Subjektive mål: Spørreskjema og Kognitive testar Flashcards
Gullstandarden
Er eit objektiv mål
Polysomnograafi= EEG, EMG og EOG
Ofte respirasjonmål, EKG, mål på muskelsamantrekninga i beina og oksygenmetning i tillegg (Klinisk polysomnografi)
Må ha PSG ved?
Mistanhnke om søvnapnè, narkolepsi + MSLT (multiple sleep latency test), Idiopatisk hypersomni + MSLT, REM-søvn åtferdsforstyrrelsar og PLMD (periodisk beinbevegelsar under søvn)
Ulempe med PSG
- Dyrt
- Krev trent personell
- Gir reaktivitet (spesielt første natta)
- Lite egna til å sei noko om søvn over fleire dagar
- Kan ikkje sei so mykje om psykologiske og mentale faktorar
Intervju
Subjektivt mål, brukast aller mest i kliniske samanhengar.
Ulike typar søvnproblem krev ulike behandlingar og derfor er intervju viktig
Standardisert (typiske og forhåndsbestemte spørsmål)
Inneheld t.d = generell helse, arbeid, søvnvanar og søvnhygiene, pasientens beskrivelse av problemet, årsaksforhold, symptom på ulike søvnlidelsar, innverknad på kvardagslivet, tiltak pasienten har prøvd, osv
Søvndagbok
Førast i 7-14 daga for å få best representativt resultat
Viser i større grad dag til dag variasjon.
Inneheld mange ulike faktorar ein skal notere ned=
- Innsovningstid
- Tal på oppvåkingar
- Oppvåkingstid
- Tid i senga
- Total søvntid
- Søvneffektivtet= kor mykje tid du søv av tida du er i senga
- Søvnkvalitet= kva typ søvn ila natta
- Tid mellom siste oppvåking og tid for når ein står opp
Spørreskjema
Generell vs Spesifikk
- Generell= målar overordna sider ved søvnen (t.d. generelle søvnvaner eller stor bredde i symptom)
- Spesifikk= målar avgrensa sider ved søvnen (t.d. symptom på spesifikke søvnsjukdommar eller avgrensa tema
Klinisk vs. Allmenn
- Klinisk=målar symptom på ein eller fleire søvnsjukdommar eller søvnproblem
- Allmenn= målar normalfenomen knytt til søvn
Trekk vs. Tilstand
- Trekk= målar korleis ting er generelt/allmen
- Tilstand= målar meir korleis tin er her og no/situasjonsspesifikt
A/B-menneske dimensjonen
Subjektive mål på dette trekket korrelerar med objektive mål på døgnrytme (t.d kroppstemperatur og dim light melatonin onset)
Antar at trekket er normalfordelt, sølv om nokon snakkar om kategoriar
Puberteten og A/B-menneske dimensjonen
Data basert på 275 jenter og 183 gutar alle 11-12 år
Fylte ut skjema om døgnrytmepreferanse og sjølvvurderrt fysisk modning (pubertet tendensar)
- Funn= blir meir B-msk når ein går gjennom puberteten, ein biologisk endring
Kultur spelar og inn= Nederland (meir B-msk) mykje lavare enn Colombia (meir A-msk)
Spørreskjema utvikla
Morningness-eveningsness Quenstionnaire , Dinurnal Scale og Early-late preferance scale
Sosialt jetlag
Forskjell mellom søvnvanar i kvardagen og helg skapar sosialt jetlag
Pittsburgh Sleep Quality Index
9 ledd i 7 dimensjonar= subjektiv søvnkvalitet, søvnlengde, søvneffektivitet, søvnforstyrrelsar, bruk av sovemedisin og dagtidsfungering, og ein total skåre
Global Sleep Assessment Questionnaire
Målar symptom på insomni, søvnigheit, søvnapne, urolige bein og parasomniar
Kliniske mål: Insomni
Sjølvrapporteringskjema= nokon gir total skår mendan andre brukast til diagnostisering
Insomnia Severity Index
Bergen Insomnia Scale
Krav til instrumenter
- Reliabilitet (pålitelegheit)= Indre kosistens (chronbachs alfa), test-retest reliabilitet
- Validitet (gyldigheit)= Overflate, innhold, begreps (konvergerande og diskriminativ) og kriteriumsvaliditet
- Standarisering
- Normering
Mål på mareritt
- Frekvens/hyppigheit= Nightmare Frequency Questionnaire
- Ubehag (typisk effekt på dagtid)= Nightmare Distress Questionnaire
- Intensitiet/Innhald= drømmedagbok
Bruk av kognitive testar, kvifor?
