Subjektive mål: Spørreskjema og Kognitive testar

Question 1

Gullstandarden

Answer 1

Er eit objektiv mål

Polysomnograafi= EEG, EMG og EOG

Ofte respirasjonmål, EKG, mål på muskelsamantrekninga i beina og oksygenmetning i tillegg (Klinisk polysomnografi)

Question 2

Må ha PSG ved?

Answer 2

Mistanhnke om søvnapnè, narkolepsi + MSLT (multiple sleep latency test), Idiopatisk hypersomni + MSLT, REM-søvn åtferdsforstyrrelsar og PLMD (periodisk beinbevegelsar under søvn)

Question 3

Ulempe med PSG

Answer 3

• Dyrt
• Krev trent personell
• Gir reaktivitet (spesielt første natta)
• Lite egna til å sei noko om søvn over fleire dagar
• Kan ikkje sei so mykje om psykologiske og mentale faktorar

Question 4

Intervju

Answer 4

Subjektivt mål, brukast aller mest i kliniske samanhengar.

Ulike typar søvnproblem krev ulike behandlingar og derfor er intervju viktig

Standardisert (typiske og forhåndsbestemte spørsmål)

Inneheld t.d = generell helse, arbeid, søvnvanar og søvnhygiene, pasientens beskrivelse av problemet, årsaksforhold, symptom på ulike søvnlidelsar, innverknad på kvardagslivet, tiltak pasienten har prøvd, osv

Question 5

Søvndagbok

Answer 5

Førast i 7-14 daga for å få best representativt resultat
Viser i større grad dag til dag variasjon.
Inneheld mange ulike faktorar ein skal notere ned=

• Innsovningstid
• Tal på oppvåkingar
• Oppvåkingstid
• Tid i senga
• Total søvntid
• Søvneffektivtet= kor mykje tid du søv av tida du er i senga
• Søvnkvalitet= kva typ søvn ila natta
• Tid mellom siste oppvåking og tid for når ein står opp

Question 6

Spørreskjema

Answer 6

Generell vs Spesifikk

• Generell= målar overordna sider ved søvnen (t.d. generelle søvnvaner eller stor bredde i symptom)
• Spesifikk= målar avgrensa sider ved søvnen (t.d. symptom på spesifikke søvnsjukdommar eller avgrensa tema

Klinisk vs. Allmenn

• Klinisk=målar symptom på ein eller fleire søvnsjukdommar eller søvnproblem
• Allmenn= målar normalfenomen knytt til søvn

Trekk vs. Tilstand

• Trekk= målar korleis ting er generelt/allmen
• Tilstand= målar meir korleis tin er her og no/situasjonsspesifikt

Question 7

A/B-menneske dimensjonen

Answer 7

Subjektive mål på dette trekket korrelerar med objektive mål på døgnrytme (t.d kroppstemperatur og dim light melatonin onset)

Antar at trekket er normalfordelt, sølv om nokon snakkar om kategoriar

Question 8

Puberteten og A/B-menneske dimensjonen

Answer 8

Data basert på 275 jenter og 183 gutar alle 11-12 år
Fylte ut skjema om døgnrytmepreferanse og sjølvvurderrt fysisk modning (pubertet tendensar)

• Funn= blir meir B-msk når ein går gjennom puberteten, ein biologisk endring

Kultur spelar og inn= Nederland (meir B-msk) mykje lavare enn Colombia (meir A-msk)

Question 9

Spørreskjema utvikla

Answer 9

Morningness-eveningsness Quenstionnaire , Dinurnal Scale og Early-late preferance scale

Question 10

Sosialt jetlag

Answer 10

Forskjell mellom søvnvanar i kvardagen og helg skapar sosialt jetlag

Question 11

Pittsburgh Sleep Quality Index

Answer 11

9 ledd i 7 dimensjonar= subjektiv søvnkvalitet, søvnlengde, søvneffektivitet, søvnforstyrrelsar, bruk av sovemedisin og dagtidsfungering, og ein total skåre

Question 12

Global Sleep Assessment Questionnaire

Answer 12

Målar symptom på insomni, søvnigheit, søvnapne, urolige bein og parasomniar

Question 13

Kliniske mål: Insomni

Answer 13

Sjølvrapporteringskjema= nokon gir total skår mendan andre brukast til diagnostisering

