Rettskraft

Question 1

Hva er rettskraft og hvor er rettskraftsreglene regulert?

Answer 1

Tvl. § 19-14 til 19-16.
At en rettsavgjørelse er bindende og endelig.

Eller mer presist: at en rettsavgjørelse har rettskraft, betyr at domstolene ikke på nytt kan realitetsbehandle det kravet som ble avgjort i rettsavgjørelsen

Rettskraft er altså en kompetansebegrensning for domstolene

Question 2

Hva er forskjellen på rettskraft og tvangskraft?

Answer 2

tvangskraft = den vinnende part kan kreve dommen gjennomført ved hjelp av statens tvangsapparat
RG: tvl. § 19-13 og tvangsfullbyrdelsesloven

Det er tette bånd mellom rettskraft og tvangskraft, men det er snakk om to ulike virkninger av en dom
Noen rettskraftige dommer har ikke tvangskraft (fastsettelsesdommer)
Noen krav kan tvangsgjennomføres uten rettskraftig dom, jf. tvangsl. § 4-1
EKS: eksigible gjeldsbrev, jf. tvangsl. § 7-2

Question 3

Rettskraft vs beviskraft og prejudikatkraft

Answer 3

beviskraft: dommens betydning som bevis i fremtidig sak.
to ulike ting. dommens beviskraft er ikke bindende, men vil inngår som moment i bevisbedømmelsen sammen med alle de andre bevisene i saken

prejudikatskraft: Prejudikater gjelder for tolking av generelle rettsspørsmål, mens rettskraften bare gjelder for partene i saken

Question 4

Hva er forskjellen på formell og materiell rettskraft?

Answer 4

Formell rettskraft = at en dom ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler
Tvl. § 19-14(1)

Materiell rettskraft = resultatet i dommen skal legges uprøvd til grunn av domstolene i senere saker

Forholdet mellom formell og materiell rettskraft:
Det er den materielle rettskraften som angir rettskraftvirkningens innhold
Den formelle rettskraft er ikke en egen virkning av dommen, men angir bare når den materielle rettskraften inntrer

Question 5

Hva er forskjellen på negativ og positiv rettskraft og kom med et eksempel på sistnevnte

Answer 5

negativ rettskraft = retten skal avvise et søksmål om et forhold som er rettskraftig avgjort i en tidligere dom.
En fortsettelse av litispendensvirkning jf. § 18-1.
Innebærer at det ikke kan tas ut søksmål flere steder i landet samtidig.
Den negative rettskraften er en forlengelse, fordi den har samme funksjon som litispendensregelen, men overtar for litispendens når dom foreligger og er rettskraftig.

positiv rettskraft = en domstol skal i en senere sak om andre krav legge til grunn den rettskraftige dommen dersom det er nødvendig for å løse den nye saken
RG: tvl. § 19-15(2)

Denne prejudisialfunksjonen inntrer der en tidligere dom avgjør noe som er et prejudisielt rettsforhold i en senere sak
EKS: dom nr. 1 sier at Peder Ås ikke har fiskerett i vannet til Lars Holm. Hvis Lars Holm i sak nr. 2 krever erstatning for ulovlig fiske fra Peder Ås, så skal retten uprøvd legge til grunn at Peder Ås ikke har fiskerett

Den positive rettskraften er viktig, slik at man ikke kan finne på nye søksmål og omgå den negative rettskraften.

Question 6

Hva er begrunnelsen for og mot og hovedhensynene bak rettskraftsreglene?

Answer 6

Innrettelseshensyn

- Den som har vunnet skal kunne innrette seg at det han har vunnet også gjelder for fremtiden
- Den som har tapt skal kunne innrette seg etter at han ikke skal tape mer
- Har man vunnet skal man slippe å kjempe en ny kamp for å vinne på nytt.

Prosessøkonomi

- Kan bli dyrt hvis samme krav skal realitetsbehandles flere ganger
- Både for partene, belastning for domstolen/staten og tidsbruk. Rettskraften fungerer som en "stopp-funksjon".

