Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Søvn > Søvnforstyrrelsar 1 > Flashcards

Søvnforstyrrelsar 1 Flashcards

1
Q

Insomni

A

Søvnmangel, vanlegaste

  • Gjentatte vanskar med innsovning
  • Varigheit, konsolidering eller kvalitet av søvnen, som finn stad til tross for tilstrekkeleg med tid og mogelegheit for å sove, og som resultera i ein eller anna form for svekkelse av dagsfungeringa
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Subtypar insomniar

A

Kronisk, kortvarig, og annan insomnilidelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Kronisk insomnilidelse

A

Symptom minst 3 gongar i veka i minst 3 månadar

Symptom:

  • Vanskar med innsovning
  • Vanskar med å oppretthalde søvn
  • Oppvåkningar tidlegare enn ønska
  • Mykje tid i senga uten å sove
  • Vanskar med å sovne utan foreldre/omsorgsgiver (når det gjeld barn)
  • Trøttheit, forstyrra humør, svekke merksemd og hukommelse, auka feil, svekka sosialt og mykje bekyrimg rundt søvn
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Speilmans modell for insomni

A

Predisposisjon
Utløysande faktorar
Oppretthaldane faktor

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Konsekvensar av insomni- kva det predikera

A

Prediktor for psykiske lidelsar
Prediktor for uføretrygd
Prediktor sjukemeldingar
Skårar dårlegare på objektive kognitive fungeringstestar

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Insomni behandling: Medikamentell

A
  • Hypnotika =legemidler som gir en søvninduserende virkning. Kan føre til auka toleranse og avhengigheit.

Benzodiazepiner og z-preparater som zopiklone og zolpidem som har mildare effekt og kortare verknadstid

  • Melatonin= anbefalt om folk har dårlegare melatoninproduksjon som til dømes eldre. Type som finns på Rema 1000 har kort halveringstid og derav kort varigheit samanlikna med depot variantar
  • Anithistamin= lang halveringstid, ingen avhenigheitsskapande effekter
  • Antidepressiva med sedativ effekt= kan vere gunstig å burke
  • Antipsykotiske midler/nevroleptika= sterke midler
  • Utremedisin= pasjonsblomt, lite effekt på søvn
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Insomni behandling: Psykologisk

A

Søvnhygiene, søvnrestriksjon, stimuluskontroll, kognitive teknikkar og avslappingsteknikkar

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Søvnhygiene

A
  • Legg deg til å soveog stå opp til same tid kvar dag
  • Ikkje sov på dagtid
  • Reduser koffein inntaket om kvelden
  • Ikkje drikk alkohol før leggeitd
  • Eit varm karbad om kveldn kan og vere gunstig
  • Positivt med trening om ettermiddagen
  • Og anbefalt= Eit litt før du legg deg og redusert aktivitet om kvelden, ikkje ha klokka synleg på soverommet, reduser nikotinbruk om kvelden
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Søvnrestriksjon

A

Effektivisere søvnen og redusere tid i senga, skape lett tilstand av søvndeperivasjon i starten

  • Før søvndagbok i 7-10 daga og berekn søvneffektivitsprosenten, sett tid tillatt for opphold i senga, lik tida som personen so pr natt i baseline i perioden, likevel minimum 5t. Stå opp tik eit fast bestemt tidspunkt. For kvar veke berekn søvneffektiviten. Når den er på over 85% kan ein legge seg 20 tidlegare neste veke.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Stimuluskontroll

A

Avlæring forbindelse mellom seng og våkenheit, og lære på nytt at senga er forbundet med søvn

  • Ikkje gå til sengs før du er trøtt
  • Ikkje bruk senga til noko anna en sex og søvn
  • Om du ikkje får sove innan 15-20 min skal du stå opp og gå inn i eit anna rom, og gå til sengs igjen når du er søvning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Kognitive teknikkar

A

Identifisere og endre kognitive feiltankar som opprettheld vanskane. Samle inn info for å teste ut antakelsane

  • Døme på feil tankar “Eg MÅ sove i natt” og “Viss eg ikkje sovnar no blir det ein dårleg dag imåra”
    Heller fokusere på tankar som “Eg har hatt gode dagar tross for dårleg søvn før”

Finns skjema ein kan fylle ut for å prøve å roe ned slike tankar

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Avslappingsteknikkar

A

Redusere fysisk, emosjonell og kognitiv aktivering= pusteteknikkar, progressiv muskelavslapningteknikkar, bekymringstid (avsatt tid for å bekymre seg og skrive ned tankar)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Fokuser på dei oppretthaldande faktorane og ikkje dei utløysande

