Bevisforbud og bevisfritak + beviskrav og byrde Flashcards
Hva er rammene for reglene om bevisforbud og bevisfritak, hvor finnes reglene om dette og hva er hensynene bak disse unntakene?
Bevisforbud og bevisfritak er unntak fra utgangspunktet om fri bevisføring.
Unntak fra utg bør ha gode grunner for seg og må ha hjemmel
alle hjemler av interesse finnes i kap. 22.
Må avveie hensynet til sakens opplysning mot hensynet som begrunner unntaket (feks hensynet til den som er beskyttet av taushetsplikt etc), i tillegg til prosessøkonomi, effektivitet etc
Hvordan fungerer bevisforbudsreglene om bevis som er ervervet på utilbørlig måte og hvor er dette hjemlet?
tvl. § 22-7:
“Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte”
Beviset må være “utilbørlig”. Hovedregelen er likevel at beviset skal føres. må være “særlige tilfeller” for å forby.
“utilbørlig” omfatter to tilfeller
- Ulovlige erverv
- Lovlige erverv, men grovt klanderverdig
“særlige tilfeller”
rettspraksis: Hovedregel om at et bevis kan føres selv om beviset er innhentet på utilbørlig måte.
Skal gjøre en bred avveining i hver enkelt sak av hensynene på begge sider
Avveining mellom hensynet til sakens opplysning og hvor kritikkverdig innhentingen av bevisene var.
Hvor hjemles regelen om uproporsjonal bevisføring, hva går regelen ut på og hva er hensynene bak?
tvl. § 21-8 “det skal være et rimelig forhold mellom den betydning tvisten har og omfanget av bevisførselen”.
hensyn:
prosessøkonomi
partsforholdet- unngå at en part blåser opp tvisten og trenerer effektivitet og prosessrisiko
må ses i lys av sakens viktighet, tvistesum etc
Hva er de fire momentene i vurderingen av om bevisføringen er uproporsjonal?
Momenter tvl. § 21-8:
1. Sakens betydning
- økonomisk og andre interesser for parter og andre
2. Omfanget av bevisføringen
-hvor kostbart og hvor lang tid vil det ta?
3. Innholdet i de relevante bevistema
iPad vs enklere tid, jo mer avansert jo større grunn for sakkyndige/tekniske vurderinger etc
4. Partenes enighet
dersom partene er enige om en uproporsjonal bevisføring vil dette kunne ha noe betydning
I tvl. § 21-8 andre setning står det at “Er det varslet bevisføring av et omfang som går ut over dette, kan retten begrense bevisføringen for å oppnå lovens formål etter § 1-1, men innenfor rammen av de begrensninger som følger av formålet” Hva ligger i begrensningen av bevisavskjæringen?
- likhetskrav
domstolen skal være nøytral, ikke bruke bestemmelsen for å avskjære bare den ene parts bevis slik at bevissituasjonen blir skjev - alminnelig krav til forsvarlig saksbehandling
Hva er forskjellen mellom § 21-12 første og andre ledd?
første ledd:
Bestemmelsen gjelder rettsoppnevnte sakkyndige, jf. § 25-2. Disse skal normalt avgi en skriftlig utredning, jf. § 25-5 første ledd, og denne kan føres for retten, også dersom den sakkyndige ikke avhøres muntlig.
andre ledd:
gjelder skriftlige forklaringer fra andre enn rettsoppnevnt sakkyndig. Slike skriftlige forklaringer kan bare føres på de vilkår som følger av annet ledd. Disse vilkårene er stilt for å unngå at prinsippet om muntlighet og bevisumiddelbarhet omgås: De som har noe å forklare i anledning saken, bør møte og forklare seg direkte for den dømmende rett- hensynet til bevisumiddelbarhet
§ 21-12 annet ledd oppstiller krav om at skriftlige forklaringer fra andre enn rettsoppnevnte sakkyndige som skal føres som bevis, må ha blitt til “i saken”. Hva ligger i vilkåret og bestemmelsen overordnet?
Utg etter annet ledd er at vitnet som har utformet beviset må møte i retten til kontradiksjon og spørsmål for at den skriftlige forklaringen skal kunne føres.