Målet om materielt riktig dom
- Rettskraft gjelder også for avgjørelser som er uriktige
- Kan tilsi at rettskraft går på akkord med målet om materielt riktige dommer.
Men reglene om rettskraft gir partene insentiv til å komme med all skyts i første behandling (litt på samme måte som preklusjonsreglene).
Dette kan nok totalt sett føre til at man får flere materielt riktige avgjørelser, fordi partene får et insentiv til å måtte “gjøre sitt beste”, reell risiko for dårlige bevissituasjonen.
Hadde man hatt et unntak om at materielt uriktigte dommer hadde unntak fra rettskraftsreglene, så ville man ikke hatt like stor tiltro til at dommer er rettskraftig, og da svekkes innrettelseshensynet.

Question 7

Hvilke rettsavgjørelser har rettskraft?

Answer 7

Spørsmålet er ikke generelt regulert i tvl, f.eks. står det bare «avgjørelse» i § 19-14.

1. Dommer, med unntak av nulliteter (med grunnleggende feil)
2. Voldgiftsdommer
3. Rettsforlik.
4. Domstolens avgjørelse av prosessuelle forhold (de fleste)
5. Fvl-avgjørelser som utg ikke rettskraft

Question 8

Hva er rettskraftens objektive grense?

Answer 8

Det som er rettskraftig avgjort i en tidligere dom.

eller: er det kravet som ble avgjort i sak nr. 1 samme krav som man krever dom for i sak nr. 2?

Spørsmålet er ikke regulert i tvisteloven, men beror på regler og retningslinjer fra tidligere rettspraksis

Question 9

Hvordan avgjøres hva som er rettskraftig avgjort i en dom?

Answer 9

Hva som er rettskraftig avgjort i en dom, beror på en tolking av dommen
Dommer tolkes objektivt, jf. Rt. 1991 s. 43
Tolkingen tar utgangspunkt i domsslutningen, men det kan være nødvendig å trekke inn domspremissene, partenes påstander, partenes anførsler og andre forhold, jf. HR-2018-1130-A, Rt. 2004 s. 900 og Rt. 1996 s. 1480 (Reksten-dommen)

Question 10

Hva skjer dersom en part kun har krevd dom for litt av kravet eller kun har påberopt ett av flere mulige påstandsgrunnlag?

Answer 10

Hvis en part bare har krevd dom for litt av kravet, blir hele kravet likevel rettskraftig avgjort.
- (finnes noen unntak feks ved ulike tidsperioder eller fremtidig inntektstap personskade etc)

Hvis en part bare har påberopt ett av flere mulige påstandsgrunnlag, blir likevel hele kravet rettskraftig avgjort, jf. bl.a. Rt. 2003 s. 69

Begrunnes med:
Prosessøkonomiske hensyn
Partsautonomi
Innrettelseshensynet

Question 11

Blir prejudisielle rettsforhold rettskraftig avgjort?

Answer 11

Nei.
Prejudisielle rettshold = rettsforhold som det er nødvendig å stilling til for å avgjøre en sak, men som ikke er gjort til tvistegjenstand i saken
EKS: I en rettsavgjørelse om konkursåpning legges det til grunn at den som krever konkursåpning har et pengekrav mot den det åpnes konkurs hos
Pengekravet blir da ikke rettskraftig avgjort

Question 12

Unntak fra utgangspunktet om at prejudisielle rettsforhold ikke blir rettskraftig avgjort

Answer 12

Fikk ikke dette helt på greip først, men innså etterpå at man kan tenke at dersom vederlagskravet + innsigelser blir rettsrkraftig avgjort i første dom, så blir jo innsigelsene mot størrelsen på vederlagskravet også avgjort, og da kan man si at alle disse innsigelsene blir rettskraftig avgjort prejudisielt i første dom

Unntaksvis kan også prejudisielle rettsforhold bli rettskraftig avgjort, se HR-2018-1130-A:

«Det er eit sikkert utgangspunkt at det berre er krav som er gjort til tvistegjenstand som blir rettskraftig avgjort. Den materielle rettskraftverknaden omfattar ikkje prejudisielle rettsforhold, jf. Rt-2011-574 avsnitt 18. Unntak må gjerast der det er særleg nær samanheng mellom kravet som er tvistegjenstand og det prejudisielle spørsmålet, til dømes om ei motsegn mot kravet ikkje stør seg til eit sjølvstendig rettsforhold, jf. NOU 2001:32A side 381.» (avsnitt 21)
I saken kom HR til at et erstatningskrav var omfattet av rettskraften til en dom om betaling av vederlaget, noe som med rette er kritisert av Ø Øyen i Lov og Rett 2018 s. 493-593

Question 13

Rettskraftens subjektive grense- hvem er dommen som hovedregel bindende for og hva er begrunnelsen for hovedregelen?

