"samme krav" Flashcards
Hvor oppstår vurderingen av hva som er “samme krav” og hva er likt og ulikt med vurderingen?
Vurderingen oppstår for:
- rettens forhold til partenes prosesshandlinger
- litispendens
- rettskraft
Hensynene bak disse regelsettene er ulike, men grensen for hva som er samme krav er i hovedsak de samme. Avveiningen og vektlegging av momenter kan bli ulik.
Hva er de overordnede vurderingenen av hva som er “samme krav” og hva er nytt med årets rettstilstand?
hva som er «samme krav» beror på et sett av regler og/eller retningslinjer. Den sammenlignende avgjørelsen må skje på grunnlag av en totalbedømmelse av flere forhold.
Tidligere: i) rettsfølgene/rettsvirkninger, ii) rettsvilkårene, iii) de interesser rettsreglene verner og iv) tradisjon.
Nå:
- rettsvirkninger
- rettsvilkår
- interesser reglene verner
- likhet i faktum
- prosessøkonomiske forhold
- tradisjon
Generelle ting å tenke på om hva man egentlig vurderer i vurderingen av hva som er “samme krav”.
Tre hovedspørsmål.
Hva ble rettskraftig avgjort i sak 1.
Hva anlegges det sak om i sak 2.
Er det som anlegges sak om i sak 2, samme «krav» som det som ble rettskraftig avgjort i sak nr. 1.?
Må gjøres en tolkning av sak nr 1 og 2 og deretter vurderer man momentene 1-6 for å sammenligne
Hva inngår i vurderingen av om sakene har like rettsvirkninger/rettsfølger og hvilke typetilfeller har vi?
Vurdere: har man nå lagt ned påstand om samme rettsvirkning som i forrige dom eller har man lagt ned påstand om noe kvalitativt annet (ulik type)?
Dersom rettsvirkningen kvalitativt er ulik, er det veldig sterke holdepunkter for at det er to ulike krav.
To typetilfeller:
1. Virkningene er kvalitativt like (lik type- feks penger)
2. Virkningene er kvalitativt ulike (ulik type- feks penger vs tilbakeføring)
Hva handler Akershus E-verk dommen om og hvilket utgangspunkt illustrerer dommen?
Akershus kommune overtok et E-verk fra Fet kommune. Fet gikk til søksmål og hevdet at kjøpesummen måtte oppjusteres. De tapte og anket til lagmannsretten der de anførte at eiendomsretten skulle tilbakeføres til Fet, og påberopte avtl. § 33, i tillegg til tidligere § 36.
HRKj la til grunn at spørsmålet om samme krav måtte bero på en totalvurdering. Men ettersom tilbakeføring av eiendomsrett er en kvalitativ annen rettsvirkning enn justering av vederlaget, måtte det klare utgangspunktet være at det er to ulike krav.
Hva må videre vurderes dersom sak 1 og påstand i sak nr 2 har kvalitativt like rettsvirkninger? Hvilken dom kan illustrere problemstillingen?
Hvis rettsvirkningene er kvalitativt like (feks pengebeløp), har det betydning om virkningene kan kumuleres eller om de er alternative.
Kumuleres=kan de gjøres gjeldende ved siden av hverandre?
Dersom de kan gjøres gjeldende ved siden av hverandre: et moment som isolert sett trekker ganske sterkt i retning av at man står overfor flere krav.
HR-2018-2190-A- Sakskostnader
Handlet om et nytt søksmål om dekning av sakskostnader var samme krav som tidligere tvist mellom partene om dekning av sakskostnader.
I saken var det to alternative krav om dekning av sakskostnader, disse kunne ikke gjøres gjeldende ved siden av hverandre. Fordi dersom man hadde fått medhold i kravet om sakskostnader i den første saken så ville det ikke vært noe økonomisk tap å kreve dekket i sak nr. 2. Dette trakk i retning av at det var samme krav. Likevel endte Høyesterett med å komme til at det var to ulike krav.
Hva er utgangspunktet dersom rettsvirkningene er kvantitativt ulike (ulike mengde)?
Hvis rettsvirkningene er kvantitativt ulike, vil det være et sterkt argument for at det snakk om ulike krav f.eks. hvis det er snakk om to pengekrav som utmåles etter forskjellige prinsipper
Rt. 2000 s. 199 der spørsmålet var om erstatning i kontrakt var samme krav som prisavslag i kontrakt
Begge er pengekrav, men de utmåles på ulike måter
Dette var et argument for at det var ulike krav
I senere rettspraksis: det er fortsatt et valid argument at utmålingsregler i erstatning og prisavslagskrav er ulik og derfor taler for at man har å gjøre med ulike krav. Men i nyere rettspraksis har HR likevel hver gang totalt sett kommet til at krav om prisavslag og krav om erstatning i kontrakt var samme krav
Hva er utgangspunktet for vurderingen av vilkår nr. 2 om rettsvilkårene er like eller ulike?
