Seminaroppgaver del 1 Flashcards
Det følger av tvl. § 5-2 første ledd at før sak reises skal parten «skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot». Hva er rettsvirkningen av at parten ikke varsler før søksmål og hva er hensynene bak?
Ordlyden gir ikke veiledning for rettsvirkningene.
forarbeidene: ikke avvisning, men kan ha negative konsekvenser ved sakskostandsavgjørelse se § 20-2 (3) b og § 20-4 c.
Dersom det senere blir klart at tvisten kunne blitt løst i minnelighet kan manglende varsel sanksjoneres ved sakskostnader, fordi den parten som reiste søksmål da ikke har ivaretatt hensynet til en så effektiv og rimelig prosess som mulig. Mer rimelig løsning enn blank avvisning.
Hva er fremgangsmåten dersom et krav er reist for tingretten og det anføres at den først skulle vært gjenstand for forliksrådsbehandling?
Starte i rettslig grunnlag § 4-2.
Tvl. § 4-2 fastsetter at søksmål som er reist «direkte for tingretten» i «strid med § 6-2 (2)» skal henvises til et stedlig kompetent forliksråd.
Søksmålet er her reist direkte for tingretten. Det må derfor avgjøres om søksmålet er reist i «strid med § 6-2 (2)».
Hvorfor oppstilles vilkåret om “formuesverdier” for at krav om forliksrådsbehandling skal gjøre seg gjeldende?
Fordi det er vanskelig å tallfeste ideelle verdier. Derfor mindre rimelig å måtte bli begrenset av beløpsgrense for ideelle verdier. Rettferdig at alle slike tvister kan behandles som alminnelig prosess.
- Men at det er høy terskel gjør dermed at man vil at det skal mye til før man kan fravike det prosessøkonomiske utgangspunktet om småkravsprosess/forliksrådsbehandling.
- (dette må jo gjelde likt for FR og småkrav?)
Hva ligger nærmere i vilkåret om sak om “formuesverdier”?
eks utepeis i faktum
Om en sak skal regnes for å være en sak «om formuesverdier», beror på om tvistegjenstanden har formuesverdi. Hvis det er tilfellet, men tvistegjenstanden også involverer ideelle interesser, må de ideelle interessene ikke være fremtredende for saksøkeren.
objektiv vurdering.
Meget høy terskel. Støy fra trampoline ansett som formuesverdi.
Den høye terskelen kan ha sammenheng med at prosessporet forliksrådshebehandling/småkravsprosess vs allmennprosess har sterk forankring i hensynet til prosessøkonomi, effektivitet, proporsjonalitet etc. Derfor bør det mye til før unntaket for de prosessporene som er lagt fravikes
Hva er hensynet bak vilkåret om at forliksrådsbehandling kan droppes dersom begge parter “har vært bistått av advokat”?
Begrunnelsen dreier seg om advokatenes objektive tilnærming til saken. Dersom uavhengige objektive advokat på begge sider ikke har klart å finne frem til en minnelig løsning anses muligheten for en minnelig løsning i forliksrådet å være liten. Og da er det prosessøkonomisk og effektivitetsmessig unødvendig med forliksbehandling.
samme type hensyn gjør seg gjeldende for de andre unntakene fra forliksrådsbehandling i § 6-2 (2) b og c.
Hvordan ta stilling til § 1-3 for Ås som samboeren til eier av utepeisen?
Litt vanskelig. Tror dette er riktig:
rettskrav= usikker her på om man kan si at vilkåret er oppfylt fordi det reguleres av naboloven eller om man må konkludere med at selv om det er en rettslig karakteristikk, så oppfyller ofte karakteristikker vilkåret om “rettskrav”.
aktualitet= skjer ofte, plages ofte.
tilknytning= blir en tilknytningsvurdering som er “motsatt”, siden vurderingen knytter seg til den som saksøkes og ikke saksøker.
I hvilken grad vil det ha virkning å rette krav mot saksøkte for å få en rettsvirkning?
Samboer, bor i huset, bruker peisen mye, vil ha virkning, taler for tilknytning.
Nye øyne: tenker kanskje at dette bør tenkes litt annerledes. At tilknytningen jo er oppfylt fordi det er saksøkers tilknytning. Men at aktualitetskravet kanskje heller er problematisk, fordi er det en reell rettsusikkerhet mellom saksøker og eiers samboer? at det kan ha uklare rettsvirkninger etc. Men er et reelt behov, derfor likevel oppfylt
Hva er rettslig grunnlag dersom saksøker nedlegger påstand om å utvide påstanden til å gjelde en ekstra pat?
