Seminaroppgaver del 3 Flashcards
Hva er forskjellen på forenklet domsbehandling og småkravsprosess og hva er hensynene bak de to?
Skillet mellom forenklet domsbehandling og småkravsprosess:
Småkravsprosess er et eget prosesspor regulert i tvl. Kap. 10 for mindre tvister, der hensynet er at sakskostnader skal være lavere, som følge av at prosessen er tilskåret, skal ta mindre tid og det er et øvre tak på hvor mye sakskostnader som kan tilkjennes. Prosessrisikoen er derfor mindre.
Forenklet domsbehandling § 9-8, kan heller ses på som en slags avvisningsfunksjon. Retten kan avvise saker som det er klart at ikke vil føre frem. Enten fordi kravet klart ikke vil føre frem eller fordi innsigelsene mot kravet klart ikke fører frem.
Hensyn bak bestemmelsen er effektivitet for å bli kvitt håpløse krav, og regelen må anses som et utslag av proporsjonalitetsprinsippet som er lovfestet i tvl. § 1-1.
Hvilke regler gjelder for kontradiksjon når retten vurderer å beslutte forenklet domsbehandling etter § 9-8?
Retten må la partene få uttale seg (kontradiksjon) før slik avgjørelse fattes. Dersom den ene parten begjærer forenklet domsbehandling må motparten få kontradiksjon.
Gjelder reglene om forenklet domsbehandling for småkravsprosess?
Reglene i § 9-8 om forenklet domstolsbehandling gjelder tilsvarende for småkravsprosess jf. § 10-2.
Vilkårene “kan” “klart” ikke føre frem, og “når retten finner grunn til det” i § 9-8
«klart»
Ordlyden tilsier en høy terskel.
Forarb: kriteriet må forstås strengt, slik at det er åpenbart at den ene parten ikke kan gis medhold.
Hensyn: regelen bør være streng. Den avskjærer jo retten til en ordentlig prøving av søksmålet. Må ha gode grunner for seg jf. bla tvl. § 9-6, som gir. og også for kontradiksjon etter EMK art. 6.
Vilkåret «klart» ikke oppfylt.
“kan” og «når den finner grunn til det»
- Ordlyd: opp til rettens skjønn
- Forarb; jo mindre saksbehandling som gjenstår, jo mindre grunn er det til å velge forenklet domsbehandling, særlig hvis planmøte etter § 9-4 allerede er gjennomført, og det eventuelt må avholdes et nytt rettsmøte etter regelen i annet ledd annet punktum jf. § 9-6 (4). Forenklet domsbehandling er derfor særlig egnet når det vil være tilstrekkelig å la den antatt tapende part få anledning til å avgi en skriftlig uttalelse før saken blir avgjort.
Hva er virkningen av at det ble gjort feil ved besltutning om forenklet domsbehandling etter § 9-8 for Martes søksmål om Audien? Og hva er eventuelt rettslig grunnlag for omgjøring?
I § 19-10 står det at “beslutninger […] kan omgjøres” av den rett som avsa den hvis “hensynet til lovens formål tilsier det, og omgjøring ikke er uforholdsmessig tyngende for den part som har innrettet seg etter avgjørelsen”.
Avgjørelsen om forenklet prosess er en “beslutning[…]”, jf. § 9-8 (1) tredje setning.
Er omgjøring “uforholdsmessig tyngende for den part som har innrettet seg etter avgjørelsen” jf. § 19-10?
Ordlyd: krav til at parten har en forventning om at avgjørelsen blir stående. Har ikke en slik forventning når ankefristen ikke er utløpt. Den er ikke utløpt i vår sak. Kravet til innrettelse er ikke oppfylt.
Tilsier “hensynet til lovens formål” at tingretten bør omgjøre?
§ 1-1: skal bla tilrettelegge for “rettferdig” saksgang. Ordlyd: begrepet er svært vidt formulert og omfatter en rekke krav som må være oppfylt for at saksbehandlingen skal være forsvarlig. Ett av disse kravene, som kommer til uttrykk i andre ledd, er at partene skal gå “argumentere for sin sak og føre bevis”. Ordlyden her knesetter kontradiksjonsprinsippet og krever som nevnt at partene får gjort rede for sitt syn på saken.
For å ivareta kontradiksjonsprinsippet må beslutningen om forenklet rettergang omgjøres slik at Marte kan gis anledning til å uttale seg om spesialisterklæringen og spørsmålet om hun var skyldt i at girkassen var ødelagt.
Konklusjonen er at feilen skal omgjøres, jf. § 19-10 (1).