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Generelle utfordringar “Cognitive behavioral therapy for insomnia” CBTi

A

20-25% blir ikkje særleg mykje betre
- På grunn av manglande motivasjon, tiltak, urealistiske forventingar, få blir gode sovera etter behandling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Obstruktiv søvnapnè

A

Minst 1 av:

  • Søvnigheit på dagtid, ikkje-restituerande søvn, trøttheit eller insomni
  • Pasienten våknar med kvelningsfornemmelse
  • Partner registrera høglytt snorking og eller pustestopp under pasientens søvn
  • Pasienten diagnostiert med hypertensjon, affektiv lidelse, kognitiv svekkelse, hjerte-kar lidelse eller diabetes 2

+ at PSG viser 5 respiratoriske obstruktive eventer (Hyponè, apnè eller RERA) pr time søvn eller pr time med monitorering

ELLER

PSG viser 15 respiratoriske obstruktive eventer (Hypopnè, apnè eller RERA) pr time søvn eller pr time med monitorering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Apnè

A

periode på minst 10 sek der luft ikkje passerar luftvegane

17
Q

Hypopnè

A

periode på minst 10 sek der luftmengde som passera luftvegane er redusert med minst 30% frå det vanlege nivået og der det er minst 3% desaturasjon

18
Q

Apnè-hypopnè-index (AHI)

A

Kor mange gangar det oppstår ein apnè eller hypopnè pr time søvn. Når AHI er over 5 stiller ein diagnosen søvnapnè

19
Q

RERA

A

Respiratorisk effort relatert arousal

Er en redusert luftstrøm i luftveiene og samtidig økt respiratorisk anstrengelse og en kortvarig aktivering eller oppvåkning sekundært til dette

20
Q

Obstruktive problem er eit kontinum

A

Stille pust- Intermittet snorking- Kronisk,kraftig snorking- UARS- Mild OSA -Moderat OSA- Alvorleg OSA

21
Q

Obstruktiv søvnapnè: Symptom

A

Nattesvette, snorking, observerte pustestopp, morgenhodepine, søvnigheit på dagtid

22
Q

Obstruktiv søvnapnè: Risikofaktorar

A

Overvekt/fedme, mannleg kjønn, menopause, høg alder, røyking.

  • Abnormalitetar i bein og bløtvevsstrukturar i hovud og nakke.
  • Kronofasiale deformiteter
  • Akromegali (kornisk sjukdom som skuldast overproduksjon av veksthormon) og hypotyroidisme (lavt stoffskifte)
23
Q

Prevalens, kompliserande faktorar, konsekvensar og mogelege konsekvensar

A

2% kvinner, 4% menn

Alkohol og sedativer

Hypertensjon og ulykker

Depresjon, infarkt, hjartearytmi, pulimonær hypertensjon (forhøyna blodtrykk i lungekretslaupet)

24
Q

Obstruktiv søvnapnè

Behandling: Åtferdsbasert

A

Vekttap, røykekutt, unngå søvndeprivasjon, unngå ryggleie, unngå alkohol og sedativa

25
Q

Obstruktiv søvnapnè

Behandling: Medikament

A
  • Nokon antidepressiva aukar muskeltonus, særleg under REM
  • Modafinil
26
Q

Obstruktiv søvnapnè

Behandling: Kirugi

A

Fjerning av blokkerande vev (bakre munnhule, svelg, nase, bakre tunge) eller framskyve underkjeven

27
Q

Obstruktiv søvnapnè

Behandling: Apnèskinner

A

Held tunga og mandibular på plass.

  • Aukande evidens for at snorkeskinner forbetrar subjektiv søvnigheit og forstyrrar repsirasjon ved OSAS.
  • Ser ut til å vere egna ved mild OSAS
28
Q

Nasalt kontinuerleg positiv luftveistrykk (CPAP)

A
  • Teikn på forbetring ved objektive og subjektive mål på søvnigheit, livskvalitet og kognitiv funksjon
  • Egna til moderat og alvorleg OSAS. CPAP betre effekt enn apnèskinner
29
Q

Behandling for barn søvnapne/snorking

A

Tonsillektomi og adenoidektomi

30
Q

Hypersomniar

A

Primære symptomet er klager over søvnigheit på dagtid (hovudårsaka til symptom er ikkje forstyrra nattesøvn eller forstyrrelse i døgnrytme)

  • Brukar ofte MSLT (multiple sleep latency test) i diagnostisk sammenheng
  • Gjennomsnittleg innsovningstid på under eller lik 8 min reknast som grunn i sjukdommen
31
Q

