Søvnforstyrrelsar 2 Flashcards
Parasomniar
Uønska fysiske hendingar eller opplevingar som finn stad ved innsovning, under søvn eller under oppvåking av søvn. Hendelsane refelktera aktivering i sentral nervesystemet som overførst til skjelettmuskulatur og det autonome nervesystemet
Hovudinndeling
NREM-parasomniar
- Søvngjengeri
- Nattskrekkanfall
- Søvnrelatert spiseforstyrrelse
REM-parasomniar
- REM-åtferdsforstyrrelse
- Gjentatt isolert søvnparalyse
- Marelittlidelse
Andre parasomniar
- Søvnrelatert enurese
- Eksploderande hodesyndro,
- Søvnrelaterte hallusinasjonar
- Relatert til medisinsk lidelse, substansbruk og upesifisert
NREM-parasomniar= Generelle trekk
A. Gjentatte epiosodar med ufullstendig oppvåking av søvn
B. Upassande eller manglande respons på input frå omgivnadane
C. Begrensa eller ingen assosiert tanke-eller visuell forestillingsverksamheit
D. Delvis eller fullstendig amnesi for episoden
Søvngjengeri: Kriterier, prevalens, årsak
- Dei generell kriteriene for NREM-parasomni er oppfylt.
- Oppvåkingan er assosiert med forflytning og annen kompleks åtferd som finn stad utanfor senga
- 17% av barn, peak 8-12 år. Opptil 4% av vaknse
- Uløysande faktor/årsak= Genetikk, svndeprivasjon, stress, feber, OSAS, full blære, støy/lys, Alkohol? (ulike studier tyder på forskjellege ting)
Søvngjengeri: behandling
- Unngå utløysane faktorar
- Vekking av barn 15-30 min før anfall.
- Medikament= benzodiazepiner, SSRI, trisykliske antidepressivsa og antikolinergika
- Hypnose
- Sikre barnet mot farer/skade under anfall
Nattskrekkanfall: Kriterier, prevalens, årsak
- Dei generelle kriteriene for NREM-parasomniar er oppfylt
- Oppvåking kjenneteikn av plutseleg frykt, som ofte startar med eit skrik
- Intens frykt kjenneteikna av høg autonom aktivering (høg puls, respirasjon, auka svette, pupilleutvidelse)
- Mellom 1%-6,5% hjå barn. Peak 4-12 år
- Årsak= genetikk, søvndeprivasjon, stress,feber, OSAS, full blære, støy/lys. Alkohol?
Nattskrekkanfall: Behandling
- Unngå utløysande faktorar
- Vekking av barnet 15-30 min før anfall
- Medikament= benzodiazepiner, SSRI, trisykliske antidepressivsa og antikolinergika
- Hypnose
- Sikre barnet mot farar/skade under anfall
Søvnrelatert spiseforstyrrelse: Kriterier, Prevalens
- Dei generelle kriteriene for NREM-parasomniar er oppfylt
- Gentatte episodar med dysfunksjonell eting som finn stad i fm aktivering under hovudsøvnperioden.