Hvis rettsvirkningene er like, er det vanligvis bare snakk om to ulike krav hvis det er vesensforskjeller mellom de faktiske betingelsene (rettsvilkårene) for å nå frem med kravene
Eksempel:
Rt. 1999 s. 1177: «De rettsfølger som gjøres gjeldende i de to saker, er like. Ser en på de betingelser som må inntre for at rettsfølgene skal inntre, er det imidlertid ulikhet.»
HR-2018-2190-A
Var vesensforskjell mellom dekning av sakskostnadskravet og dekning av kostnadene gjennom økt bruttoutgifter til leie for de samme kostnader etter en leiekontrakt.
Hva handler HR-2018-2190-A industrileie om, og hva ble resultatet i dommen?
Forklaring av saken:
Leie av et lokale fra et kommunalt foretak til en bedrift.
Sak 1: leier krevde tilbakebetalt for mye husleie. Kommunen vant, men ble ikke tilkjent sakskostnader, partene dekket hver sine.
Sak 2: i ny sak fremmet utleier (kommunale foretak) krav om at sakskostnadene i den foregående saken skulle inkluderes i husleien (basert på punktet i leiekontrakten om at leier skulle dekke alle utleiers bruttokostnader tilknyttet leieobjektet
Spm: er kommunens krav om at sakskostnadskravet skal inngå i husleien rettskraftig avgjort gjennom sak 1?
- Spørsmålet er om tingrettens dom i 2015, der kommunen ikke nådde frem med sitt krav om å få tilkjent sakskostnader, har rettskraftsvirkninger slik at kommunen ikke kan fremme krav om leie som omfatter de samme kostnadene.
Flertallet i HR kom til at det ikke var slik nærhet mellom sakskostnadskravet og leiekravet av de utgjorde samme rettsforhold. Kravet om å få sakskostnadene fra den første saken dekket gjennom leien var da ikke rettskraftig avgjort. Høyesterett kom deretter enstemmig til at kommunale foretaket ikke kunne kreve sakskostnadene i den første saken dekket gjennom husleien.
Gjengi det sentrale i foarbeidenes gjennomgang av momentene i vurderingen av “samme krav”
-helhetsvurdering.
-Det viktigste momentet er nok om de rettsfølger som gjøres gjeldende er kvalitativt ulike.
-Om rettsfølgene er kvalitativt like, begge grunnlag munner for eksempel ut i et pengekrav, vil det være et viktig moment i hvilken utstrekning de kan kumuleres, det vil si gjøres gjeldende ved siden av hverandre. Kumulasjonsadgang tilsier at man står overfor flere krav. Krav som er alternative, slik at det ene utelukker det annet, vil lettere bli ansett for å utgjøre samme rettsforhold
Det er også et moment, om enn mindre viktig, hvorvidt det er vesensforskjell mellom de faktiske vilkårene som må foreligge for at kravet skal inntre. Endring av det rent rettslige grunnlaget for kravet innebærer på den annen side ikke at det skifter identitet. Et ytterligere moment er om de interesser rettsreglene tar sikte på å beskytte, i det vesentlige er de samme. Dessuten har tradisjonell oppfatning en viss vekt
Hvilke av momentene i “samme krav”-vurderingen mener Høyesteretts flertall i HR2018-industrileie taler for og mot at det er samme krav?
For samme krav: rettsvirkningene/rettsfølgene.
Er snakk om kvalitativt like rettsvirkninger, nemlig pengebeløp. Det er også tale om å få dekket det samme pengebeløpet
De er alternative, kan ikke kumuleres, ettersom de ikke vil ha den bruttoutgiften de ønsker dekket i sak 2 dersom de hadde fått dekket sakskostnadene i sak 1.
Mot:
-Ulike faktiske vilkår/rettsvilkår
Sakskostnadskravet etter tvl. § 20, mens husleiekravet bygger på leieavtalens punkt om bruttokostnader for utleier.
-interesser som ligger bak
Hensynet til at den som har vunnet saken skal få dekket kostnader i sak nr 1 vs hensynet/formålet om at leietaker dekker utleiers kostnader ved leieobjektet.
