Seminaroppgaver del 4 Flashcards
I oppgave 9 har gårdbruker Holm gått til sak mot nabo Ås der han nedla påstand om at brønnen hans var lovlig, basert på at naboen hadde samtykket.
Retten gikk ikke inn på påstandsgrunnlaget om samtykke, men fastslo at brønnen var lovlig basert på alminnelig eierrådighet i vannnressurslova § 44.
Har retten behandlet saken prosessuelt riktig og hvilket vilkår må drøftes nærmere (eget spørsmål for dette vilkåret)?
Tvisteloven § 11-2 regulerer rettens forhold til partenes prosesshandlinger. Retten kan bare avgjøre de «krav» som er reist i saken. Avgjørelsen må ligge innenfor rammene av de «påstander» partene har nedlagt, og retten kan bare bygge på de «påstandsgrunnlag» som er påberopt.
krav: få fastsatt sin brønnrett
påstand: brønnen er lovlig
påstandsgrunnlag: grunneier på nabotomten har samtykket
Det problematiske i vår sak er om retten har holdt seg innenfor det «påstandsgrunnlag» som partene har påberopt, se eget spørsmål
I oppgave 9 har gårdbruker Holm gått til sak mot nabo Ås der han nedla påstand om at brønnen hans var lovlig, basert på at naboen hadde samtykket. Forutsatt at retten behandlet saken prosessuelt riktig, er saken pådømt riktig- hvilke regler aktualiseres?
Tilstrekkelig klarlegging og veiledning- materielt og prosessuelt? § 11-5.
Klarlegging:
Partenes påstander var klare. Ikke behov eller mulighet for klarlegging.
Rettens veiledningsplikt overfor partene er lovfestet i § 11-5. Rettens prosessuelle veiledningsplikt, som reguleres i første ledd, er nokså vid fordi en slik veiledning ikke rokker ved disposisjonsprinsippet. Prosessuell veiledning kan imidlertid ikke avhjelpe en part til å endre eller tilføye påstandsgrunnlag. Prosessuell veiledning var derfor ikke aktuelt for Peder.
Rettens adgang og plikt til materiell veiledning følger av § 11-5 (2-7). Den materielle veiledningen er mer begrenset som følge av disposisjonsprinsippets rammer, og fare for partenes tillit til domstolens upartiskhet. Såfremt parten har prosessfullmektig er lovteksten utformet med «kan». Ordlyden tilsier derfor at retten ikke har noen plikt, men kun en mulighet for materiell veiledning innenfor rammene av upartiskhet i § 11-5 (7).
En slik forståelse finner støtte i rettspraksis. HR-2019-741-A (32-35
det må “foreligge særlige omstendigheter for at retten skal ha plikt til å gi veiledning til en part som er representert ved advokat”.
Det er ingenting som tilsier at det foreligger særlige omstendigheter i vår sak. Retten har derfor ikke materiell veiledningsplikt etter § 11-5. Retten har derfor behandlet saken riktig.
Oppgave 9. Hvordan blir oppgavens vurderingen av om retten har gått utenfor partenes “påstandsgrunnlag” ved å avgjøre saken etter vannressurslova istedenfor etter samtykke? (utpensling av påstandsgrunnlag er eget spørsmål)
«Påstandsgrunnlagene er de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på».
I foreliggende sak har Peder påberopt avtale gjennom samtykke som sitt påstandsgrunnlag for at brønnen var lovlig. Retten bygger imidlertid sin avgjørelse gjennom lovfestet alminnelig eierrådighet (vannressursloven). Lovfestet eierrådighet er en annen rettsregel enn avtale. Partene har ikke påberopt noe om lovfestet eierrådighet. Rettsgrunnlaget retten bygger på er derfor ikke samme «påstandsgrunnlag». En slik tolkning samsvarer også med det overordnede synes på disposisjonsprinsippet som ramme for saken.
Retten har ikke holdt seg innenfor «påstandsgrunnlag».
Odin stevner Tor og gjør gjeldende at Tor uaktsomt har kullseilt seilbåten hans og at han har krav på erstatning på kr 500 000. Hva er sakens krav, påstand og påstandsgrunnlag og hvor er dette regulert?