- Heilt eller delvsi tap av bevisshtiet under spiseepisoden, svekka påfølgande hukommelse for hendelsen
- Minst ein av føgande er assosiert med spiseåtferda=
1. Konsum av spesiell type mat, kombinasjonar av mat eller uspiseleg eller toksiske substansar
2. Søvnrelaterte skada eller potensiell skadeleg åtferd under jakt på eller tilbredelse av mat
3. Negative helsekonskvensar pga gjentatt nattleg eting
5% i uselekterte utvalg, oftere hjå kvinner
Søvnrelatert spiseforstyrrelse: Behandling
SSRI-preparatet setralin og antiepileptikumet topiramat
REM-søvn parasomniar
Parasomniar som er relatert til/skjer under REM-søvn
REM-søvn åtferdsforstyrrelsar: Kriterier, Prevalens, Årsak
- Gjentatte episodar med søvnrelaert vokalisering og/eller kompleks motorisk åtferd. PSG viser at åtferden skjer under REM-søvn eller dette antas å skje under REM ut frå anamnese (sjukdomshistorie). i tillegg til REM-søvn utan atoni (definisjon= manglande muskelspenning)
- Årsak= degenerative prosessar i pons-knytt til områder som er viktig for aktiv motorisk inhibisjon. Troleg første teikn på degenerativ nevrologisk lidelse
- 0,5% i den eldre befolking (ofte assosiert med mannleg kjønn over 50 år, 1/3 av pasientar med Parkinson har det. Demens med lewy bodies. Og kan utløysast av medikament som t.d SSRI)
REM-søvn åtferdsforstyrrelse: Behandling
- Klonazepam (0,5-1 mg) (er ein benzodiazepin)
- Melatonin 3-12 mg
- Kan og vurdere dopaminagonistar og benzodiazepiner som t.d. zopiklone
Gjentatt isolert søvnparalyse: Kriterier
A. Pasienten klagar over manglande evne til å bevege kroppen og ekstermitetene ved innsovning (hypnagog søvnparalyse) eller ved oppvåking frå søvn (hypnopomp søvnparalyse)
B. Kvar episode varer frå nokon sekund opptil eit par minutt
C. Lidelsen forårsakar klinisk signifikant ubehag, inkl redsel med innsovning eller frykt for å sove
Gjentatt isolert søvnparalyse: Prevalens, Kjenneteikn og Behandling
0,8% opplev det minst ein gong i veka
1,4% minst ein gong i månaden og 7,6% minst ein gong i livet
Anfall kan utløysast av søvndeprivasjon, stress, ryggleie og aksiolytika (angstdempande medisin)
Ikkje assosiert med komplikasjonar
25-75% har medføgande søvnrelaterte hallusinasjonar
Behandling= evt. REm-undertrykkande antidepressiva som t.d klomipramin
Marerittlidelse: Kriterier
A. Gje ntatte episodar med lange, dysforiske draumar som huskast godt og som vanlegvis involvera innhold knytt til truslar mot overlevelse, sikkerheit eller fysisk integirtet
B. Full bevisstheit ved oppvåking
C.Drømmeerfaringa eller søvnfortyrrelse medfører klinisk signifikant ubehag eller svekkelse sosalt, yrkesmessig elle andre typar fungering
- Motstang til å sove
-Dysfori
-Dagtidssøvnigheit
-Kognitiv svekkesle ifht konsetrasjon, hukommelse osv
Marerittlidesle: Prevalens
Overhyppigheit hja barn, kvinner og i kliniske populasjonar. Kan triggast av ein del medikament som t.d amfetamin, antidepressiv, benzodiazepiner, alkohol og betablokkera
Marelittlidelse: Behandling
- Eksponeringstrening= skrive ned detaljar/lese inn på band, eksponere gjennom forestillingøvingar
- Positive forestillingsøvingar= øve generelt på positive forestillingar, skrive så ned om eit mareritt og forestill deg den omskrevne draumen. Dertetter gjere dette mentalt. Øver 5-20 min pr dag, maks 2 nye drumar pr veke
- Medikament (primært PSTD-relatert marerittlidelse) = prazosin
Nylege studiar visst at positvie forestillingsøvingar har like bra effekt som prazosin
Andre parasomniar
Eksploderande hodesyndrom
Søvnrelaterte hallusinasjonar
Søvnrelatert enurese
Eksploderande hodesyndrom
- Klage over pluttseleg lyd eller følelse av ein eksplosjon i hovudet i overgangne mellom søvn og våkenheit, og ved oppvåking om natta
- Pasienten opplev brå oppvåking ved hendelse, ofte ledsaka av frykt
- Hendelsen er ikkje assosiert med smerte
- Hyppigare hos kvinner enn menn. Muleg stress og angst er utløysarar.
- Ikkje assosiert med nevrodegenerative lidelsar
-Veit veldig lite om patofysiologi
Behandling= info verkar beroligande og/ eller klomipramin og topiramat
Søvnrelaterte hallusinasjonar
Kriterier
- Gjentatte hallusinasjonar oppleve like før innsovning eller ved oppvålking om natta eller morgonen
- Hallusinasjonar er primært visuelle
Andre kjenneteikn - Nokon av hallusinasjonane kan vere meget komplekse og skremmande.
- Forsvinn ofte med auka belysing
- Kan utløysast av betablokkera og zolpidem
Behandling=beroligande info. muleg SSRI og trisykliske antidepressiva kan ha effekt
Søvnrelatert enurese
Kriterier
- Over 5 år
- Vart i 3mnd
- Pasienten opplev gjentatt ufrivillig vatnlating under søvn, minst 2 gongar pr veke
- Pasienten har aldri vore tørr (primær form), har vore tørr i 6mnd (sekundær form)
Årsak
- Kan vere at pasientar har vanskar med å våkne frå søvn (primær form)
- Høg nattleg urinproduksjon kan skuldast for lite antidiretisk hormon
- Overaktiv blære
Behandling= syntetisk antidiuretisk hormon og/eller fuktigheitsalarm i underbusa som reagera på væsje= ein vil då lære at ein skal våkne til full blære
Evt. antikolinergika og antidepressiva
Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelsar
Karakteriserast ved forholdvis enkle og vanlegvis stereotype bevegelsar som forstyrrar søvnene
- Urolige bein “restless legs”
- Periodiske beinbevegelsar under søvn
- Søvnrelaterte leggkrampesymptomer
- Søvnrelatert bruksisme
- Søvnrelatert rytmisk bevegelseslidelse
- Godarta søvnmyokloni hos spedbarn
- Propiospinal myokloni ved innsovning
Urolige bein “restless legs”: Kriterier
A. Føler behov for å bevege beina, vanlegvis ledsaga eller forårsaka av ubehagelege sansefornemmelsar i beina
- Begynner eller forverrast i periodar med kvile eller inaktivitet
- Ubehaget blir heilt eller ddelvis vekke ved bevegelse som strekking/gåing
- Behovet for å bevege beina eller dei ubehagelege sansefornemmeslane forekommer utelukkande eller primært om kvelden/natta
B. Kan ikkje forklarast av andre lidelsar
C. Symptoma forårsaka bekrymign, ubehag, søvnforstyrrelse eller svekka fungering
Urolige bein “restless legs”: Prevalens og årsak
14,3% i Norge. Færre yngre enn eldre, flest kvinner. Forbunde med insomni og periodisk forbevegelsar
Jernmangel, magnesiummangel, dopaminerg forstyrrelsar
Urolige bein “restless legs”: Behandling
- God søvnhygiene (trening, kompresjonsstrømoar, akupunktur kan hjelpe)
- Jerntilskot dersom mangel
- Evt. mangesium tilskot
Ved kronisk restless legs=dopaminagonistar og anikonvulsiva
Periodiske beinbevegelsar under søvn (PLMD): Kriterier
- PSC vise stereotype gjentatte forbevegelsar
Varer mellom 0,5-10 sek i ein sekvens på 4 eller fleire bevegelsar separert ved eit intervall på meir enn 5 sek og mindre enn 90 sek der amplituden er 8 uV - PLMS-indeks skal vere høgare enn 5pr time hjå barn og 15 hjå vaksne
- Klage over søvnforstyrrelse eller svekkelse i fungering
Forekommer ofte samtidig med restless legs (RLS), søvnapne og narkolepsi
Periodiske beinbevegelsar under søvn (PLMD): Prevalens, Årsak, Behandling
ca 45% av eldre over 65 har 5 PLMS eller meir pr time søvn
Prevalens i allmennbefolking= 7,6% som har meir eller lik 15 PLMS pr time søvn
Årsak= dopaminerg forstyrrelse. Kan forverrast av antidopaminerge midler, SSRI, jernmangel og trisykliske medikament
Behandling= evt jerntilskot dersom mangel, evt same behandling som mot RLS og muleg rotigotin kan brukast
Søvnrelaterte leggkrampesymptom
- Krampar i beine som gir smterte, blir som regel betre ved strekking
- Svært høg prevalens hjå eldre. SJåast hos ca 40% av gravide
- Årsak= Forkortning av musklar og sener. Kan utløysast av p-piller, dehydrering, elektrolyttforstyrrelsar, endokrien og nevromuskulær lidelsar
- Behandling= Tidlegare behandla med kinin men no omdiskutert pga bivirkingar. Tøying og strekking skal hjelpe, magnesiumtilskot og kalsiumantagonistar og B-vitaminkompleks
Søvnrelatert bruksisme
Tanngnissing eller samanbiting under søvn
Tannslitasje og/eller smerter og trettheit i kjevemuskulatur og/ eller hodepine og/eller kjevelåsing ved oppvåking
Høg prevalens hjå yngre, 14-20% hjå barn, 13% yngre vaksne, 3% hjå 60+
Årsak= stress og angst, muleg hyperreaksjon på microarousals
Behandling= bittskinne, kjeveframskyvande munnstykke, klonidin (migrenemiddel), buspiron (angstdempande), avspenning/hypnose, botok
Søvnrelatert rytmisk bevegelseslidelse (primært hjå barn)
- Pasienten utfører repeterte, stereotype og rytmiske bevegelsesforstyrrelsr som involvera store muskelgruppe. Bevegelsane finn i hovudska stad under søvn, nær naps eller leggetid, eller når personen er søvnig
Fører til= fostyrra normal søvn, svekka dagtidsfungering eller gir skade
Høg prevalens hjå spedbarn 59% hjå 9 mnd, 33% 18 mnd og 5% hjå 5-åringar. Årsak er forbunde med sjølvstimulering som etterliknar byssing mest i våken tilstand og stadie 1 og 2
Meget sjeldan hjå vaksne
Behandling= Klonazepam, antidepressiva eller beroligelse, skadeforebyggande
Godarta søvnmyokloni hjå spedbarn
Kriterier:
- Gjentatte muskelrykningar som involvera, lemmene, torso eller heile kroppen
- Finn stad frå fødsel til 6mnd
- Finnstad berre under søvn
- Bevegelsaen stoppar når barnet vekkast
- Ikkje betre forkalaring av andre søvnlidelsar
Prevalens= lav 0,8-3% pr 1000 barn
Ukjent årsak, men mogeleg konsekvens av opiatabstinens
Propriospinal myokloni ved innsovning
Kriterier= Pasienten klagar over plutseleg rykinga, primært av mage, torso og nakke. Finn stad ved avslappa våkeheit/døsigheit under innsovning. Rykningane forsvinn ved mental aktivering og etabelert søvn. Rykingane gir innsovningsvanskar
Årsaker= Muligens skade i ryggrad, nokon infeksjonar, reumatisk lidelsar, brystkreft, mange ideopatiske tilfeller
Behandling= Usikker effekt men benzodiazepiner, butox, valproinsyre eller zonizamid
Søvn og depresjon
- Ca 75% sliter med søvnvanskar.
- Pasientane går fortare inn i REM-søvn (latens), men antidepressiva vil normalt undertrykk REM-søvn
- Redusert djup søvn
- Søvndeprivasjon gir rask innsetting av antidepressiv effekt. Tilbakefall ved søvn
- Hjå yngre deprimerte = innsovningsvanskar
- Hjå eldre deprimerte = hyppige oppvåkingar
Søvn og bipolar lidesle
- Manisk fase kan ofte utløysast av lite/dårleg søvn
- I depressiv fase= lengre søvn, dagtidssøvnigheit, søvn som hos deprimerte
- I mellomfasar= lengre søvnlatens, oppvåkingar innimellom søvnen og variabilitet i søvn-våkenheitsvariablar samanlikna me dkontrollgrupper
Søvn og generalisert angstlidelse
- Eksessiv bekrymring
- Nokon meinar lidelsen overlappar med insomni (pga høg måling av nevrotisisme hjå personar med insomni)
- PSG viser = kortare søvntid, meir oppvåkingstid, lavare søvneffektivtet
Søvn og posttraumatisk stresslidelse
- Gjenopplevelse, unngåelse og auka aktivering etter traumer.
- Mange pasientar har insomni og marerittlidelse
- Behandlast med t.d antidepressiva
Søvn og panikklidelse
- Ein gode del (50%) har ahtt nattlige panikkanfall.
- Oppstår ofte når pasienten går frå stadie 2-3 (til djup søvn)
- Oppstår av og til ved innsovning
- Muleg pasientane er hypersensitive for små endringar i CO2-nivå
Søvn og schizofreni
- Vrangforestillingar, hallusinasjonar, disorganisert tale og åtferd, negative symptom (sosial tilbaketrekning)
- 30- 80% har søvnvanskar
- Klagar ofte over insomni
- Lenger innsovningstid, søvneffektivitetet er lav og total våkentid er høgare hjå
Søvn og demens
- Mest søvnvanskar hjå dei med Lewy legemer og parkinson
- Alzheimers= Meir søvn på dagitd, mindre om natta
- Demens med Lewy legemer= ofte søvn på dagtid og REM-søvnåtferdsforstyrrelse og forstyrra nattesøvn
- Parkinson= ofte REM-søvnåtferdsforstyrrelse
- Frontotemporal demens= redusert søvneffektivtiet og søvnlengde
Søvn og alkoholisme
- Mange klagar over insomno
- Alkohol gir REm-rebound og auka sympatisk aktivering.
- Når abstinens: kort søvntid, lang innsovningstid og lange oppvåkingar, kort REM-latens og auka REM-tettheit
Søvn og opiatavhengigheit
Ved seporering oppstår massive søvproblem grunna auka aktivering i hjernens våkenheitssystem
Medikamenter og søvn
Agonistar= stoff som aukar tilgjengelegheita/effekt av ein nevrotransmittor
Antagonistar= stoff som hemmar tilgjengelegheita/effekt av ein nevrotransmittor
Eksitatoriske og
inhibitoriske nevrotransmittorar
- Auka/hemma produksjon/utslepp av transmitter
- Hemme eller fremme reopptak av transmittor
- Hemme eller fremme nedbryting av transmittor
- Direkte aktivere reseptorar eller blokkere reseptorar
Hypnotika
- Søvninduserande verknad
- Benzodiazepiner og Z-preparater (zopiklone go zolpidem)
-Verkar på GABA-A reseptoren (generell inhibitorisk nevrotransmittor)= redusera mengda GABA som må til for å opne klor-ion kanalar (hyperpolarisering av cella) - Kan gi tolerande, abstinenssymptom og avhengigheit
Antihistamin
Hemma våkenheitsystema i nucleus tuberomammiliaris
- Verkar som antagonist på H1-resptorar
Urte/plante medisin
- Vendelrot= Kan ha mogeleg effekt ved milde søvnproblem. Hemmar truleg ezymatisk nedbryting av GABA i synapsane
- Pasjonsblomst= Innheld truleg GABA
Melatonin
Kort halveringstid 30-60 min
Finnes og i depotform= lenger verknadstid (3,5t-4 havleringstid)
Verkar på døgnrytmeregulering
Kan verke positivt på insomni ved lan egenproduksjon av melatonin slik som hos eldre og for barn med utviklingsforstyrrelsar som autisme og ADHD
Orexin-antagonist
Suvorexant= blokkera orexin (hypokretin)-reseptor type 1 og 2. Ganske nytt og godkjent i USA i 2014. Halveringstid ca 12t
Antidepressiva
Dei fleste er serotonin og/eller noradrenalin-agonistar
Dei har som regel og nokon antagonistiske effekter (som kan gi dagtrøttheit) på t.d. histamin reseptorar og acetylkolin
Antipsykotiske midler
Verksr ofte antagonistisk på ulike reseptorar som histamin og D2 og vil derfor ofte fremme søvn.
Våkenheitsstimulerande midler
- Koffein= verka som adenosin-antagonist (halverignstid på 3-6t)
- Amfetamin og amfetaminderivater= verkar som dopaminagonist. Redusera djupsøvn og REM. Rebound i søvnmegnde og REM ved sponering (avslutta behandling)
- Modafinil= dopamin-reopptakhemmar. Verkar også på noradrenalin og seratonin. Påverkar søvnarkitekturen lite og gir lite rebound
Andre stoff
- Natriumoksybat
- Alkohol
- Opiater
- Ecstacy
- Cannabis
