Søvn og Døgnrytme: Unge, Gravide og Eldre Flashcards
Døgnrytme hos nyfødte og spedbarn
- Biolosike klokka ikkje ferdig utvukla tar tid før superchiasmatisk nucleus dannar ferdige koplingar med nevron i hjernestammen (søvn-våkenheitsregulering)
o Melatonin svært lit utskilt hos nyfødte (først ved 2-3mnd)
o Meir REM-søvn og total sovetid - Ultradian rytme (mindre enn 24t), treng mat kvar 4t
- Viktig å holde omgivnadane stabile medan døgnrytmen utvillar seg (mørke rom om natta, lyst på dagtid)
- Etter 4-6 mnd synleg døgnrytme = hovedsøvnperiode om natta, framleis stort behov for søvn (opptil 15t), fleire episodar med søvn på dagitd.
Døgnrytme hos barn
- Mange barn har behov for ei kvilestund på dagtid heilt fram til 4-7års alderen.
- Ved 9 år= ca 10-12 t søvn (stabil døgnrytme)
- 14-15 år= 8-10 t stabil døgnrytme i søvn og våkenheit.
- Meir djup søvn i ung alder
- Jo eldre jo mindre langsomme bølger
- Prenatal (før fødsel) utvikling av hjernen nye nevron dannast (nevrogenese) celledifferensiering og modning synapsar dannast (synaptogenese)
Søvn hos spedbarn og nyfødte
- Søvn er homeostatisk reguler
- Treng mykje søvn = 0-3 mnd 14-17t ila døgnet, 4-11 mnd 12-15t ila døgnet
- 60 min søvnsyklus og mykje meir djup og REM-søvn
- Nyfødte = Eeg udefinert ikkje same karakteristikk som vasken, skil mellom aktiv (REM) og roleg søvn (NREM)
Søvn hos barn
- Små barn treng fremdeles mykje søvn (1-2 år= 11-14t)
- Søvnarkitekturen endrast fradvis frå 60 90 min (6 år ca)
- 2 år 75 min syklus (oppvåkingar, meir stadium 2, meir djup enn vaskne)
Postnatal utvikling av hjernen
= synaptogenese fortsett gjennom tidleg barnsom, formast gjennom erfaring (ytre stimuli). Søvn= viktig for optimal utvikling av hjernen skil ut veksthormon+ celledeling høgast under søvn, biosyntese (protein og lipid) + rydding og lagring av minner. Hjå nyfødte nesten halvparten REM-søvn= avtar med modning av hjernen.
- Muskelrykningar under REM= ikkje bere pga drømming, men og organiserte hendingar frå hjernestammen. Fører til endogen aktivering av ulike delar av hjernen stimulera nevral modning
- Hjernebarken blir mindre i overgangen barn ungdom
- Tidleg i liver har hjernen overflod av nevron og synaptiske forbindelsar. Færre synapsar (synapse rearragnering) frå barn til ungdom.
- Endringar i EEG= redusert styrke av langsome bølger (kortikal modning)
- Endrignar i søvn homeostase= tar lengre til å bygge opp søvntrykk hos ungdom enn vaksne og barn
Søvnproblem hjå ungdom
- Treng fremdeles mykje søvn (8-10t individuell variasjon) sov ofte mindre enn behovet
- 65% av 16-19åringar brukar meir enn 30 min på å sovne
- > 20% rapporterte store problem med oppvåkning og 22% sa dei va søvnige på skulen (pga sosialt jetlag, elektronikk, er og biologisk, sosialt, koffein, trening, forelskelse)
- Seinare skulestart lurt? Verkar slik jar. betre skule prestasjon, auka total søvntid, redusert søvnigheit på dagitd.
- Mange sov for lite! Viktig med god søvnhygiene i alle aldera (ikkje assosiere senga med leik t.d)
Gravide
Svangerskapet = 280 daga, 40 veke +/- 14 daga
1. trimester 1-13 veke mest grunnleggande konstrukjson
2. trimester = 14-27 veke meir aktiv i livmor, fleste organ har utvikla sin funksjon, døgnrytmen begynne ved ca veke 20
3. trimester = 27-40 veke alle organ er no på plass, fosteret veks stort sett i dette stadie, kan leve utanfor livmora frå veke 28.
Søvn i svangerskapet
- auka oppvåkingar etter å ha sovna (WASO)
- redusert søvneffektivitet
1. trimester auka søvnbehov, total søvntid, innsovningstid, oppvåkingar og redusert djup restorativ søvn (mange plaga med kvalme ofte som kan plage søvnen og)
2. trimester mindre trøttheit og meir energi, betre søvneffektivitet, mindre oppvåkingar, redusert/uendra djup restorativ søvn, uendra REM (kvalmen gir seg ofte her)
3. trimester magen ofte i vegen for mange og er tyngre. Auka TST, søvnlengde, WASO, 1. og 2. søvnnivå. Redusert søvneffektiviter, djup restorativ søvn, REM - søvnforstyrrelsar er ein vanleg tilstand i graviditeten (spesielt 3.trimester)
- stress auka og risikoen for forstyrrelsar og insomni
Søvnlidelsar hjå gravide
insomni, søvnrelaterte respirasjonsforstyrrlesar og søvnrelatert bevegelsesforstyrrelsar.
