Biologiske Rytmar 1

Question 1

Kva nisjer er det snakk mtp døgnrytmen hjå dyr?

Answer 1

Temporal nisje (når aktive ila døgnet)
Økologisk nisje (ilufta, på bakken)

Question 2

Hva biologiske rytmar finns?

Answer 2

Cirkacian = 24t
Ultradian= mindre enn 24t
Infradian= meir enn 24t t.d. menstruasjonssyklus

Question 3

Kva rolle har evolusjon spelt?

Answer 3

Sida liv oppstod har døgnrytmen med lys og mørke vore konstant. Livet har altså tilpassa seg denne rytmen for å overleve

Question 4

Innanfor den cirkadiane rytmen, i kva tre grupper kan ein dele inn aktiviteten ila døgnet i?

Answer 4

Dagaktive, nattaktie og krepuskulære artar (aktive ved skumring og soloppgong, katt, bjørn, elg)

Question 5

Korleis er temperatur syklusen til dagaktive dyr?

Answer 5

Høg om dagen lav om natta (nadir= botnpunkt om natta)

Question 6

Korleis er temperatur syklusen til nattaktive dyr?

Answer 6

Høg om natta og lav om dagen

Question 7

Når på døgnet har kortisol sin peak?

Answer 7

Om morningen ca kl 9

Question 8

Melatonin

Answer 8

Skillast ut i mørke og hemmast av lys (blått lys)

Produsert i konglekjertelen

Har antioksiderande og antiflammatoriske eigenskapar

Question 9

Er det kun dagaktive dyr som får skilt ut hormon i mørke?

Answer 9

Nei, både nattaktive og dagaktive dyr får skilt ut melatonin i mørke= altså det er eit døgnrytmeghormon ikkje eit søvnhormon

Question 10

Døgnrytme hjå msk (Dagen)

Answer 10

• våken
• høgt energiforbruk
• spise/drikke åtferd
• aktiv forbrenning
• inntak, prosessering og opptak av næringstoffer.

Question 11

Døgnrytme hjå msk (Natta)

Answer 11

• søvn
• lavt energiforbruk
• lite spise/drikke åtferd
• reperasjon av celler
• fjerning av avfallsstoff
• konsolidering av hukommelse

Question 12

Biologiske rytmar blei først oppdaga i…..

Answer 12

Planta

På 1700-talet blei Mimesoeplanten studert = hadde periodar med opne og lukka blad ila døgnet= døgnrytme

Question 13

Biologiske rytmar er adaptive

Answer 13

Aukar sannsynet for overlevelse og reproduksjon
“Alt til sin tid”

Question 14

To teoriar for korleis døgnrytmen oppstår?

Answer 14

Eksogen
Endogen

Question 15

Eksogen

Answer 15

Av eksternt opphav eller årsak (sollys, sosiale faktorar)

Question 16

Endogen

Answer 16

Av internt opphav eller årsak (klokkegen?)

Question 17

Jurgen Ashhoff (1930-1998)

Answer 17

Tysk lege og biolog, kornologiens far

Ashoffs bunker=når ein fjernar zeitgebere fortsett døgnrytmen å løpe, men den er ikkje lenger synkronisert med den ytre verden

Question 18

Colin Pittendrigh (1918-1996)

Answer 18

Den biologiske klokka sin far

Studerte døgnrytmat i mange forskjellege artar, og noterte ned dei karakteristikkane som dei alle hadde til felels

=Døgnrytmen definerast som ein rytme som har ein periode tilnærma lik jordas rotasjon

Question 19

Døgnrytme sitt opphav

Answer 19

Endogen, som regel sjølv-oppretthaldane, eksistera overalt i levande system, autonom, frittlaupande rytme som er overraskande presis

Question 20

Døgnrytem vokabular

Answer 20

Cirkadian periode=tida det tar å fullføre ein syklus (svinging) ofte litt over 24t

Mesor= gjennomsnitt av alle verdiar innen ein periode

Cirkadian fase= tidspunktet for ein bestemt hendelse under ein cirkadian syklus

Onset= når på døgnet ein rytme begynn å stige
Acrofase= døgnrytmen sitt topppunkt
Nadir= døgnrytmen sitt botnpunkt (som regel 1-2t før spontan oppvåking) = vanskelegast for å halde seg våken

Question 21

Området i hjernen som har generera døgnrytmen

Answer 21

Suprachiasmatisk nucleus (SCN) = dirigenten for andre organ sin døgnrytme

Question 22

Påverkar SCN

Answer 22

Melatonin og lys

Question 23

Mange av kroppens funksjonar har ein døgnrytme

Answer 23

Kroppstemperatur, aktiveringsnivå, utskilling av hormon som t.d kortisol og melatonin, magesyreproduksjon

Question 24

Aktigraf

Answer 24

Enklaste måte å måle aktivitet

Målar bevegelse og lysnivå= kan sei noko om når du søv og kor lenge

Question 25

Måle døgnrytmen indre mekanismar

Answer 25

Kroppstemperatur og melatonin-nivå ved “contant routine” utan zeitgebera

Question 26

Endringar i døgnrytmen gjennom livet

Answer 26

Nyfødt= har ikkje tydeleg difinert døgnrytme endå, søv mykje ila døgnet

Ungdom= forsinka døgnrytme blir litt meir B-msk

Vaksen= stort sett stabil og konstant i rytmen

Eldre= søv meir igjen når vi blir eldre

Question 27

Individuelle forskjellar

Answer 27

Tidleg kronotype (Morgenfugl, A-msk)= foretrekk å stå opp tidleg og legg seg tidleg, kortare frittløpande rytme

Sein kronotype (nattugle, B-msk)= foretrekk å stå opp seint og legge seg seint, lenger frittløpande rytme