Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Søvn > Søvn:Artar > Flashcards

Søvn:Artar Flashcards

1
Q

Adaptiv inaktivitet hjå dyr

A

Ein hensiksmessig tilstand for organsimen.

Redusert energiforbruk når aktivitet ikkje er gunstig og effektivitsering av deira våken tid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Tre fysiologiske tilstandar

A

Dvale (torpor), vinterdvale (hibernation) og søvn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Vinterdavle (hibernation)

A

Dyr som lev i tempererte soner som ikkje kan migrere over lange distansar går vinterdvale.

Redusert kroppstemperatur ( heilt ned til -3 grader), energiforbruket sterkt redusert, redusert nevoral aktivitet, sterkt redusert reaktivitet til stimuli

Dyr går i dvale gjennom søvn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Dvale (torpor)

A

Dvale dagleg- redusert reaktivitet til stimuli

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Søvn

A

Aktiv regulert prosess, ikkje det same som å vere bevisstlaus

NREM og REM-søvn

Redusert metabolsk aktivitet, metabolisme og repsons til stimuli frå omgivnadane, reversibel prosess, rask oppvåking ved tilstrekkeleg stimuli

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

For å sovne

A

Må vere behov for søvn (søvntrykk), ingen farer, avslappa og redusert stimuli rundt oss.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Maladaptivt?

A

Er det ikkje farleg å sove?
Fare for å bli drept/spist

Dyr søkjer trygge soveplassar og positurar, men predatorar søv lenger og djupare enn andre dyr

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kvifor søv vi?

A

Synaptisk plastisitet og hukommelsesfunksjonar

Fjerning av giftige stoff og metaboslk avfall

Cellulært vedlikhold

Emosjonell regulering

Metabolske funksjonar og energibalanse

Produksjon av næringsstoff

Immunsystemet og inflammsjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Energisparande prosess

A

Hjerne 2% av vekt, men brukar 20% av energien. Forbruk av energi produsera avfallstoff, når desse hopar seg opp kommunisera hjernecellene dårlegare

Er søvn den pris vi må betale for å lære? ja truleg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Søvn er like viktig som

A

Kosthold og trening, og dei påverkar og kvarandre.

Trening kan gi betre søvn, og beire søvn kan gi betre treningsresultat. Kosthold påverkar og trening og korleis vi søv. Søvn kan og andre vegen påverke kor svoltne vi er og kva vi har lyst på

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Kva fysiologiske prosessar skjer under NREM

A

Temp ned
Blodtrykk ned
Repirasjon ned
Puls ned
Frigjering av homon ned

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Kva fysiologiske prosessar skjer under REM

A

Temp ned og opp
Blodtrykk ned og opp
Repirasjon ned og opp
Puls ned og opp
Frigjering av homon opp

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Respirasjon NREM

A

Langsom, regelmessig, O2 bruk ned, CO2 produskjon ned, CO2 sensivitet ned og setpoint opp

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Respriasjon REM

A

Uregelmessig, apnè periodar opp, CO2 sensitivitet ned, lav O2 og høg CO2 gir oppvåking

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Temperatur NREM

A

Hometatisk regulering (generell reduksjon i kroppstemp under søvn)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Temperatur REM

A

Polikilotermi= temperatur stillast inn etter omgivnadane

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Optimal temp mellom kropp og dyne

A

24-28 grader

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Korleis er søvn regulert

A

Homeostatisk faktor, døgnrytme og åtferd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Homestatisk faktor

A

Auka søvnbehov= søvnigheit. Jo lenger vi e våkne jo større søvnbehov bygg vi opp, men kurven er ikkje like bratt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Døgnrytme

A

Fallande kroppstemepratur= søvnigheit

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Åtferd

A

Deaktiviering= indusera søvn

Kan overstyre både døgnrytme og homeostatisk faktor

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Søvnlengde

A

Avhenger av kor på aktiveringskurven du legg deg

23=8t 03=6,5t 07=4,5t

Vanskeleg å sove på ein stigande kurve

Blir ikkje trøttare jo lenger ein er våken, trøttheit avhenger av aktiveringsrytmen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Lengste våkenheitsperiode

A

Rekord satt i 1965: våken i 264t 12 min

Rebound søvn på 14t

Auking i djup søvn, men lite i totalsøvntid. REM søvn aukar etter den djupe søvnen er “tatt igjen”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Søvndybde

A

Avhenger av kor stort søvntrykk du har

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Spanskesjuka i 1917

A

Sovesjuka= mangel på celler i posterior hypothalamus og midbrain reticular formation

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

To hovudaktiveringssytem indusera våkenheit

A

Monoaminerge= dopamin, seratonin, noradrenalin

Cholinerge= en betegnelse på nervefibre som utløser transmittersubstansen acetylkolin, eller legemiddel som har samme effekt som man oppnår ved tilførsel av acetylkolin.

