Seminaroppgaver del 7 Flashcards
Dolly har fremsatt et krav på totalt 275k overfor Petter. Det totale erstatningsbeløpet bygger på 160k tapt arbeidsfortjeneste, 100k menerstatning og 15k tort og svie. Hun har nedlagt følgende påstand:
“Petter Nilsen dømmes til å betale 275k til Dolly Pedersen”.
Hva kan sies om påstanden?
Dolly har fremsatt et krav på totalt 275k. Det totale beløpet knytter seg til tre ulike tapsposter, og dermed tre ulike påstandsgrunnlag jf. § 11-2 (1). altså tre ulike krav.
Utgangspunktet er derfor at Dolly burde nedlagt tre ulike påstander der de ulike kravene begrunnes, med hvert sitt påstandsgrunnlag.
Tvl. § 9-2 angir formkrav til stevning. Bokstav C kan sies å gi uttrykk for at man må komme med en påstand per krav.
Det er fremsatt ett krav med tre ulike påstandsgrunnlag som har ulike vilkår.
NOU s. 385: dette er ulike krav.
Skal nedlegges en påstand for de tre ulike. Sikkert jf. § 9-2.
Ved feil skal det veiledes etter § 11-5.
Hvilket formål/hensyn bør man ha klart for seg når man vurderer vilkåret “forklaring” som er blitt til i saken i § 22-12?
Regelens formål: grunnen til at lovgiver har satt som vilkår at tillatelse til å føre skriftlige bevis som er avgitt i anledning saken, må være at man kan avhøre den som har gitt forklaringen henger sammen med at utenrettslige skriftlige forklaringer ofte kan være upålitelige fordi de er påvirket av parten som innhentet den eller inneholder selektiv informasjon. Denne begrunnelsen slår ikke til dersom det bare er kurante opplysninger, og det ikke er grunn til å trekke tvil om riktigheten av forklaringen.
Virkning at man kan føre bevis som vitterlig kjensgjering etter § 21-2?
Hva er forholdet mellom krav og delkrav etter vilkåret “krav” i § 19-15 tredje ledd? I lys av Dollys nye krav om erstatning for tapt arbeidsinntekt for en annen tidsperiode
Utgangspunktet er at hele kravet blir rettskraftig avgjort selv om man bare krever dom for en del av kravet jf. NOU s. 385.
Det finnes imidlertid unntak der man tar klart avgrenser kravet og tar forbehold om at det kan komme mer krav.
Dersom omfanget er uavklart på tvistetidspunktet og man gir klart uttrykk for at kravet bare gjelder bestemte deler av helheten, gjør innrettelseshensynet seg ikke gjeldende for motparten på samme måte. At kravets omfang er usikkert gjør også prinsippet om parstautonomi ikke gjør seg gjeldende fordi parten ikke kan bebreides for å ikke ha trukket inn mer tidligere. I tillegg vil ønsket om en materielt riktig dom i slike tilfeller gjøre seg mer gjeldende en vanlig. Resultatet blir at man kan gjøre unntak.
I vårt tilfelle visste de ikke omfanget. Klart avgrenset. Kunne ha tatt forbehold. Men gjorde jo på en måte det siden de bare krevde for en avgrenset periode.
Vanlig praksis at man kan gå til søksmål om tapt arbeidsfortjeneste for en viss periode først. Forarbeidene NOU del A s. 385-386 komme med en rekke eksempler på hva som utgjør ”samme krav” og ikke. Behandler dette med oppdeling av krav.
§ 11-3 stadfester at det er retten som har ansvaret for jussen, slik at reglene om bevisføring ikke gjelder for ren juss. Juridiske utredninger “foranlediget av saken” kan likevel kun føres hvis alle parter samtykker. Hvorfor er det slik?
Vilkåret ment å tolkes strengt, for å hindre at adgangen til bevisføring sklir ut jf. HR-2019-841 (21).
Hensynet bak avgrensningen er tillit, fordi partinnhetede forklaringer kan være farget av oppdragsgiverens interesser jf. NOU:32 bind B side 706.
samme hensyn gjør seg derfor ikke gjeldende for generelle juridiske kilder som ikke er produsert for noen konkret sak
Advokat Holm bestilte en sakkyndig erklæring fra psykolog for Peder. Denne kan ikke føres etter § 21-12 første ledd, fordi bestemmelsen kun gjelder rettsoppnevnte sakkyndige. Hvordan må man vurdere vilkåret “i saken” for erklæringen?
Ordlyden saken må forstås som rettssaken. Ordlyden gir uttrykk for at erklæringen må ha blitt til i forbindelse med den aktuelle rettssaken.
Forarbeidene gir uttrykk for at partene må ha hatt til hensikt å å bruke erklæringen som bevis i den konkrete saken.
En slik tolkning har støtte i hensynet bak regelen i 21-12 annet ledd om at prinsippet om muntlighet og bevisumiddelbarhet ikke skal omgås.
En presumsjon om at jo senere erklæringen ble til, så større sjanse for at den ble til i saken jf. rettspraksis.
Saken ble bestilt med utgangspunkt i et rettslig krav om erstatning fra Peder mot kommunen. Likevel ble erklæringen laget lenge før det var aktuelt med rettssak, først og fremst med sikte på en minnelig løsning om et erstatningsbeløp.
At erklæringen ble utferdiget lenge før rettsaken og med sikte på en minnelig løsning innebærer at erklæringen ikke ble utferdiget «i saken».
Hvor er reglene om oppfriskning regulert og hva opplistet Øyen som sentrale momenter i vurderingen av bestemmelsen, med sikte på oppg 22 om Tryg forsikrings advokat skal få oppfriskning?
«forsømmelsens art»
- Momentene over sikter jo til arten av forsømmelsen
«hensyn til motparten (innrettelseshensynet)
- Her får kort fristoversittelse betydning.
o Ikke så sterk innrettelse/betydning når det kun er 2 dager elns.
- Likevel har de utnyttet fristene maks, samlet sett har motparten begynt å innrette seg.
- HR-2019-1323-U
o Frister må håndheves strengt. må tungtveiende tilleggsmomenter inn dersom det skal unnskyldes
To tilleggsmomenter av betydning (Ø.Ø):
1. terskel for oppfriskning for fraværsdom er lavere fordi parten aldri har fått realitetsprøvd saken.
2. hvor viktig er saken for parten?
• Snakk om mye penger. 10 millioner= stor betydning
• Rt. 2012-803 (30). ingen realitetsprøving + store verdier taler for oppfriskning.
= litt åpent. Ø.Ø mener det sitter langt inne, og heller nok mot ikke oppfriskning.
Dette er ment som oversiktsstoff, ikke noe man må kunne kjempegodt.
Hvor er reglene om dommeres habilitet regulert?
Domstolloven § 106-108
Helhetsvurdering av “særegne omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til hans ugildhet” i § 108.
Hva ligger i vilkåret i dl. § 108 om “særegne omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til hans ugildhet”
ordlyden gir uttrykk for to forhold.
det må være spesielle omstendigheter, men trenger ikke være unike. og disse må være egnet til å svekke tiltroen til dommerens upartiskhet.
I rettspraksis er imidlertid disse vurderingstemaene glidd noe over i hverandre. Det har tidligere vært foretatt en subjektiv og objektiv vurdering, men i nyere rettspraksis fokuserer Høyesterett på den objektive vurderingen. Det sentrale er om det foreligger særlige omstendigheter som etter en objektiv målestokk gir omverdenen rimelig og saklig grunn til å tvile på at dommeren er upartisk jf. senest HR-2020-2079-P (19) Klimasøksmålet.
