Smerte, medisinar og søvn Flashcards
Hvorfor er relasjonen mellom søvn og smerter relevant?
- 67 til 90 % av personer med kroniske smerter (smerter 3 mnd) ≥ har søvnproblemer
- Om lag 50 % av personer med insomni har kroniske smerter
- Felles «komorbiditeter» – både fysiske og mentale (diabetes og depresjon) Når disse lidelsene opptrer sammen, har de en forverrende effekt på helse og sosioøkonomisk kostnad for samfunnet
Smerte
- Smertefølelsen er subjektiv
- Smerteopplevelsen avhenger av egenskaper ved personen som oppfatter smerten
- Smerteopplevelsen et resultat av det som utløser smerten, psykiske faktorer, sosiale faktorer, tidligere opplevelser og eksistensielle faktorer
- Kroppen har egne hemmingsmekanismer/forsterkende mekanismer for innkommende smerteimpulser.
Smertefysiologi
- Smertereseptorer og smertebaner= smerteimpulser blir ledet fra periferien til hjernen via spesielle nervebaner. Underveis blir smerteimpulsenen påvirket av transmitterstoffer. I hjernen blir smertene bearbeidet og tolket. De smerteførende fibrene som har myelinlag leder smerteimpulsene raskere enn de som er umyeliniserte
- Myeliniserte smerteførende fibre oppfatter stikkende, sterke og overfladiske smerter som kommer raskt, men som er kortvarige
- Ikke-myeliniserte fibre oppfatter dype, brennende eller borende smerter av mer langvarig karakter
Smerteframkallande stoff
Lokalt på det stedet som er utsatt for et traume, skilles det ut smertefremkallende stoffer. Utskillingen skjer dels i vevscellene, dels i blodkar og dels i smertereseptorene selv. Vevscellene skiller blant annet ut prostaglandiner, hydrogenioer, kaliumioner, frie oksygenradikaler og histamin. Fra blodkarene skilles det ut serotonin og bradykinin. Nerveendene skiller ut substans P.
Kroppsproduserte endogene opioder
endorfiner, enkefaliner, dynorfiner og endomorfiner. Opioidene binder seg til opioidreseptorer og hemmer overføringen av smertestimuli. Slike reseptorer finnes både i hjernen, andre steder i sentralnervesystemet og i perifere synapser. Produksjon av opioider varierer hos en og samme person og fra person til person hvilket kan være en av årsakene til at behovet for analgetika varierer ved sammenlignbare tilstander. Lavt serotoninnivå fører til at smertehemningen reduseres
Ulike typar smerte
- Nociceptive smerter
- Hudsmerter
- Djupe smerte eller viscerale smerter
- Overførte smerter
- Nevropatiske smerter
Nociceptive smerter
Smerter som oppstår ved akutte skader. Kjem av at smertereseptorer blir stimulert av smertefremmende stoffer, høy temperatur eller kraftig trykk
Hudsmerter
Kroppsoverflaten er mest utsatt for ulike sanseinntrykk, og her er også smertereseptorene mest varierte. Brennende, stikkende, klemmende, verkende eller sviende
Djupe smerte eller viscerale smerter
Indre organ har i varierende grad evne til å oppfatte smerte. Dumpe, verkende, borende, gnagende, klemmende, bankende og krampeliknende
Overførte smerter
En smerte som forflyttes til et annet sted en det stedet som er affisert. Ved smertefulle tilstander i indre organer får pasienten ofte smerter for eksempel i et hudparti eller et muskelparti. Overførte smerter kan totalt overskygge smerteimpulsene fra det affiserte organet. Fenomenet har sannsynligvis sammenheng med at smertefibrene fra overfladiske strukturer i et dermatom har felles synapser med smertefibre fra indre organer i ryggmargen. Her ligger fibrene så nærme at noen impulser fortsetter videre i nerver som også formidler impulser fra hudområder.
Nevropatiske smerter
Ved nevropatiske smerter er det en skade i selve sentralnervesystemet. Noen ganger er det en klar årsak til skaden på nerven, andre ganger er det tydelig at pasienten har en nevropatisk smertetilstand uten at en kjenner årsaken til den. Nevropatiske smerter kan oppstå etter skade av nerver etter kirurgiske inngrep, strålebehandling og kroniske inflammatoriske sykdommer.
Trafikkulykker og arbeidsrelaterte skader kan også føre til ødeleggelser av ulike deler av nervesystemet og føre til nevropatiske smerter. Noen ganger er det ikke klare fysiologiske årsaker til smerten. Smertene kan ytre seg forskjellig; fra ubehagelige fornemmelser av prikking og stikking, intense og brennende smerte.
Akutte smerter vs kroniske
Akutte= Akutt smerte er viktig for å gjøre oss i stand til å beskytte oss mot mulige skadelige ting i omgivelsene. Responderer vanligvis godt på smertestillende medisiner. Lineært forhold mellom smerter og søvn akutte smerter fører til søvnforstyrrelse. Har funksjon for oss
Kroniske= Kronisk smerte er på en måte meningsløs, noe som bidrar til at den kan ha store psykiske følger. Mer variabel effekt av smertestillende medisiner. Sirkulært forhold. En natt med dårlig søvn blir etterfulgt av mer variabel smerte og mer smerte dagen etter, som igjen fører til dårligere søvn. Har meir eller mindre ingen funksjon for oss å ha slike typar smerte.
Måling av smerte
Smerte er vasnekelg å måle på grunn av dens subjektive og multi-dimensjonelle natur.
Subjektive mål:
- Visual analogue scale (VAS)= 1-10 skala ofte med ansikt eller farge til
Objektive mål:
- Smertetoleranse = maksimum intensitet av eit smerte-produserande stimulus som eit subjekt er villig til å akseptere i ein gitt situasjon
- Smerteterskel = minimum intensitet av eit stimuli som blir oppfatta som smertefullt= det vi merka
Men helt sentralt: Smerte er en høyst subjektiv erfaring. Bare den som opplever smerten kan vite hvordan den føles, hvor intens den er og hvor lenge den varer. Man kan beskrive smerten med ord…. Noen ganger er smerten åpenbar: et hovent ledd, feilstilling i en knokkel på grunn av brudd. Sterke smerter kan gi rask puls, blekhet og svette. Sentralt at den som uttrykker sine smerter blir trodd.
Demens
Usikre estimater for forekomsten av demens i Norge. Anslagene varierer fra 70 000 til 104 000
Alzheimers Type (AD) (60%)
Vaskulær demens (15-20%) oppstår ofte som følge av hjerneslag
- Svekket hukommelse, især for nyere data
- Svikt av en annen kognitiv funksjon, f.eks. dømmekraft, planlegging,
Mild: Virker inn på evnen til å klare seg i dagliglivet
Moderat: Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre
Alvorlig: Kontinuerlig tilsyn og pleie er nødvendig - Klar bevissthet
- Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd; 1 av følgende:
(1) Emosjonell labilitet (2) Irritabilitet (3) Apati (4) Unyansert sosial atferd - Tilstanden må ha en varighet av 6 måneder
Kognitiv svikt / smerte
Pasienter på sykehjem lider av vedvarende, underdiagnostisert og mangelfullt behandlet smerte. 83 % av sykehjemspasientene opplever regelmessig smerte som fører til inaktivitet, depresjon og redusert livskvalitet. Pasienter uten kognitiv svikt får 3 ganger mer analgetika enn pasienter med demens.
