Metoder

Question 1

Typer evidens og studier

Answer 1

1. Systematiske oversiktsstudier og metaanalyser (overordnet samlet forskning)
2. Eksperimentelle studier (årsak-virkning)
3. Observasjonsstudier (ingen manipulasjon eller randomisering)
4. Ekspert: meninger psykologer, lærere eller andre fagpersoner har om sitt område – ikke nødvendigvis dårlig evidens, men svakere enn dem over
5. Anekdotisk bevis: pasienters egens erfaring i møte med helsevesenet

Topp er best evidens

Question 2

Hva er tversnittsundersøkelser?

Answer 2

Her tar man individer fra to eller flere aldersgrupper, sammenligner f.eks. 30-åringer og 50-åringers holdninger til homofilt ekteskap. Et testtidspunkt.

Fordeler er at det er tidseffektivt, identifiserer atferd som er forskjellig i ulike aldersgrupper på et bestemt tidspunkt.
Ulemper er kohorteffekter, gjenspeiler ikke nødvendigvis aldersforandringer men heller aldersforskjeller.

Question 3

Hva er langtgående undersøkelser? (kohortstudier/timeline design/longitudinelle)

Answer 3

Samme individer testes gjentatte ganger, e.g. når de er 20, 40, 60 og 80 år.

Fordelene er at aldersforandringene er tydelig (pga. samme individ over tid), hyppighet av forandringer kan identifiseres, variabiliteten mellom individer er betydelig redusert.
Ulemper: kunstige testresultater (test-retest), tidskrevende, betydelig datatap (frafall pga. f.eks. dødsfall).

Question 4

Hva er sekvensielle design?

Answer 4

Tversnitt + langsgående undersøkelser. Kombinerer elementer fra begge.

Fordeler: Slike typer design gjør frafall og kohorteffekter mindre problematiske, de kan teste effekten av alder og kan måle endringer over tid mellom kohorter.
Ulempene er at de er tidskrevende og kostbare.

Vi har 3 typer: langsgående-sekvensielt, tids-sekvensielt og tverr-sekvensielt design.
(1) Langsgående-sekvensielt: Kan skille alder og kohorteffekter, men kan ikke isolere testtidspunkt.
(2) Tidssekvensielt: Kan skille tid og alder, men kan ikke isolere effekt av kohort.
(3) Tverrsekvensielt: Kan skille kohort og testtidspunkt, men ikke isolere alder.

Question 5

Hva er langsgående-sekvensielt design?

Answer 5

(1) Langsgående-sekvensielt: Kan skille alder og kohorteffekter, men kan ikke isolere testtidspunkt.

I langsgående-sekvensielt design er det de samme individene, som tilhører ulike grupper (kohorter), som er testet ved flere ulike testtidspunkt (f.eks. tre ganger med ti års mellomrom hver gang).
o Her kan man skille effekten av alder og kohorteffekter, men testtidspunktet vil ikke være mulig å isolere (altså vil man ikke kunne vite om resultatene man ser er påvirket av testtidspunkt). Derfor bruker man dette designet når man forventer at tidspunktet man tester på ikke har noe særlig innflytelse. Ikke et godt design når det er store samfunnsomveltende endringer pågående, e.g. under koronapandemien.

Question 6

Hva er tids-sekvensielt design?

Answer 6

(2) Tidssekvensielt: Kan skille tid og alder, men kan ikke isolere effekt av kohort.

I tidssekvensielt design undersøker man individer som tilhører samme kronologiske alder, men er testet ved ulike tidspunkt. E.g. en gruppe 30-åringer som ble testet i 2010 sammenliges med 30-åringer som ble testet i 2020 i IQ. Individene har samme alder ved testing, men er fra ulike fødselskohorter og testes på forskjellige tidspunkt. Det er altså ikke longitudinelle aspekter som undersøkes ved dette designet, slik det er i langsgående sekvensielle design.
o Designet er nyttig for å skille effekten av kronologisk alder og testtidspunkt, men man kan ikke være sikker på at resultatene ikke er relatert til kohorten individene tilhører. Brukes derfor når man antar at kohorteffekter er trivielle.

Question 7

Hva er tver-sekvensielt design?

Answer 7

(3) Tverrsekvensielt: Kan skille kohort og testtidspunkt, men ikke isolere alder.

Tverrsekvensielt design har muligheten til å skille kohorteffekter og tidspunkteffekter fra hverandre, altså om resultatene vi ser skyldes gruppetilhørigheten til individene eller tidspunktet de ble testet på. I dette designet kan man ikke utelukke at kronologisk alder er årsaken til resultatene vi får. Vi bruker det derfor når det er lite grunn til å anta at kronologisk alder er avgjørende (e.g. undersøkelse av verbale ferdigheter).

Question 8

Hva er reliabilitet og validitet?

Answer 8

o Reliabilitet: målemetode/instrumentet pålitelig? Måler det konsekvent det samme for ulike individer og i ulike settinger?

o Validitet: måleinstrument/metoder faktisk måler det de er ment å måle
Intern validitet handler om tolkning av funn
Ekstern validitet handler om generalisering av funn.
En type ekstern validitet er økologisk: gjenspeiler et forhold som faktisk eksisterer i den ekte verden.