Trekker frem eksempler om at ulike erstatningsgrunnlag og ulike ugyldighetsgrunnlag er samme krav. men at de bygger på samme rettsinstitutt og at prosessøkonomiske grunner taler for at de derfor er samme krav.
Motsetningsvis peker HR på at kravene i vår sak ikke bygger på samme institutt eller har samme nærhet. To forskjellige regelsett med ulike formål og forutsetninger, derfor ikke avgjørende at det er det samme pengekravet.
Hva ligger i punkt nr. 3 om interessene reglene verner?
Illustreres godt i industrileiedommen HR-2018.
- Tvistelovens kapitel 20 gir regler om fordelingen av sakskostnader blant annet ut fra vurderinger av hvem som har vunnet saken. Leieavtalens formål er å sikre at leietakeren dekker utleiers kostnader ved finansiering og drift av Tørkeriet. Også dette trekker i retning av at vi står overfor to rettsforhold, selv om det er den samme kostnaden som ligger i bunnen.
Hva ligger i punkt nr. 5 om prosessøkonomiske forhold?
Prosessøkonomiske forhold og forventninger om hva som skulle blitt gjort til en del av første rettsak.
I rt. 2009-286 ble et krav om prisavslag og et krav om erstatning for samme mangel regnet som samme krav, særlig ut fra hensynet til prosessøkonomi:
- «prosessøkonomi og til effektiviteten av rettskraftreglane for at det ikkje utan vidare blir lagt vekt på eit skilje mellom skadebot og prisavslag. Sjølv om vilkåra og utmålingsreglane kan vere noko ulike for skadebot og prisavslag, er det i hovudsak det same bevisstoffet som må leggjast fram for dei begge. Og det er ikkje større skilnad i rettsreglane enn at det gir god prosessøkonomi å behandle desse saman. Ved at ein ved fastlegginga av rettskraftreglane ser prisavslag og skadebot under eitt, vil partane dessutan bli stimulerte til å sikre seg at alle mogelege krav blir tekne med i første omgang.»
HR-2018-1130-A: krav om erstatning og tilbakebetaling for påstått overfakturert beløp etter et rørleggerarbeid. Etter å ha gjennomgått forarbeidene og tidligere rettspraksis, skriver HR:
«Rettsfølgjene av prisavslag og skadebot som kontraktsbrotssanksjonar er kvalitativt like. Høvet til å kumulere slike krav kan etter omstenda tale i mot at det er same kravet, men det er eit stykkje på veg dei same faktiske vilkåra som må vera oppfylte. Det er vidare god prosessøkonomi å handsame desse krava samla. Dersom ein ved fastlegginga av reglane om rettskraft handsamar prisavslag og skadebot som kontraktsbrotssanksjon under eitt, vil dette kunne bidra til at alle slike krav blir trekte inn i den første saka
HR-2018 industrileie peker mindretallet på at man burde tatt alle grunnlag for å kreve sakskostnader med en gang
NB. lese forarbeidene med eksempler fra ulike rettsområder og fylle inn
svar
19-15 fjerde ledd gir adgang til ny sak. Hva ligger i vilkåret om “rokker vesentlig” og ha slags betydning har dommen Rt. 1999-1916 Grusuttak?
Ordlyden gir uttrykk for at det må det faktiske grunnlaget for dommen som ble avsagt i opprinnelig dom må ha endret seg i betydelig grad.
Rettskraftsreglene bygger i stor grad på hensynet til innrettelse for partene, i tillegg til prosessøkonomiske hensyn, slik at disse hensynene går på bekostning av hensynet til materielt riktig resultat. Innrettelseshensynet svekkes og mister sin virkning dersom terskelen for å gjøre unntak fra rettskraftsinstituttet ikke er svært høy. Dette taler for at vilkåret må tolkes strengt
Problemstillingen er motsatt av Rt. 1999-1916.
Der var det spørsmål om gjenåpning til gunst for borger. Vilkår for gjenåpning var ikke tillatt, men flertallet kom til at bonden måtte kunne gå til ny sak. Dette ble tillat basert på ulovfestede regler om bristende forutsetninger, nå kodifisert i § 19-15 (4).
Bør tolkes innskrenkende jf. Strandberg til å gjelde tilfeller der en privat part kan kreve ny sak overfor stat eller kommune i en forvaltningssak.
Det er i slike tilfeller hensyner til materielt riktig dom pga stor ulempe for den private part skal kunne veie tungt
+at innrettelse for det offentlige ikke er like viktig som for privat part.
dårlig rettstilstand dersom privates innretelse skal vike pga feil hos fvl og deres ønske om materielt riktig resultat