“i saken”
Det avgjørende er om formålet med uttalelsen er bruk i den aktuelle rettssaken, og dette formålet må også være det dominerende, jf. Rt-2007-920 avsnitt 77. Det kan ofte presumeres at dokumenter som har blitt til etter saksanlegget er avgitt i anledning saken, men det må likevel vurderes konkret.
føre inn/lese om de andre bevisforbud og bevisfritaksreglene
Svar
Hva er forskjell på beviskrav og bevisbyrde?
beviskrav: hvor sannsynlig må noe være for at det er tilstrekkelig bevist for å legges til grunn?
utg: sannsynlighetsovervekt
bevisbyrde: hvem av partene har byrden med å oppfylle beviskravet.
overvektsprinsippet for beviskravet sier ikke noe om hvem av partene som har bevisbyrden.
Hovedregel: den som påstår et rettsstiftende eller rettendrede alternativ har bevisbyrden
Hva betyr det at det må være “sannsynlighetsovervekt” i praksis?
kommer på spissen der det blir presentert mer enn to alternative fakta- feks lakseelv-eksempelet
Rt. 2015: overvektsprinsippet- dette innebærer at retten må legge til grunn det faktum som har en overvekt av sannsynlighet for seg, altså mer enn de øvrige alternativer til sammen
Hva er kortversjonen av den teoretiske kritikken av overveksprinsippet som hovedregel for beviskrav?
I en del tilfeller, feks der partene krangler om hvem som eier en flaske på lesesalen vil det være like “ille” for begge at det blir avsagt en feilaktig dom- derfor naturlig med overvektsprinsippet.
I en del tilfeller der formuesgodet feks har stor betydning vil det likevel være slik at den som feks er registrert som eier av et hus og bor der med familien sin har mer å tape, altså mer inngripende for han, enn motparten som hevder at huset er hans. Her kommer dette med bevisbyrde inn, at den som påstår et rettsstiftende moment har bevisbyrden. Burde det ikke da også være sånn at den som har mye å tape, som må flytte ut med familien feks- burde ha et litt større vern, gjennom at motparten blir møtt med et litt strengere beviskrav enn overvekt?
Gjeldende rett: uansett hovedregel om overvektsprinsippet. Men det finnes unntak fra hovedregelen, og overnevnte resonnement kan være med på å senke terskelen for at unntakene kommer til anvendelse.
Nevn hvilke tre typetilfeller av unntak vi har fra hovedregelen om sannsynlighetsovervekt som beviskrav.
Nevn i tillegg de ulike variantene/kategoriene man har av unntak i norsk rett.
Typetilfeller av unntak:
1. Omvendt bevisbyrde
2. Skjerpet beviskrav
Både omvendt bevisbyrde og skjerpet beviskrav
Kategorier av unntak Lovfestede: -unntak etter materiell rett -unntak etter emk. art. 6 Ulovfestede unntak: -pga bevissikrringshensyn -pga konsekvenshensyn -pga særlig belastende faktum
Hva innebærer unntaket etter EMK art. 6 fra overveksprinsippet som beviskrav?
Er relevant både i straffeprosess og sivilprosessen.
For sivilprosessen: der man får en sanksjon som ikke er strafferettslig straff, men som regnes som straff etter EMK. Typ forvaltningsvedtak.
Bla rederiskattsaken
Hva innebærer de tre ulovfestede unntaket fra overvektsprinsippet som beviskrav?
- Unntak pga konsekvenshensyn
Materielt uriktig dom er mye verre for den ene enn den andre
- feks ved adopsjonssaker, ved begjæring av konkurs etc. - særlig belastende faktum
Der påberopelse er spesielt belastende for den ene parten
- Jo mer belastende, jo større grunn til skjerping. Normalt oppstilles et krav til kvalifisert sannsynlighetsovervekt der faktum er kvalifisert klanderverdig/belastende - Bevissikringshensyn
Hva innebærer unntakene fra overveksprinsippet basert på bevissikringshensyn?
Ingen entydig praksis, uenighet i teorien.
tre typetilfeller:
- hvis en part aktivt har ødelagt bevis
- redelighetskrav § 21-4 - der en part har unnlat å sikre bevis
- Feks Strumadommen - kan beviskravet endres fordi den ene part har mye bedre bevistilgang enn den andre?
- neppe alene, men bevismulighetsargumentet kan være relevant sammen med andre argumenter, feks unntak pga konsekvenshensyn