§ 11-2
Krav = krav på betaling for uaktsom bruk av seilbåt
Påstand = 500.000
Påstandsgrunnlag = Uaktsomhet
Kan retten bli bundet til en eksakt påstand fra parten? og er retten bundet av den eksakte påstanden om kr 500 000 i erstatning i dette tilfellet?
Hva sier rettspraksis?
Utg må være at retten kan bli bundet av påstandene dersom de er klare nok.
I dette tilfellet:
Ordlyden «innenfor rammen» kan tilsi at retten har fritt spillerom i området mellom partenes påstander, men ordlyden kan også forstås slik at partenes konkrete påstander setter rammene.
Rt. 2014-1322 viser at retten kan bli bundet til partenes eksakte påstander, og at fravik i alle tilfeller krevde klarlegging av erkjent utbetalingssum. Retten kan derfor bli bundet av påstandene.
Neste spørsmål er om retten er bundet til de eksakte påstandene mellom Tor og Odin i det konkrete tilfellet.
Vurderingen av rammen for påstandsgrunnlag beror på en avveining mellom hensynet til full disposisjonsfrihet mellom partene mot hensynet til materielt riktige dommer, og partenes behov for veiledning.
Påstått seg frifunnet- presumsjon om best mulig utfall. Må ha klare holdepunkter for å fravike den presumsjonen.
“ingen innvendinger mot utmålingen»= sterke nok? tvilsomt. der det er tvil om hva saksøkte mener med sin påstand har retten uansett en klargjøringsplikt jf. tvl. § 11-5 (3) som fastsetter at ”retten skal virke for a partenes påstander blir klargjort”
Hva betyr det at retten bare kan avgjøre de “krav” som er reist i saken i § 11-2?
Det må gjøres en vurdering etter samme modell som for rettskraft, der rettsvirkninger, rettsvilkår, interesser som vernes og tradisjon vil stå sentralt.
dersom rettsvirkningene er kvalitativt ulike vil det nesten alltid være to ulike krav
Hva betyr det at retten bare kan avgjøre de “påstander” som er reist i saken i § 11-2?
det parten påstår at skal være rettsvirkningen av dommen, feks= 500 000 kroner i erstatning.
Ved ulike summer - kvantitative ulikheter (men kvalitativt likt, begge penger)
1. Først tas stilling til om retten kan bli bundet til partenes eksakte påstander.
Vise til Rt. 2014-1322, ja.
2. Videre: er retten bundet i dette tilfellet?
- konkret vurdering. presumsjon om lavest mulig beløp.
full disposisjonsfrihet vs materiellt riktig dom og partenes behov for veiledning.
Rettspraksis gir uttrykk for at opphevelse kan bli resultatet fordi retten burde klarlagt hvor mye tap hos motparten man erkjente skyld for, klarleggingsplikten etter 11-5.
Der det er krevd to artsulike ting- kvalitative ulikheter
(feks veirett vs bilveirett)
“Det som tilkjennes må være av nøyaktig samme art som det som er påstått” jf. NOU 2001:32 s. 703.
- Øyen sier: “med mindre det foreligger klare holdepunkter for noe annet da, her er forarbeidene litt vel bastante”
Hva betyr det at retten bare kan legge til grunn de “påstandsgrunnlag” som er reist i saken i § 11-2?
Vilkåret «påstandsgrunnlag er legaldefinert §11-2 (1) siste setning. «Påstandsgrunnlagene er de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på».
Ordlyden peker på det faktum som har umiddelbare rettslige virkninger. Hva som vil være rettsstiftende faktiske forhold vil bero på vilkårene i de aktuelle rettsreglene som parter påberoper seg.
synomnymt med rettsfakta som skiller seg fra bevisfakta.
rettsfakta= gjelden er betalt
bevisfakta=kvittering som viser at gjelden er betalt.
Påstandsgrunnlag/rettsfakta må være påberopt, mens bevisfakta kun trenger å være ført for retten.
Rettspraksis Rt. 2013-1079 (18):
- Det avgjørende er om de faktiske omstendigheter retten legger til grunn for avgjørelsen, i hovedsak ligger innenfor det faktum partene har påberopt. Så lenge kravet til kontradiksjon er ivaretatt, vil retten derfor i en viss utstrekning kunne bygge på forhold som ikke har vært særlig fremhevet av partene.
I Rt-2014-1259 (avsnitt 39) uttaler retten at yttergrensen for sondringen mellom hva som utgjør samme eller nye påstandsgrunnlag, fastlegges på grunnlag av innholdet av de aktuelle rettsregler: for at ulike faktiske omstendigheter skal anses å inngå i samme påstandsgrunnlag, må de være relevante etter samme eller lignende rettsregel. I tillegg må de være av samme karakter, knytte seg til samme begivenhet og utløse de samme rettsvirkningene.
Hvis minstekrav er oppfylt= se neste celle om kontradiksjon som skranke.
Hensyn
Disposisjonsprinsippet bygger på: partsautonomi, at partene kjenner prosessen best, rettens upartiskhet og paratenes tillit til prosessen. Kontradiksjon sentralt for å ivareta disse hensynene.
Hva er virkningen av saksbehandlingsfeil fra retten og hvor er dette regulert?
§ 29-21. må være nærliggende at feilen har fått betydning for domsslutningen. Virkningen av saksbehandlingsfeil:
Ikke automatisk virkninger.
Hvor nærliggende feilen må være avhenger av hva slags type saksbehandlingsfeil det er snakk om.
Kontradiksjon som det avgjørende.
En saksbehandlingsfeil medfører normalt sett ikke noen rettsvikringer. Unntak: nullitet. Dvs. prosessforutsetninger e.l.. mangler.
Etter § 29-21 skal feil ved saksbehandlinge tillegges virkning hvis det er «nærlliggende at feilen kan ha hatt betydning»
I oppgave 12 er partene enige om at Tor handlet uaktsomt, men Ås mente at ansvar ikke kunne tilkjennes etter § 2-1. Retten var enig med Ås, men mente også at Tor ikke hadde handlet uaktsomt.
Partene er altså enige om uaktsomhet, men retten er uenig. Hva skjer da?
Oppgaven aktualiserer forholdet mellom rettsfakta og bevisfakta. Fordi retten er etter § 11-2 bundet av krav, påstander og påstandsgrunnlag. Men ikke av bevis, følger av § 11-2 (2) at retten ikke er bundet av partenes argumentasjon om bevisspørsmål.
Man må derfor ta stilling til om partene er enige om uaktsomhet for Tor innebærer et rettsfakta eller bevisfakta.
Kommer an på sondringen mellom hva som er påstander og hva som er bevisføring (annet ledd). Retten har fri bevisvurdering, slik at dersom dette anses som et bevisføringsspørsmål, står retten fritt. Anses det som en påstand som begge er enige om har retten ikke fri rådighet
komme tilbake til hva som blir konklusjonen her
må lage et eget spørsmål om denne Rt. 2014-1259 og hva som kan trekkes ut. Synes helt sentral for vurderingen av “påstandsgrunnlag”.
svar
Hva er utgangspunktet for fordeling av sakskostnader?
Rettslig grunnlag i § 20-2.
Utg om at den som vinner saken får dekket sine sakskostnader. Man har vunnet saken dersom man får medhold fullt ut eller i det vesentlige.
Hva gjelder for sakskostnader og småkravsprosess?
§ 20-5 (1) utmålingsreglene
Annet ledd viser til § 10-5 siden det er småkravsprosess. § 10-5 Setter begrensninger på mellom 2,5k og 50k.
Hvordan avgjøres verdifastsettelse av en tvist?
Reguleres i § 17-1 og § 17-2.
«verdi kravet har for saksøkeren». Rammene for verdifastsettelsen i § 17-2.
Spørsmålet er hva som reelt sett er omtvistet. Det er derfor naturlig at man trekker fra det som er erkjent, enighet om. Dersom påstandene er på erstatning 150k fra part 1 og 50k fra part 2, er partene “enige” om 50k, den reelle tvisten er derfor 100k
Lage et spørsmål om oppgave 13, denne delen må se gå tilbake til for å forstå ordentlig.
svar