27
Q

Reidun Ursin

A

Første søvnlaboratorie innan søvn i Norge

28
Q

Orexin

A

Stabilisera våkenaktive system

29
Q

Innsovning

A

GABA, adenosin, glycin og immunsystem markørar som prostagladin D2 og cytokiner

30
Q

Koffein

A

Verkar som antagonist for adenosin

Aka. motverkar binding av adenosin til reseotorar

31
Q

Søvn og våkenheit…

A

Forekommer som eit resultat av sensorisk stimulering og ein konsert av synaptiske kontaktar mellom nevron i mange system

32
Q

Søvn hjå ulike artar er modifisert av?

A

Miljøfaktorar= unikheit innan søvnmengde, søvnakritektur og døgnrytme i søvn og våkenheit

Viktig å studere i deira naturlege habitat og ikkje i fangenskap

33
Q

Når det ikkje er mogeleg å måle nevral aktivitet i form av= EEG, EMG, EOG aka PSG så måler man..

A
  • Sleep like states
  • Redusert aktivitet
  • Respons til stimuli frå omgivnadane
34
Q

Åtferdskriterie for søvn

A
  • Besteme periodar med inaktivitet i laupet av dagen
  • Bestemt kvilestad og åtferdsspesifikk positur
  • Auka terskel for aktivering
  • Homeostatisk regulering
35
Q

Eincella organismar

A

Ikkje bevis, men fleire artar viser døgnrytme i aktivitet t.d. Plankton

36
Q

Insekt

A

Ca 700.000 artar. Søvn studert hjå nokon få

Fleire artar viser kvileåtferd med auka terksel for aktivering, og ein døgnrytmevariasjon (Bier, Skorpoin, Kakelakkar, Bananfluge søv 157 minutt om gongen med bestem kvilestad)

37
Q

Fisk

A

Over 30.000 artar. Søvn/kvileåtferd studert hjå ca 10, laboratoriestudie

38
Q

Zebrafisk

A
  • Døgnvariasjon i aktivitet og reaktivitet til stimuli (dagaktive)
  • Ein finn typisk søvnpositur hjå zebrafisk larvar (flyter med hovudet ned eller ligg roleg horisonalt ved botnen)
  • Dersom deprivert for kvile= redusert reakivitet til stimuli
  • Melatonin indusera søvnigheit slik som hos andre dagaktive artar, men hypokretin/orexin mangel gir ikkje søvnigheit slik som hos pattedyr
39
Q

Abbor, gullfisk

A

Auka kvile etter deprivasjon som indikera homeostatisk regulering
Har døgnrytmevariasjon i aktivite tog aktivering med lys= kviledeprivasjon

40
Q

Amfibiar

A

Ladnlevande virveldyr, har utvikling i vant, over 6000 artar og søvn studert hjå nokon få

41
Q

Oksefrosk

A
  • Døgnvariasjon i aktivitet (dagaktive)
  • Reaktivitet til stimuli høgare under periodar med kvile (kanskje på grunn av stor fare og er det då søvn?)
  • Hjerneaktivitet langsommare under kvile
42
Q

Trefrosk

A
  • Søv, men har ikkje REM
  • Hjerneaktivitet langsommare under kvile
43
Q

Krypdyr

A

Over 8000 artar, få studert, Manglande bevis på at dei har REM-søvn

Nokon studier hevdar dei har REM-søvn utan augebevegelsar og muskeltonus, men vanskeleg å skilje frå søvn då

44
Q

Carolinaskilpadde

A
  • Har N-REM søvn, men ikkje REM
  • Kvileåtrferd assosiert med redusert respons til stimuli
  • Generelt redusert hjerneaktivitiet
45
Q

