Biologiske Rytmar 2

Question 1

Døgnrytmen i hjernen

Answer 1

Suprachiasmatisk nucleus= sjefsklokka= styrar dei andre klokkene i andre organ

Denne delen av hjernen har mykje å seie for reguleringa av døgnrytmen

Question 2

SCN-lesjon

Answer 2

I 1990 blei det gjort eit transplantasjonsforsøk av SCN på mus

Mottakardyra fekk den frittløpande rytmrn til donordyret (20t fekk 24t, og 24t fekk 20)= såg endring i døgnrytmen

Question 3

Lys

Answer 3

Elektromagnetisk stråling i spektrum av bølgelenger korte og lange. Jo kortare bølge, jo meir energi har lyset.

Infraraudt-ultrafiolett
Den aller viktigaste zeitgeberen

Question 4

Auget

Answer 4

Bakerst i auget finn vi netthinna som fangar opp lys og vidaresender signal til hjernen

Question 5

Auget

Answer 5

Bakerst i auget finn vi netthinna som fangar opp lys og vidaresender signal til hjernen

Stavar og tappar ligg på netthinna og fangar opp ulike typar lys og send info vidare til synsbarken i hjernen

Trudde at stavar og tappar var det som sendte vidare info til SCN, men det var det ikkje. Fortsatt døgnrytme hjå blinde og hjå mus uten stavar og tappar, treng netthinna og auget men ikkje stavar og tappar

Question 6

Melanopsin

Answer 6

Fotopigment (absorbera lys i det blå spekteret)

Først oppdaga i huda på frosk- fann same stoff på netthinna= det ikkje-bildeforma systemet

Question 7

Intrinsically photosensitive retinal ganglion cells

Answer 7

1% inneheld melanopsin, bølgelengder som ikkje
innheld blå bølgelengde tolkast som mørke. Direkte band frå retina til SCN via retina hypothalamus trakt

Question 8

Melanopsin påverkar ei rekke funksjonar

Answer 8

Cirkadisk tilpassing, alertness, stress, apetitt. Søvn og melaonin utskillelse

Question 9

Zeitgebera

Answer 9

Lys, mat, aktivitet, temperatur

Question 10

Mat

Answer 10

Viktig zeitgeber, spesielt for metabolske organ

Question 11

Mat: forsøk på mus

Answer 11

Blei aktive der mat var tilgjengleg tross for egt natt og periode med lite aktivitet i utgongspunktet

Question 12

Aktivitet

Answer 12

Kan indusere faseskift hjå msk, gnagera osv.

Question 13

Døgnrytme gen

Answer 13

Forsking på bananfluge= etter stråling som forskyvde/skada ulike gen= nokon blei atypiske= hadde ikkje døgnrytme lenger

Fann at det va eit PER-gen
Konsekvensane av å tukle med klokkegena er store!

Question 14

Ein transkripsjonell translasjonell feedback loop

Answer 14

Clock+ BMAL1 oppregulerast og gir positiv feedback til PER og CRY og dei oppregulerast. PER og CRY vil då gi negativ feedback til Clock og BMAL1 og dei vil nedregulerast
- negativ feedback avtar