Døgnrytmeforstyrrelsar: Jetlag og Skiftarbeid Flashcards
Døgnrytmeforstyrrelsar
- Endringar i det endogene døgnrytmereguleringssystemet
- misforhold mellom den endogene døgnrytmen og ytre faktorar som regulera tidspunktet for og varigheita av søvnen.
- lett å forsinke døgnrytmen, vanskeleg å framskyve den
Estimering av døgnrytme i klinisk praksis
- tar i utgangspunkt i nadir, normalt sett er søvnen plassert frå ca 6t før nadir til 2t etter nadir. Nadir kan derfor estimere til tidspunktet 2t før spontan oppvåking
- Forstyrrelsen leder til søvnløshet og/eller eksessiv søvnighet på dagtid
- Søvnforstyrrelsen innvirker negativt på sosial, yrkesmessig eller andre typer fungering
- melatonin og lysbehandling ved døgnrytmeforstyrrelsar
Forsinka søvnfaselidelse
Det er en forsinkelse av fasen for hovedsøvnsperioden i forhold til de ønskede tidspunkt for søvn og oppvåkning, vist ved en kronisk eller tilbakevendende manglende evne til å sovne inn på passende tidspunkt sammen med manglende evne til å våkne på ønsket og sosialt akseptabelt tidspunkt. Symptom minst 3mnd Forskjelleg frå å vere ekstremt B-menneske, kan vere på grunn av skiftarbeid, sosiale faktorar, og for sein lyseksponering eller biologiske faktorar som faseforsinkelse i puberteten, nedsatt effekt av homeostatisk søvnfaktor og lang endogen cirkadian periode. Prevalens: 0,13-7%
Fremskyvd søvnfaselidelse
Det er en fremskyndelse av fasen for hovedsøvnperioden i forhold til de ønskede tidspunkt for søvn og oppvåkning, vist ved en kronisk eller tilbakevendende manglende evne til å holde seg våken til et passende leggetidspunkt sammen med manglende evne til å holde seg sovende til et sosialt akseptabelt tidspunkt. Symptom minst 3mnd. Sjeldnare enn forsinka, kan vere vanleg å få ved alder, evidens for arveleg disposisjon. Behandles med lyseksponering om kvelden. Melatonin om morgenen anbefales normalt ikke da det kan gi døsigheit.
Irregulær søvn-våkeheitsrytme lidelse
Klage over kronisk irregulær søvn og våkenshetsperioder Gjennom hele døgnet med insomisymptom når en ønsker å sove og eller/ søvnighet/døsingom dagen. Symptom minst 3mnd. Behandling= gi aktivering ila dagen, lys eksponering, melatinin om kvelden (zeitgebere). Kan sees hos mentalt retarderte, institusjonaliserte eldre eller andre med ekstrem lav eksponering for zeitgebers.
Ikkje 24t- søvnvåeknheitsrytme lidesle
Klage over søvnløshet og/eller søvnighet som alternerer med normale perioder uten symptom, pga misforhold mellom 24 t lys/mørke rytmen og ujustert endogen døgnrytme. Sjeldent, men sees ofte hos blinde som ikke får justert den endogene døgnrytmen vha dagslys. Behandling innebærer normalt adm av melatonin. For eksempel kan en starte adm. om kvelden/ettermiddagen når pasienten er i riktig fase. Symptom minst 3mnd.
Jetlag/tidssoneendringsyndrom
Klage over søvnløshet eller søvnighet forbundet med redusert søvnlengde grunnet rask breddegradsforflytning over minst to tidssoner. Det er svekkelse av dagtidsfungering, generelt ubehag, eller somatiske symptomer som gastrointestinal forstyrrelse innen 1-2 døgn etter reisen.
Lys adm i personens biol kveld gir faseforsinkelse (ønskelig ved reiser vestover). Unngå lys i personens biol morgen. Lys adm i personens biol morgen gir fasefremskyndelse (ønskelig ved reiser østover) NB! Unngå lys i personens biol kveld. En generell anbefaling mtp melatonin er å adm det mellom 2200 og 2400 på den nye destinasjonen. Evt kan lys og melatoninadm mer skreddersydd etter fasereponskurvene i henhold til personens endogene rytme.
Skiftarbeid
innebærer regelmessig arbeid utenom ordinær dagtid, dvs. utenom kl. 07.00 – 17.00 mandag til fredag
Nattarbeid
er definert som arbeid mellom kl. 21.00 og kl 06.00. I 2020 jobbet 32.2% av alle ansatte i Norge utenom ordinær arbeidstid (man-fre 06-18). Omtrent 14.7% jobbet regelmessig eller av og til natt (Statistisk Sentralbyrå, 2021)
Skiftarbeidfase lidelse
Klage over søvnløshet eller søvnighet som forbundet med redusert søvnlengde, p.g.a. en gjentakende arbeidstidsordning som overlapper med den vanlige tiden for søvn. Symptomene må ha vært presentert og vært assosiert med arbeidstidsordningen i minst 3 mnd.
Konsekvensar av nattarbeid
- Søvn
- Jobbytelse/ulykker
- Gastrointestinale plager
- Kardiovaskulære lidelser
- Metabolske prosesser
- Kreft
- Mental helse
- Reproduktiv helse
Umiddelbare konsekvensar av nattarbeid på søvn
- Søvn initieres raskt etter endt nattarbeid
- Hovedsøvnperioden på dagtid er 2-4 timer kortere enn tilsvarende periode om natten. Størstedelen av diskrepansen utgjøres av stadie 2 og REM. Ca. 50% er plaget med prematur oppvåkning.
- Mellom 30 og 50% tar ”ettermiddagsblund” mellom nattskift. Lengden på disse er omvendt proporsjonal med lengden på søvnen etter endt nattskift.
- Avflating av mål på cirkadian rytme
- Quick returns (11t eller mindre mellom kvart skift) = dårlegare ytelse på jobb og ofte for lite søvn
Jobbytelse og ulykker
jobbytelse går ned ved natt og skiftarbedi Chernobyl til dømes skjedde på natta. Menneske er dagaktive dyr som ikkje er skapt for å vere våken på natta dårlegare ytelse
Gastrointestinale plager og skiftarbeid
Overhyppighet av slike plager hos skiftarbeidere; Smerter, Forstoppelse og diarè, Høyere forekomst av magesår, tolvfingertarmsår og reflukslidelse hos skiftarbeidere sammenliknet med dagarbeidere. Høyere forekomst av funksjonelle GI-lidelser (som irritabel tarm) hos skiftarbeidere
Kardiovaskulære lidelsar og skiftarbeid
I alt 34 studier inngikk som omfattet over 2 millioner personar: større risiko, uregelmessige måltid, meir stress