Insomni
mest vanleg. 25% i første trimester, 27% andre trimester, 40% i tredje. I ein norsk kohortstudie hadde 62% inomni i 3.trimester
Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelsar
søvnapnè 10-25%, fysiologiske og hormonelle endringar. Konsekvensar= hypertensjon, preeklampsi, diabetes
Søvnrelatert bevegelsesforstyrrelsar
Rastløse bein 27-30%, forverrelse i 3.trimester: opphører etter fødsel som regel. Assosiert med: forlenga innsovning, søvunderskot, fleiregangfødande og søvnigheit ila dagen.
Konsekvensar av søvnlidelsar
Insomni= prematur fødesel og keisersnitt, depresjon
Søvnforstyrrelsar= prematur fødsel og keisersnitt, svangerskapsforgiftelse, diabetes, forlenga fødsel, økt smerte ved fødsel,
Kort søvntid =prematur fødsel og lavare fødselsvekt.
Gravide plager
nocturia (måtte hyppig tisse), fosterbevegelse, muskelsmertar, bekkensmerte, dyspnè(tungpust/åndenød), tett nase, halsbrann, stress
Fysiologiske endringar
livmor, hjarte (blodtrykk ig puls, blodvolum, luyngene, nyre, metabolisme, mage-tarm)
Hormonbildet i svangerskapet
=dramatiske hormonelle endringar= påverkar søvn struktur og syklus og fysiologiske endringar.
- Kortisol = auka frå veke 25, dobbelt ved slutten, raskt tilbake etter fødsel. Kortisol døgnrytmen har nadit ved midnatt og den aukar utover morgentimane. I svangerskapet er ikkje morgentoppen like tydeleg (påverka av andre svangerskapshormon)
- Melatonin=skillast ut frå epifysen (pineal gland), lys og mørke, skillast ut i mørke, melatonin blir også skilt ut og produsert av reseptorar i den humane placenta (morkaka)
- Foster og mor er synkronisert = puls, temp., mat, søvn, melatoninrytme
Lys
ein fersk studie på gravide i 3.trimester viste at lyseksponering på kvelden var meir assosiert med kortare søvntid enn i ei ikkje-gravid gruppe. Ein anna studie undersøkte og fant assosiajson mellom nattleg lys eksponering hjå gravide og redusert søvnlengde i 1. og 3. trimester. Blålysbriller kan fungere godt mtp tidlegare utskillese av melatonin
Mors søvn har betdyning for helsa til framtidige generasjonar
Eldre
Endra søvnarkitektur
- Fleire oppvåkingar
- Nesten ikkje djup søvn i det heile tatt
- Total søvntid går ned
- REM går ned men ikkje like mykje som djup søvn
- Sov også litt på dagitd ofte (ettermiddagslur)
Jo eldre vi blir= jo meir A-mennesker blir (rekna etter ungdomstida)
Demens liknar spedbarnsmønster (fråværande døgnrytme)
Aldring og døgnrytme
- Lavare produksjon av melatonin
- Endringar i kroppstemperatur som påverkar innsovning og søvnen (dårleg bldosirkulasjon)
- Redusert utbytte av lys (bla anna pga eldest auge og pupillens mottak av lys reduserast, 10 gonga mindre sensitive til lys enn ein 10åring)
Søvnforstyrrelsar har gjentatte gongar vist seg å vere assosiert med
alzheimers, parkinsons og vaskulær demens
Demens: søvnproblem
- Meir forstyrra nattesøvn, meir søvn ila dagen, mindre djup søvn,
- Nevrodegenerasjon= nedgong av celler i nucleus suprachiasmaticus
- «sundowning» (forvirring,irritabilitet m.m. på kveldstid) assosiert med døgnrytmeforstyrrelsar
Primære søvnforstyrrelsar hos friske eldre er svært sjeldne
REM-søvn åtferdsforstyrrelsar: eldre
tidleg symptom på nevrodegenerative lidelsar som prakinsons og Lewy-body demens.
Barn og eldre er stort sett lykkelegare enn vaksne mitt i livet. Likevel å bli gamal er ikkje tull! Ofte fleire sjukdommar og vondter, reduksjon av motoriske og sansemessige ferdigheiter osv.
Årsakar til søvnproblem hjå eldre
aldersrelaterte endringar i søvn, forstyrret døgnrytme og søvn på dagtid, demens, søvnforstyrrelsar, somatisk og psykisk suksom, smerke, polyfarmasi, miljømessige faktorar
Medisin for depresjon, parkinsons og hypertensjon= negetiv innverknad på søvn.
Beroligande auka søvnigheit på dagtid
Ein viktig faktor er lyseksponering og aktivering ila dagen for dei eldre. Mtp melatonin utskillese og trøttheit, men og for å bevare rutiner og døgnrytmen. Dei manglar sosial cues for å halde døgnrytmen