Flere krav: § 15-1
Flere parter: § 15-2
Forklar hvordan § 15-2 er bygget opp og fungerer
§ 15-2 Første ledd regulerer adgangen til at flere parter kan saksøke eller saksøkes fra begynnelsen av. Altså når sak reises.
§ 15-2 andre ledd regulerer adgangen til at flere parter kan trekkes inn “under saken”, altså etter at søksmål er reist. Av den grunn kalles en eventuell ny part “tredjeperson”. Bestemmelsen sier at vilkårene etter § 15-1 og § 15-2 første ledd må være oppfylt. Adgangen er som utg lik til å trekke inn en ny part under saken som før saken reises, men det oppstilles et unntak fra dette i tredje ledd. Tredje ledd setter også et skille ved avsluttet saksforberedelse, se neste punkt.
§ 15-2 tredje ledd regulerer to ting. Første setning regulerer adgangen til at retten kan begrense utg i andre ledd om at nye parter kan trekkes inn “under saken”. Retten kan begrense dersom det vil “vesentlig forsinke eller vanskeliggjøre” det opprinnelige søksmålet. Andre setning fastslår at dersom det trekkes inn krav mot en tredjeperson etter avsluttet saksforberedelse skal reglene om preklusjon i § 9-16 gjelde tilsvarende. Dette fordi man ellers ville omgått reglene etter 9-16 om at man ikke kan endre saken vesentlig etter saksforberedelsene. Hensyn til kontradiksjon sentralt. konsentrasjon også av betydning.
Hvor finnes reglene om alminnelig verneting og hva er et hovedhensyn bak reglene om verneting?
Tvl. § 4-4.
Utg om at den som saksøker må ta hensyn til saksøkers geografiske tilholdssted i landet. Se unntak fra dette i § 4-5.
Et viktig hensyn bak vernetingsreglene er ønsket om å beskytte saksøkte mot å bli saksøkt et helt annet sted i landet enn der han vanligvis befinner seg. Urimelig byrde for den saksøkte enten som privat part eller som selskap.
Hvordan skal vilkåret i § 4-4 om “der de har bopel” forstås?
må ses i lys av hensynet til at saksøkte ikke skal måtte bli saksøkt hvor som helst i landet.
Hva kan være en god fremgangsmåte for vurderingen av verneting i oppgave 1 ?
Først vurdere om Sunnhordaland tingrett (som er der søksmålet er reist er rett verneting for noen av de saksøkte. Fastslå nei for avis og redaktør.
Vurdere for journalist. Dersom det er rett verneting for journalist- kan samme verneting gjelde for alle eller må det splittes opp (subjektiv kumulasjon)?
=bopel for journalist, I lys av hensynene bak reglene om verneting.
Gå til § 15-2.
rett verneting for en av de saksøkte, øvrige vilkår oppfylt.
vurdere “så nær sammenheng mellom kravene at de bør behandles i samme sak”.
solidarisk ansvarlige= oppfylt.
Hva er hovedessensen i reglene i § 4-5?
Unntak fra alminnelige vernetingsregler i § 4-4.
Innebærer at saksøker i noen tilfeller kan velge et annet verneting enn etter § 4-4.
Gjelder for forbrukere eller der hvor søksmålsgjenstanden oppsto eller har tilknytning til dette konkrete vernetinget
“begge parter bistått av advokat” i tvl. § 6-2 for forliksbehandling
i faktum er det flere parter på den ene siden. “begge” bør tolkes utvidende til å gjelde alle.
Ettersom formålet med regelen er å legge til rette for minnelige løsninger, støtter dette også oppunder at ordlyden må forstås som at alle parter har vært bistått av advokat. Dette henger sammen med at forlik hele tiden kan inngås mellom to og to parter, uten at alle partene trenger å være enige om forliket
Tvl. § 6-2 andre ledd bokstav d gir grunnlag for unntak om forliksrådsbehandling for krav som trekkes inn i en sak etter § 15-2. Hva gjelder ved opprinnelig subjektiv kumulasjon og kravet til forliksrådsbehandling?
§ 6-2 d) = “etter stevning i saken er forkynt”
rettspraksis og gode hensyn taler for at det må tolkes til å også gjelde der kumulasjonen av nye parter eller krav skjer før saksanlegg, altså der det opprinnelig reises flere krav eller parter
Hva er de bærende hensynene til at ikke alle stiftelser og foreninger har partsevne etter § 2-1 (2)?
kan organisasjonen bære prosessrisiko?
er den seriøs nok til at den skal få lov til å plage andre med søksmål?
knytter seg også til om det praktiske rundt prosessen kan gjennomføres- altså om stiftelsen er ansvarlig nok, kan ta ansvar for å fremme prosessen.