Insomnia Severity Index

Bergen Insomnia Scale

Question 14

Krav til instrumenter

Answer 14

• Reliabilitet (pålitelegheit)= Indre kosistens (chronbachs alfa), test-retest reliabilitet
• Validitet (gyldigheit)= Overflate, innhold, begreps (konvergerande og diskriminativ) og kriteriumsvaliditet
• Standarisering
• Normering

Question 15

Mål på mareritt

Answer 15

• Frekvens/hyppigheit= Nightmare Frequency Questionnaire
• Ubehag (typisk effekt på dagtid)= Nightmare Distress Questionnaire
• Intensitiet/Innhald= drømmedagbok

Question 16

Bruk av kognitive testar, kvifor?

Answer 16

Vil måle kognitiv prestasjon og fungering

Målar effektar ved søvnmangel og søvn deprivasjon (sikkerheit i yrker t.d kor lenge pilotar bør få lov å jobbe i trekk)

Effektar av intervensjonar (t.d. tiltak for å betre prestasjon på nattskift)

Question 17

Søvndeprivasjon

Answer 17

Korvarig= <45t
Langvarig= >45t
Partiell= under 5t søvn pr natt og søvnrestikasjon
Søvnstadie deprivasjon= vekke pasientar t.d rett før REM-søvn

Question 18

To-prosess modellen

Answer 18

• Prosess S (Homeostatisk faktor)= søvntrykk, cellulært vedlikehold, energisparing, konsoldering av hukommeslse og læring
• Prosess C (Døgnrytmefaktor)= transkripsjonell translasjonell feedback loop + melatonin, kortisol og temperatur

Størst amplitude= mest søvnig og mest feil på kognitive testar

Våknar som regel når kurvene møtes (søvntrykket på ved ned og døgnrytmefaktoren på veg opp)

Søvnlengde avhenger av når på aktiveringsrytmen (døgnrytmen) ein legg seg. Best å legge seg på senkande kurve

Antal feil aukar med aukande søvntrykk, men har en dip i antal feil når døgnrytmefaktoren har sitt peak

Question 19

Ulike kognitive testar kan måle

Answer 19

Effekt på læring, hukommelse, reaksjonstid, problemløsyning, besluntningstaking, merksemd/årvakenheit, arbeidshukommelse og kognitiv kontroll/fleksibilitet

Question 20

To hovudtilnærmingar på korleis søvndeprivasjon påverkar kognitive testar

Answer 20

• Generelle effektar= Årvåkenheit og merksemd
• Selektive effektar= hjernestruktur og funksjonar

Question 21

Nevropsykolgoiske testar

Answer 21

Brukt for å undersøkje kognitiv svikt som hjerneskader, sjukdom og alderdom og i seinare tid effektar av søvndeprivasjon

Psykometriske krav

Testsituasjon er og viktig å ta hensyn til

Question 22

Psykomotor vigliance Test (PVT)

Answer 22

Målar vedvarande merksemd, bruk av enkelt RT-test (reaksjonstid i millisekund). Tar ca 10 minutt

• Bruk av pc for nøyaktigheit. Testen foregåer slik et det dukkar opp ein raud boks der ein skal trykke so rask som moegeleg når eit tal dukkar opp. Får så vete kor raskt ein var på å trykkje.
• Reakjsontida går ofte ned hos testdeltakarar over tid i testen.
• Stor søvndeprivasjon= dårlegare og dårlegareprestasjon på testen
  -Målar glipper (missar eit stimuli) og flaske startar i tillegg (trykker før stimuli gis)
• Monoton oppgåve som er vanskeleg å prestere bra på over tid.
• Kvinner hsr lengre reaksjonstid spesielt under søvndeprivasjon (pga mestruasjonsykulsen?)

Question 23

Søvndeprivasjon på 24t aka ??? i promille

Answer 23

Promille på 0,8, bilkøyring i Norge har ei grense på 0,2 promille. Bør ein då køyre når ein har vore våken veldig lenge?

Question 24

Working memory scanning test

Answer 24

Kjem eit start signal og ei rekke med ord, så kjem spørsmål, om eit ord og om dette ordet var ein del av rekka med ord. Ja eller nei?

Testar arbeidshukommelsen, innkoding av ord

Question 25

Executive functions

Answer 25

Respons til inhibitering= holde igjen automatiske responar (go/nogo test, fleire signal for go enn for no-go)