Skal søksmålet om heving av Audien med kjøpesum på over kr 400 000 behandles etter allmennprosess eller smårkravsprosess?
Hvor stor er tvistesummen, jf. § 10-1 (2) a)?
I § 17 (2) står det at verdien av tvistegjenstanden settes til den verdi “kravet har for saksøkeren” på det tidspunkt kravet bringes inn.
Ordlyd: den økonomiske verdien som tvistegjenstanden har for den aktuelle saksøkeren.
Tvistegjenstanden er heving av bil. Dersom kravet tas til følge får Marte tilbakeført litt mindre enn kr. 410.000. Dette er tvistegjenstandens verdi, jf. § 17 (2).
Småkravsprosess er utelukket, jf. § 10-1 (2) bokstav a).
(finnes unntak i bokstav d)
Når kan saker med tvistegjenstand på under kr 250 000 likevel behandles som allmennprosess?
unntaket i § 10-1 tredje ledd bokstav d) andre alternativ om at “hensynet til forsvarlig behandling nødvendiggjør behandling ved allmennprosess”?
Ordlyd: småkravsprosess er lite egnet til avgjørelse i den aktuelle saken fordi kravet til forsvarlig saksbehandling ikke kan overholdes. Er et unntak fra hovedregelen: krever en særlig begrunnelse.
Forarbeider: det skal mye til.
Saksbehandlingen i småkravsprosess:
• Skal som hovedregel ikke vare lenger enn én dag, jf. § 10-3 (2).
• Retten kan settes med fagkyndig dommer, jf. § 10-3 (3).
• Rettsmøtet er muntlig og bevis skal føres umiddelbart for retten, jf. § 10-3 (4).
Hvordan er reglene om preklusjon for behandling av anke i lagmannsretten?
Om anke til lagmannsretten kap. 29.
§ 9-10 og § 9-16 gjelder tilsvarende ved anke til lagmannsretten jf. henholdsvis tvl. § 29-14(3) og tvl. § 29-18(1).
Være oppmerksom på at de skjønnsmessige vurderingene av preklusjon kan bli noe annerledes ved behandling i lagmannsretten- hensyn kan spille inn på litt andre måter. “toget går” for rettskraft, kan påvirke vektingen av hensynene
§ 9-16 første ledd står det at det som utg ikke kan gjøres endringer etter avsluttet saksforbereldelse. Unntak følger av bokstav a-c, såfremt det skjer “før hovedforhandling” og er foranlediget motpartens sluttinnlegg. Hvordan må vilkåret forstås?
Ordlyden er uklar på om unntakene etter første ledd a-c gjelder etter at hovedforhanding har startet eller om alle endringer da må skje etter annet ledd (som innebærer at man kan få mer sakskostnadsansvar). Mæland mener at forarbeidene tilsier at unntakene i første ledd også gjelder etter start av hovedforhandling. Med en tankegang om at jo lenger tid det går, jo mindre sterkt vil hensynet til parten som ønsker endringen gjøre seg gjeldende, fordi motpartens kontradiksjon blir dårligere og dårligere.
Hva ligger i vilkårene i 9-16 første ledd bokstav a) om at «parten» «ikke kan bebreides» for at endringen ikke ble foretatt tidligere, og det vil være «urimelig å nekte endringen».
Ordlyden av “bebreide” henviser til en aktsomhetsvurdering. Det samme fremgår av forarbeidene, jf. NOU32.
Det er en rimelighetsvurdering hvor hensynet til den parten som vil foreta endringen, må stå sentralt, men hvor det også i noen grad må være berettiget å trekke inn hensynet til den annen part. Hvor parten ikke kan bebreides at endringen ikke er foretatt tidligere, vil det i de aller fleste tilfeller være urimelig å nekte endring. Men unntak kan tenkes.
kan tidligere ansatt identifiseres med “parten” til ugunst for Hordabygg? naturlig å konkludere med nei
§ 9-16 første ledd bokstav b) tillates ført hvis «motparten har tilstrekkelig grunnlag for, uten utsettelse, å ivareta sine interesser etter endringen» jf. § 9-16 (1) bokstav b.
hvordan må bokstav B forstås?
Her godtas altså at endring gjøres, uten utsettelse av hovedforhandling. Dette kan gjøres dersom det ikke vil gå utover motpartens mulighet til å ivareta sine interesser, herunder kontradiksjon etc.
Må se til hensynene bak bestemmelsen, som er å sikre konsentrasjon og kontradiksjon og at saken behandles effektivt og forsvarlig- samtidig som materielt riktig resultat står sentralt. Endringer som ikke rokker med disse hensyn skal godtas.