Narkolepsi

A

Søvnigheit, forstyrra søvn, søvnparalyse, hypnagode hallusinasjonar

Kronisk og livslang

32
Q

Narkolepsi type 1

A
  • Eksessiv søvnigheit på dagtid i minst 3 mnd.
  • Katapleksi og gjennomsnittleg innsovningstid på 8 min eller mindre
  • Skyldes tap av nerveceller (nevroner) i hjernen som produserer det søvn- og våkenhetsregulerende hormonet ”hypokretin” (også kalt ”orexin”)

CSF hypokretin-1 lik (også kalla orexin) eller mindre enn 100pg/mL eller 1/3 av verdiane målt hjå normale med samme type målemetode

33
Q

Narkolepsi type 2

A
  • Eksessiv søvnigheit på dagtid i minst 3 mnd.
  • Fråvær av katapleksi og gjennomsnittleg innsovningstid på 8 min eller mindre.
  • CSF hypokretin-1 (også kalla orexin) ikkje vert målt eller verdien er meir enn 100pg/mL eller meir enn 1/3 av verdiane målt hjå normale med samme type målemetode
34
Q

Narkolepsi: utbredelse og kjenneteikn

A

0,02%-0-05% (10-20% av desse har type 2)

Antar at ca 55% med sjukdommen blir diagnostisert

Tid frå symptom til diagnose er ofte meir enn 10 år (symptom kan komme brått eller gradvis og peak i tilfeller rundt 15 år og 36år )

Overvekt, diabetes, OSAS, REM-åtferdsforstyrrelse

35
Q

Narkolepsi: Årsakar

A

Primær årsak ukjent, men assosiert med tap av nevropeptidet hypokretin i hypothalamus (særleg type 1)

Også mogeleg forårsaka av autoimmun prosess i genetisk sårbare individer ved narkolepsi type 1

Narkolepsi type 2: ofte grunna medisinske tilstandar (tumorar, MS, Parkinson, Prader-Willi syndrom, hodeskade )

36
Q

Narkolepsi: Behandling

A

Mot søvnigheit = Modafinil, metylfenidat og amfetamin

Mot søvnigheit og katapleksi= t.d. natriumoksybat (gir beirenattesøvn og mindre dagtidssøvnigheit )

Åtferdsbaserte= edukative tiltak, søvnhygiene, søttegrupper

Fremtidsmogelegheiter= hypokretin agonistar og celletransplantasjon

37
Q

Idiopatisk hypersomniar

A
  • 2-10 gongar meir sjelden enn narkolepsi
  • Ikkje katapleksi
  • Klart familiært opphav, vanskeleg å konstatere årsak men kan muleg vere post-traumatisk eller postviralt syndrom, muleg auak utskillesle av endogen GAGAA-substans
  • Vedvart i 3mnd
  • Utilstrekkeleg søvnsyndrom skal utelukkast
  • MSLT viser mindre en 2 sleep onset REM period eller ingen dersom REM-latens på foregåande PSG var mindre eller lik 15 min.
  • Innsovningstid på mindre eller lik 8 min
  • Kan oppstå spontanbedring
  • Total søvntid i laupet av 24t på meir eller lik 11t på 24t PSG-registrering
  • Modafinil, mettylfenidat og amfetamin. Og nokon kan profittere av melatonin om kvelden.
  • Bør ikkje ta naps
38
Q

Kleine-Levin syndroma

A

Minst to gjentatte episodar med eksessiv søvnigheit på dagitd og auka søvnlengde, som kva varar mellom 2daga til 5 veke og episoden opptrer vanlegvis meir enn 1 gong pr år og minst ein gong pr 18 mnd.

Minst 1 av 4 til stede under episodane:
1. Kognitiv dysfunksjon (Forvirring, mental treigheit og apati beskriver en tilstand med mangel på initiativ, interesse og følelse)
2. Forstyrra persepsjon (dereliasjon= som å vere i ein draum)
3. Spiseforstyrrelse (anoreksi eller megafagi)
4. Uhemma åtferd (som irritabilitet og hyperseksualitet)

39
Q

Kleine-Levin syndroma: utløysarar, behandling og livslaup

A

Infeksjon, søvnmangel, hodetraume, stress, alkohol/rusmisbruk

Intravenøs glukokortikioder og litium kan redusere avfallshyppigheit og betre fungering under anfall.
Antivirale midler kan stoppe episodar. Under episodar kan t.d amfetamin betre våkenheit

Debutera ofte i tenåra-ofte spontn remisjon etter 30-års alder

Søvn (13 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions