Kronoterapi Flashcards
Kronoterapi
Bruk av biologiske rytmat ved behandling av psykiske lidelsar. Lys og mørke på riktig tid.
Farmakologisk
gi medisin på bestemte tider av døgnet (som det å følge rymen til mmatabolske prosessar) av ein sjukdom/lidelse kan bidra til å forsterke effekten og redusere bivirkingar
+ gi medisin knytt opp mot regulering av klokkegener
Ikkje-farmakologisk
lys, fysisk akitivitet, matinntak, søvn-søvndeprivasjon
Psykiske lidelsar
=endringar i tankar, følelsar og/eller åtferd som fører til ubehag og påverkar livskvalitet
- Medfører ofte nedsatt funkjsonsevne i arbeid, familie eller omgang med andre
- 15-20% har ein psykisk lidelse til einkvar tid
- Halvparten av nordmenn vil få ein psykisk lidelse ila livet
- Angst og depresjon= vanleg
Søvn og emosjonar
Søvnrestriksjon/deprivasjon = fleire negative følelsar (sinne,aspentheit, frykt, osv.). Mange studier har observert reduksjon i positive emosjonar. MEN andre har observert midlertidig auking i positive emosjonar/forbetring ved depresjon
Emosjonsregulering
- Emosjonell reakitivitet= grad av emosjonell respons, intensitet, frekvens, sensitivitet (threshold går ned), autonom reaktivitet, respons til utfordrande situasjonar. Skille mellom stimuli av ulik verdi og intensitet = belønningsverdig, dopaminsensitivitet (skal mindre til for at du blir glad?)
- Vurdere, skille mellom og uttrykke følelsar ansiktsuttrykk ofte feiltolka mot det negative, dårlegare evne til å tolke følelsar, etter 4t søvn ei natt: mindre uttrykk for følelser med ansikt og stemme, interpersonlege konflikter/dårlegare sosial funksjon
Gjensidig påverking: søvn = emosjonar - Emosjonelt stress på dagtid endrar REM-søvn
Korleis lys kan brukast i behandling
- Suprachiasmatisk nucelus i hypothalamus har ein eigen rytme på 24t og det er ein feedback loop som «går av seg sjølv: transkripsjonell-translasjonell feedback loop
- Auget avgjerande for vår synkronisering med jordas 24t rytme natt/dag rytme
o Lyset reff netthinna som innheld fleire celler som sender vidare infor via den optisk nerven informasjon til SCN via netinohypothalamic tract - Ikkje visuell funksjonar: retinal ganglion cells utskiller fotopigmentet melanopsin
- Lysets betduning på søvnintensitet, varigheit, bølgelengde, tidspunkt (morgen/kveld), oppgåve (døgnrytme/aktivering), lys-historie, alder
Lys som behandling: døgnrytmeforstyrrelsar, demens, psykiske lidelsar, natt/skiftarbeid
- Arv og miljøfaktoren er viktig
- Kronoterapi oppstod på 80-talet etter studie på seasonal affective disorder vinterdepresjon. Flest unge mennesker og kvinner, 3-9% avhengig av breddegrad, depressive symptom oktober-mars
- Sydenturar kan hjelpe (pga lyset og varmen)
- Lysbehandling (kommersielt tilgjengelege kasse)= 14 daga med 30-45 min eksponering v/10 000 lux, vnalegvis om morningen (viktig å sjekke søvnmønster/døgnrytme pga viktigheita av nadir). Lite biverknadar men kan føre til irritasjon i augene og hypomani/mani
- Sjukehustid 2,6 daga kortare liffetid i solfylte rom (alvoreleg og gjentakande depreson, 1996)
Søvn i behandling av psykiske lidelsar
- Depresjon= symptom inkludera humør, men og kognisjon, tankeinnhald, åtferd og energinivå
- Alvorleg depresjon = 93% hadde insomni, 15-35% hadde hypersomni. Ved insomni aukar og sjansen for depresjon og tilbakefall.
- Innsovningsvanskar (forlenga søvnlatens), forkorta REM-latens, auka mengde REM-søvn, auka REM-trøttheit, redusert mengde djup søvn
- Søvndeprivasjon som behandling ved alvorleg depresjon kan ha kortsiktig effekt, nokon respondera betre enn andre, lys i tillegg kan i endå betre effekt
Studie på pasientar med demens
Ein studie hadde sterke lys i taket som var blå elelr raude alt etter tid på døgnet (lysterapi). Funn= midtvinters var det signifikant reduksjon i depresjon samanlikna med dei som ikkje hadde lysterapi (dette v ar ei gruppe som er veldig sjuke i utgongspunktet) imponerande resultat
- For mykje lys kan trigge mani (kjenneteiknast ved impulsivitet, auka energi og aktivitet, oppstemtheit, irritabilitet for andre treigheit, auka taletrang, sjølvfølelse, appetitt og seksual lyst)
Bipolare pasientar
har arytmisk døgnrytme-system. Under episodar når dei er sjuke. Fleire episofar ved vår-haustjevndøgn, superfølsomheit for lys, sein kronotype. Behandling= blåblokkesolbriller aka mindre lyseksponering pasientar rapporterte at dei følte seg rolegare, mindre trigga og meir tilfreds med deira tilstand når dei forsøkte å bruke slike briller. (mørketerapi= positiv effekt ifølge ein studie)
Kunstig belysning- eit folkehelse problem
Studie tok med seg ein gjeng med folk ut i skogen = hadde større effekt av lys/mørke som finns naturleg, vart trøttare før og la seg før
Astma
risikoen for anfall 70 gongar høgare på natta (ca kl.04-05) enn på kvelden
Slag
høgast forekomst dei to første timane etter oppvåking
Kreft
biologiske rytmar hos normale celler og kreftceller er forskjellege