Answer 13

Hovedregel: bindende for partene jf. tvl. § 19-15 (1).

Begrunnelse: partsautonomi. Skal kun binde de som har vært part i saken.
- På samme måte som at man ikke blir bundet av avtaler som andre inngår skal man ikke bli bundet av dommer i andres tvister.
Sterk hovedregel at det bare binder partene altså.

Question 14

Hva innebærer utvidet rettskraft?

Answer 14

Utvidet rettskraft betyr at avgjørelsen virker for og mot alle.

Ofte for person og familierettslige forhold, status.

En dom om eiendomsrett har kun rettskraft overfor motparten.
Henger sammen med partsautonomien, dersom mp gjør en dårlig prosess skal ikke alle andre som kan mene seg eier av noe bli bundet.

Question 15

Hva innebærer avledet rettskraft?

Answer 15

Innebærer at noen tredjeparter blir bundet.

Regelen om avledet rettskraft følger av tvl. § 19-15 (1) andre setning:

«Avgjørelsen er dessuten bindende for andre som på grunn av sitt forhold til parten ville være bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden.»

Question 16

Hva innebærer forutsetningssvikt i dommer?

Answer 16

Der dommen bygger på en forutsetning som ikke stemmer overens med virkeligheten.
Dersom det foreligger forutsetningssvikt åpner dette for reglene om gjenåpning, ulovfestede regler om bristende forutsetninger etc.

Det typiske: domstolen bygger på en antagelse om fremtiden som ikke slår til.

Avveining:
- Innrettelse vs ønske om et materielt riktig resultat.
Utg: rettskraftsvirkningen står selv om det påvises feil

Hovedregel: rettskraftsvirkningen står seg selv om det påvises en feil i dommen

Question 17

Hva innebærer reglene om gjenåpning og hvilket kap er reglene regulert?

Answer 17

Gjenåpning kan bare kreves i visse nærmere bestemte tilfeller:

Tvl. § 31-3: ulike feil ved rettergangen

Tvl. § 31-4: ulike innholdsmessige feil ved dommen
A) nye «opplysninger om faktiske forhold»
B) bindende avgjørelse av «en internasjonal domstol eller en uttalelse fra FNs menneskerettighetskomité»

Question 18

Birgitte Tengs-saken er aktuell ifm. gjenåpningspørsmålet. Hva er casen?

Answer 18

Fetteren har flere ganger forsøkt å gjenåpne erstatningssaken. Nå har politiet sjekket fetteren ut av straffesaken og etterforsker en ny mann.
Tvl. Kap. 31 har en tiårsfrist for gjenåpning, slik at fetterens ønske om gjenåpning av erstatningssaken som utg er avskåret.
Finnes det unntak fra tiårsfristen?
Strandberg: tenker at her bør man skjære igjennom, tilsidesette 10 års fristen basert på EMK art. 6 krav til rettferdig rettergang eller uskyldspresumsjonen.

Question 19

Hva innebærer den ulovfestede læren om bristende forutsetninger?

Answer 19

Bristende forutsetninger = tilfeller der en dom bygger på at noe kommer til å skje i fremtiden, men der det senere viser seg at noe annet skjer

Hvis en dom utsettes for bristende forutsetninger, så kan det hende at man kan få ny sak
Rt. 1999 s. 1916 (obiter dictum avsagt under dissens)
NOU 2001: 32 s. 389-395 konklusjonen i NOUene ser ut til å være at hovedregelen er at sånne bristende forutsetninger ikke gir grunnlag for ny sak. Men det kan skje unntaksvis.

MEN: den store hovedregel er nok at bristende forutsetninger IKKE gir grunnlag for ny sak

Question 20

Hva ligger i tvl. § 19-15 (4) sin regel om bortfall av rettskraft for avgjørelser som “rokker vesentlig” og hva sier hensynene?

Answer 20

Bør tolkes innskrenkende jf. Strandberg til å gjelde tilfeller der en privat part kan kreve ny sak overfor stat eller kommune i en forvaltningssak.

Det er i slike tilfeller hensyner til materielt riktig dom pga stor ulempe for den private part skal kunne veie tungt
+ at innrettelse for det offentlige ikke er like viktig som for privat part.

dårlig rettstilstand dersom privates innretelse skal vike pga feil hos fvl og deres ønske om materielt riktig resultat