards
Selektiv optimalisering med kompensering modellen (SOC-modellen) (Baltes & Baltes)
Hevder at for at mennesker skal fungere optimalt når de eldes, fokuserer de i økende grad på avgrensede og verdifulle livsområder. Den grunnleggende tankegangen er at endringer i reguleringsprosesser gjennom livet skjer som svar på aldersrelatert nedgang.
Selektivitet kan være den foretrukne formen for selvregulering for eldre fordi det krever færre ressurser enn responsfokuserte strategier.
En livsløpsmodell med fokus på psykologisk tilpasning og beskriver hvordan individet håndterer aldring og en ubalanse mellom utvikling og tap.
Tre strategier:
Seleksjonsstrategier: Fokuserer på det viktigste målet: Hva vil du med ditt liv? Velg de viktigste målene og gi opp de mål som er mindre viktig
Optimalisertinsstategier: Tren og engasjer seg i målet til du når det
Kompensasjonsstrategier: Om du middlykkes, finn andre veier for å nå målet. Ta hjelp av andre for å nå målet. Om du ikke når målet 100%, nøy det med 80%.
Når vi får senket kapasitet og tap kan man bruke de tre strategiene og leve et annerledes med effektivt liv.
Sosioemosjonell selektivitetsteori (SST)
SST ser også på selektivitet som en nøkkelstrategi i suksessfull utvikling. SST hevder at mål alltid settes i tidsmessige sammenhenger, og fordi tidsrammer endrer seg systematisk med alderen, endrer også mål seg systematisk. Når vi blir eldre prioriteres mål knyttet til nytelse og tilfredshet over mål knyttet til å utvide horisonter. Å forfølge mål som handler om emosjonell mening, er forbundet med forbedret emosjonell opplevelse.
Foreslår at redusert sosial aktivitet ofte sett hos eldre reflekterer en livslang selekteringsprosess.
Carstensen og co legger vekt på to mål når det kommer til sosiale interaksjoner; informasjonssøkende og emosjonell regulering.
(1) Å tilegne seg informasjon er et stort behov tidlig i livet, for å møte folk og finne ut hvem man vil finne opp med hvilken karriere man vil ha etc. Senere er det mindre behov for slik informasjon for fremtiden – vi trenger ikke danne oss en identitet mer.
(2) Sosiale interaksjoner, spesielt gode, «fulfill» emosjonelle behov. Jo eldre vi blir jo viktigere blir emosjonell regulering, de ønsker å sosialisere med familiære partnere pga de positive følelsene som kommer ut fra disse interaksjonene. Det er mindre garanti for positive interaksjoner med nye mennesker.
Når vi er unge tenker vi ofte på fremtiden som lang, prioriterer mål som handler om å samle kunnskap og bygge sosiale nettverk. Når vi er eldre og innser at tiden er begrenset, fokuserer vi mer på følelsesmessig meningsfulle mål. Vi legger mer vekt på å nyte øyeblikket og være tilfreds med livet i nueet.
Ifølge denne teorien fører dette til bedre følelsesmessige opplevelser.
Altså: sosiale foretrekkelser er relatert til persepsjon av tid.
Activity theory & disengagement theory
Disengagement teorien: Gjensidig prosess som gagner både samfunn og individ. Sosial og psykologisk tilbaketrekking er en nødvendig komponent i suksessfull aldring. Samfunnet befrir eldre fra sosiale krav og ansvar.
Aktivitetsteorien: Svar på teorien over, mener at disengagement ikke er den eldres ønske men at det er et resultat av sosiale barriærer som forhindrer deltagelse. Aktivitet og deltagelse er et fundament for livskvalitet gjennom hele livet. Eldre forsøker å opprettholde deres nivå av sosial interaksjon ved å bytte inn nye roller når gamle roller blir “tapt”. E.g. en som blir pensjonert begynner med frivillighetsarbeid.
Begge har et homogenitetsperspektiv. Disengagement har negativ alderisme, mens aktivitetsteorien har positiv alderisme.