Vil måle kognitiv prestasjon og fungering
Målar effektar ved søvnmangel og søvn deprivasjon (sikkerheit i yrker t.d kor lenge pilotar bør få lov å jobbe i trekk)
Effektar av intervensjonar (t.d. tiltak for å betre prestasjon på nattskift)
Søvndeprivasjon
Korvarig= <45t
Langvarig= >45t
Partiell= under 5t søvn pr natt og søvnrestikasjon
Søvnstadie deprivasjon= vekke pasientar t.d rett før REM-søvn
To-prosess modellen
- Prosess S (Homeostatisk faktor)= søvntrykk, cellulært vedlikehold, energisparing, konsoldering av hukommeslse og læring
- Prosess C (Døgnrytmefaktor)= transkripsjonell translasjonell feedback loop + melatonin, kortisol og temperatur
Størst amplitude= mest søvnig og mest feil på kognitive testar
Våknar som regel når kurvene møtes (søvntrykket på ved ned og døgnrytmefaktoren på veg opp)
Søvnlengde avhenger av når på aktiveringsrytmen (døgnrytmen) ein legg seg. Best å legge seg på senkande kurve
Antal feil aukar med aukande søvntrykk, men har en dip i antal feil når døgnrytmefaktoren har sitt peak
Ulike kognitive testar kan måle
Effekt på læring, hukommelse, reaksjonstid, problemløsyning, besluntningstaking, merksemd/årvakenheit, arbeidshukommelse og kognitiv kontroll/fleksibilitet
To hovudtilnærmingar på korleis søvndeprivasjon påverkar kognitive testar
- Generelle effektar= Årvåkenheit og merksemd
- Selektive effektar= hjernestruktur og funksjonar
Nevropsykolgoiske testar
Brukt for å undersøkje kognitiv svikt som hjerneskader, sjukdom og alderdom og i seinare tid effektar av søvndeprivasjon
Psykometriske krav
Testsituasjon er og viktig å ta hensyn til
Psykomotor vigliance Test (PVT)
Målar vedvarande merksemd, bruk av enkelt RT-test (reaksjonstid i millisekund). Tar ca 10 minutt
- Bruk av pc for nøyaktigheit. Testen foregåer slik et det dukkar opp ein raud boks der ein skal trykke so rask som moegeleg når eit tal dukkar opp. Får så vete kor raskt ein var på å trykkje.
- Reakjsontida går ofte ned hos testdeltakarar over tid i testen.
- Stor søvndeprivasjon= dårlegare og dårlegareprestasjon på testen
-Målar glipper (missar eit stimuli) og flaske startar i tillegg (trykker før stimuli gis) - Monoton oppgåve som er vanskeleg å prestere bra på over tid.
- Kvinner hsr lengre reaksjonstid spesielt under søvndeprivasjon (pga mestruasjonsykulsen?)
Søvndeprivasjon på 24t aka ??? i promille
Promille på 0,8, bilkøyring i Norge har ei grense på 0,2 promille. Bør ein då køyre når ein har vore våken veldig lenge?
Working memory scanning test
Kjem eit start signal og ei rekke med ord, så kjem spørsmål, om eit ord og om dette ordet var ein del av rekka med ord. Ja eller nei?
Testar arbeidshukommelsen, innkoding av ord