To aspekter:
- tidsaspektet. jo senere, jo mer skal til for at det skal kunne fremmes.
- hvilken prosesshandling: bevistilbud og påstandsgrunnlag bør tillates i større grad fordi det er mindre tidskrevende å forberede seg på nye bevis enn på nye krav med tilhørende påstand, påstandsgrunnlag og bevis.
komme litt tilbake til § 9-16
Hva bør man tenke rundt Hordabyggs ønske om å føre lydopptaket fra den tidligere kollegaen som bevis etter vilkåret i § 9-16 b) om at motparten ikke har “tilstrekkelig grunnlag for, uten utsettelse, å ivareta sine interesser”?
Bokstav A og C vurderer unntak basert på parten selv sine hensyn- urimelig tap eller mangel på bebreidelse.
Bokstav B vurderer på sin side om beviset kan føres hvis hensynet til motparten uansett er ivaretatt.
Opptaket er jo et bruddstykke. Kan bli naturlig at de som snakker på videoen må kunne forklare seg, utbrodere bevisene. Kan være snakk om en lang utsettelse.
-Kontradiksjonen sier jo at man skal kunne føre motbevis. Er i kjernen av preklusjon. Skal sikre både en hurtig og effektiv saksbehandling, samtidig som man ivaretar hensynet til kontradiksjon og materielt riktig avgjørelse. Kommunen må nok høres med at de må kunne få utsettelse, føre motbevis hvis det godtas.
Hva er innholdet i vilkåret i § 9-16 C) om at nektelsen vil påføre parten et “urimelig tap”?
Ordlyden gir uttrykk for at tapet må være betydelig. Sikter primært til der det vil føre til en urimelig høy risiko for en materielt uriktig dom. Tap må forstås som tap som følge av en materielt uriktig dom.
Forarbeidene peker på at tapet må være av “vesentlig betydning” og at i dette inngår en avveining mellom interessene som ligger i søksmålet og den absolutte størrelse av et eventuelt tap.
Hvis risiko for vesentlig tap foreligger må det gjøres en sammensatt vurdering av de relevante interesser og hensyn som gjør seg gjeldende i søksmålet. Typisk behov for materielt riktig dom og urimelighet hos parten vs de hensyn som generelt begrunner preklusjonsadgang.
Hva bør man tenke rundt Hordabyggs ønske om å føre lydopptaket fra den tidligere kollegaen som bevis etter vilkåret i § 9-16 C) om at nektelsen vil påføre parten et “urimelig tap”?
Momenter i vår sak:
innholdet i tvistegjenstanden og dens alvorlighetsgrad:
-Rent økonomiske interesser, men store økonomiske verdier. Vil føre til konkurs.
risikoen for materielt uriktig dom ved føring:
- her er det snakk om det mest sentrale bevistemaet, som de ikke har gode bevis for, men må føre vitner isteden. Og det førte til at de ble dømt. Beviset kan stå helt sentralt for et annet utfall og dermed for materielt uriktig dom og stort tap.
-graden av bebreidelse:
ikke stor. Kunne ikke vite at ansatte satt på beviset.
kostander ved å føre beviset
Kan nok bli stor
Legger stor vekt på at det var det sentrale bevistemaet, at det er snakk om store økonomiske verdier og konkurs, betalingsplikt for eierne, og at bebreidelsen ikke er stor.
= unntaket i bokstav c gjør seg gjeldende. unntak fra utg om preklusjon, beviset kan føres.
Hva bør man tenke rundt rettens vurdering av om Hordabygg bør tillates endringer etter § 9-16 (2), “kan” tillate endringer mot dekning av merutgifter dersom ikke andre “vesentlige hensyn for motparten” gjør seg gjeldene?
Her er jo hensynet til motparts utgifter ute av verden. Gjør vurderingen annerledes enn etter første ledd.
- Angående rettskraft fordi man er i lagmannsretten:
det er nå toget går. En avgjørelse her vil bli rettskraftig, kan ikke da få ny sak om det samme kravet med begrunnelse om et nytt bevis som ble avskåret. I tillegg er det da relevant at man er i lagmannsretten og ikke tingretten, men tanke på sannsynlighet for anke. - Avskjærer man beviset nå, og Hordabygg taper, så er det veldig lite sannsynlig at man får en ny prøving. Nå eller aldri.
Det tilsier at terskelen for hva som er «urimelig» kan bli litt lavere enn hvis man enten var i Tingretten, eller om spm var om man ville ha inn en nye part.
10 millioner kroner er mye. Må ikke prekludere så mye at det i stor grad går utover materielt riktig resultat.