Eldre og emosjonell regulering (Sims artikkel)
Kort: Eldre har ikke bedre strategiimplementering enn yngre når det gjelder emosjonell regulering, men de bruker selektivitet og dette fungerer som en form for emosjonell regulering.
(Studier viser konsistent at aldring er assosiert med økt emosjonell fungering. Labratoriebaserte eksperimenter klarer ikke vise konsistent bevis for aldersrelatert forbedringer i strategiimplementering. Når emosjoner fremkalles i labratoriet og deltagere blir spurt om å regulere dem, er alderseffekter minimale. Dette er bevis for at eldre selekterer engasjement i sosiale aktiviteter og selektivt bruker kognitive ressurser.)
Artikkelen argumenterer at for at selektivitet fungerer som en form for emosjonell regulering.
(1) Eldre er mer sannsynlig enn unge til å unngå situasjoner som involverer sosial konflikt og opplever lavere nivå av negativ affekt enn yngre voksne.
(2) I labratoriesettinger gjenkaller eldre konflikter som mindre negative enn yngre.
(3) De ser på hverdagssituasjoner som mindre stressfulle og er mindre sannsynlig å engasjere seg i situasjoner som er oppfattet som stressfulle.
(4) Med alder blir emosjonelt materiale bedre husket enn nøytralt materiale, og vi viser en robust preferanse for positive over negativ informasjon.
(5) Eldre tenderer å positivt revurdere negative daglige opplevelser (de selektivt fokuserer på de positive aspektene av negative hendelser).
(6) Deres autobiografiske minner er også mer positive enn yngres minner.
Positivitetseffekten er sterkest i mennesker med høyt nivå av eksekutiv kontroll, blir borte under dual-oppmerksomhetsoppgaver og er ikke observert hos mennesker med demens + og når stakes are high.
SAVI (strength and vulnerability integration) belyser omstendigheter der eldre voksne kan ha en ulempe når det gjelder å regulere følelsesmessig opplevelse fordi selektivitet rett og slett ikke er mulig.
Når eldre ikke kan unngå negative situasjoner, som å ta vare på syke familiemedlemmer eller håndtere kroniske helseplager, mister de fordelen med følelsesmessig regulering. + endringer i kroppen som dårligere hjertefunksjon og sakte restitusjon etter stress kan påvirke hvordan eldre takler følelsesmessige påkjenninger. Blir de for selektive med sosiale forhold kan isolasjon og ensomhet forekomme, og ha negativ effekt på helse.
Eldres “forsprang” i emosjonell regulering bygger på å unngå/selektere bort negativ stimuli. Når negativt arousal oppstår er ikke eldre bedre på regulering enn yngre.
Convoy model of social relations (antonucci, 2001)
Kort: Individer går gjennom livet med en sosial convoy av andre som spiller en sentral rolle i deres nettverk av sosiale relasjoner. Denne convoyen består av familiemedlemmer og long-term venner.
Individer går gjennom livet der de både påvirker og blir påvirket av en sammensetning av andre mennesker som spiller en sentral rolle i deres nettverk av sosiale relasjoner og påvirker deres velvære.
Forandring av sosiale nettverk i alderdom
Kollegaer og andre mer temporære kontakter kan forsvinne etter hvert som man blir eldre.
Økt sannsynlighet for at man blir omsorgsperson eller blir tatt omsorg om.
Sterk kobling mellom gode relasjoner og livskvalitet - fungerer som buffer mot negative aldersrelaterte forandringer i helse, tap av partner
En studie viser at vennene en har ikke trenger å være nære, mer fjerne venner minsker også risiko for depresjon, når man blir eldre har man “flere å velge mellom”
I ekteskap ser eldre ut til å vise mer kontroll av negative emosjoner enn voksne når de diskuterer tema de ikke er endige om.
Eldre mødre og deres døtre ser ut til å ha spesielt nære relasjoner.
Eldre ser ut til å ha et nærmere forhold til sine søsken enn når de var yngre.