Australsk øgle

A

Teikn til REM-søvn

46
Q

Krokodiller

A
  • Teikn til både NREM og REM
  • Unihemisfærisk søvn (kan sove med ein hjernehalvdel om gongen)
  • Søv då med eit auge opent slik at den kan oppdage fare, mat? Er jo ein predator
  • Ser på mennesker heller enn andre krokodiller som kan indikere at dei ser etter mat
  • Hadde mest unihemisfærisk søvn når msk var i nærheita
47
Q

Fuglar

A

Over 10.000 artar, Søvn studert hjå nokon få,

Nokon studier viser at dei har både NREM og REM og at REM spøvnperiodane er kortare enn hjå pattedyr, andre studier er usikre om fuglar har REM-søvn

Stabil døgnrytme

Stort sett dagaktive, men nokon nattaktive artar

48
Q

Fulgar migrera

A

Døgnrytmen endrast, flyr om natta, men fortsatt aktive ila dagen, dramatisk reduksjon i søvnmengde 75%, men det påverkar ikkje prestasjon

Bevis for at fuglar søv mens dei flyr= Fregattfuglar flyr over sjøen i opptil 10 daga, søv unihemisfærisk eller med begge, fortsatt mykje mindre søvn enn på land

49
Q

Stær

A

Studie i fangeskap= Dagaktive, mest NREM, veldig lite REM 1-2%, viser homeostatisk søvnegulering etter søvndeprivasjon

Studie i semi-naturalistisk habitat= sesongvariasjon i søvnlegnde og søvn homeostase

Vinteren= 5t meir NREM
Sommare= Tar kortare tid å redusere søvntrykket

50
Q

Kvitkinngås

A

Mest NREM, 11% REM, sesongvariasjon i søvnlengde, homeostatisk regulering. Vinteren= 1,5 t lenger søvn og meir tydeleg døgnrytme

Påverkast av månefase (2t mindre søvn ved fullmåne)

51
Q

Pattedyr

A

Ca 4000 artar, søvn studert hos ca 10, men i fangenskap

Forskjellar mellom land-og sjøpattedyr

52
Q

Monotremer

A

Pattedyr som legg egg= Platypus viser teikn til NREM og REM og rytmisk aktivitet som augebevegelsar og rykningar i muskulatur

53
Q

Landpattedyr

A

Rotter, mus, kattar, elefantar osv.

Har NREM og REM. Alle artar som har blitt studert har REM

54
Q

Rotter og mus

A

Nattakative, polyfasisk søvn (søv mykje totalt)
Like fysiologisk som msk
Homeostatisk regulering
Bruk mykje i forsking

55
Q

Kattar

A

Polyfasisk søvn 12-16t ila døgnet

56
Q

Den store brune flaggermusa

A

Aktive frå solnegong til tidleg kveld. Våken ca 4t kvar dag synkronisert med når flugene er aktive. Søv generelt masse, men store artsforskjellar

57
Q

Giraff

A
  • Søv liggande og ståande, ca 4,6t søvn pr natt
  • Lite REM-søvn
  • Studert i fangenskap, men store pattedyr migrera ofte over lange avstandar i fleire veker, kor mykje søv dei då?
58
Q

Elefant

A

Feltstudie= ca 2t søvn
Fangenskap= 4-6,5t søvn (13-30 minutt ståande)
Lite REM under liggande positur

59
Q

Dovendyr

A

Langsovera, søv meir i fangenskap enn ute i naturalistiske omgivnadar (15 vs 9).

Har REM

60
Q

Sjøpattedyr

A

Delfinar og sel m.m

61
Q

Delfinar

A

Unihemisfærisk søvn

62
Q

Sel

A

Søv forskjelleg på land og i sjøen
På land= søv som alle andre landpattedyr
I sjøen= unihemisfærisk søvn

63
Q

Fins det samanhengar mellom størrelse på dyr og søvnlengde?

Kva dyregruppe søv lengst?

A

Det er samanheng mellom størrelse på dyr og søvnlegnde hjå planteetarar, men ikkje hjå kjøttetarar og altetande dyr.

Kjøttetarar/predatorar søv lengst og djupast

Total søvnmengde avhenger av miljøfaktorar

64
Q

Lange periodar med søvndeprivasjon påverkar?

A

Kvalrossen og fleire fuglar viser at det ikkje påverkar prestasjonar i særleg grad.

Søvn (13 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions