Prosessforutsetningene

Question 1

Hva innebærer vurderingen av § 1-3 rettslig interesse?

Answer 1

Alminnelige betingelser for å reise søksmål.
En del av flere vilkår som inngår i prosessforutsetningene.
Prosessforutsetningene må være oppfylt for å få kravet/saken sin til tingretten. Det må derfor foreligge rettslig interesse etter § 1-3, som er en fellesbetegnelse på rettskrav, aktualitet og tilknytning.

Question 2

Hva er rammene for vurderingen av § 1-3?

Answer 2

Gir uttrykk for en rettslig standard jf. forarb.
Helhetsvurdering, med til dels glidende overganger mellom vilkårene.
I grensetilfeller: Naturlig og rimelig at tvisten Skal kunne bringes inn? jf. forarb.

Ved tvil om et av de tre vilkårene er oppfylt kan det oppveies at et av de andre er mer enn oppfylt jf. bla Rt. 2008-513 (33).

Question 3

Hva er de overordnede rammene for vurderingen av rettskrav?

Answer 3

Dreier seg om HVA man kan gå til søksmål om.

Tvisten må avgjøres av rettsregler jf. rettspraksis. bla Rt. 1998-607.

bygger kravet på rettsregler?
er det en interessetvist eller en rettstvist?

Avgrenser som utg mot spørsmål om enten kun juss eller kun faktum= dette er ikke domstolenes oppgave.

om rent faktiske forhold:
påstand om en metode for bakteriologisk kontroll var misvisende. dette var ikke et rettsspørsmål jf. Rt. 1972-1071-U.
Påstandene i søksmålet må knytte seg til rettslige konsekvenser av faktiske forhold, ikke de faktiske forhold i seg selv.

Question 4

Er gyldigheten av et forvantlingsvedtak et rettskrav?

Answer 4

Forvaltningsvedtak og ugyldigheten av dette er klart et ”rettskrav”. Dette følger klart av
forarbeidene at tvistegjenstander som omhandler rettslige karakteristikker som gyldigheten av et forvaltningsvedtak klart vil falle innenfor ”rettskrav” jf. Ot.ptp. nr. 51 (2004-2005) s. 364- 365.

Question 5

Er tvister om forvaltningens skjønnsutøvelse et rettskrav?

Answer 5

Angripelse av forvaltningens frie skjønn er ikke et rettskrav jf. Rt. 1980-569 Alta.

Annerledes dersom angrepet på skjønnsutøvelsen bygger på rettsregler- feks mangler i faktum etc.

utg om at det ikke kan treffes dom om innholdet av et f-vedtak jf. bla Rt. 2001-995.
Se s. 209.

Question 6

Er gyldighet av utestengelser fra foreninger et rettskrav?

Hva sies i rettspraksis?

Answer 6

Forarb:
- “I den grad det aktuelle medlemskapet harklar økonomisk betydning eller vesentlig velferdsmessig betydning tilllat fremmet” .
- spesialmerknadene, i Ot.prp. nr.51
Norsk Balalaikaorkester – Rt. 1979 s. 468
- en privat tvist

Bergen motorbåtforening – Rt. 1986 s. 308

• I grensetilfellene vil det være avgjørende om det er naturlig og rimelig at den tvist det gjelder skal kunne bringes inn for domstolene.
• båtplassen hadde klar økonomisk betydning, slik forarb over.

Jeger- og fiskeforening – Rt. 1992 s. 1351
- ekskludert fra Eidsvoll Vestre Jeger- og fiskeforening. Her sa man at; «Medlemskap innebærer både praktiske, økonomiske og ideelle fordeler.» Så sa man at; «Den omstendighet at fordelene overveiende må anses knyttet til hobby-interesser, er ikke avgjørende.»

Question 7

Når kan man få dom for en generell rettssetning?

Answer 7

1. dom for gyldighet av forskrift
2. kompetanseforhold
   - Typetilfelle: kompetanse i forvaltningsrettslig forstand, som går på hvem som har adgang til å gjøre noe, myndighet til å gjøre noe, ikke faglig kompetanse. Myndighetsforhold, om dere vil. Gå til sak og si at dette forvaltningsorganet har ikke myndighet til å treffe et vedtak med et nærmere bestemt innhold.

se mer på dette senere

Question 8

Rettskrav for rettsstridighet og urettmessighet?

Answer 8

Forarb:
- brudd på EMK utgjør et rettskrav etter første ledd når konvensjonsmessigheten ikke kan bli prøvd på annen måte, se ogsåRt-2003-301.
- Avgjørende for om et slikt søksmål skal tillates fremmet, vil være om det foreligger et «reelt behov» for rettslig avklaring, jf annet ledd. Det bør ikke stilles særlig strenge krav til den aktuelle søksmålsinteressen her. (altså ikke strenge krav til rettskravsvilkåret).
Helhetsvurdering:
- “karakteren av den påståtte krenkelsen må stå sentralt i vurderingen. Videre bør det blant annet ses hen til om søksmålet er reistinnen rimelig tid, og til hvilken betydning søksmålet har for den krenkede. Om avgjørelsen vil kunne danne et prejudikat, vil også være et moment i helhetsvurderingen” jf. forarb.

mer problematisk for aktualitetskravet.

Question 9

Rettslige karakteristikker rettskrav?

Answer 9

Tvistegjenstander som omhandler rettslige karakteristikker som for eksempel «eiendomsrett»,«panterett» eller gyldigheten av forvaltningsvedtak, vil klart nok falle innunder «rettskrav».
Tradisjonelt har rettspraksis værtrestriktiv i forhold til å tillate fremmet søksmål om at noe er «ulovlig», «rettstridig» eller at noen er «uberettiget». Nyere rettspraksis er tilsynelatende mer åpen for å tillate slike søksmål, se til illustrasjonRt-1985-498.
Departementet legger til grunn at også slike rettslige karakteristikker vil kunne anses å oppfylle kravene til tvistegjenstanden etter første ledd. Dette har også en viktig side til domstolenes veiledningsplikt. Dersom avvisning eventuelt skal skje, bør retten i medhold av § 11-5 først ha veiledet saksøkeren om en annen mulig utforming av påstanden som i hovedsak kan ivareta saksøkerens intensjoner

Question 10

Hva er de overordnede rammene for vurderingen av aktualitet?

Answer 10

Knytter seg til NÅR man kan gå til søksmål.
Forarb:
- I vilkåret om et «reelt behov» for rettslig avklaring i forhold til saksøkte, ligger først og fremst etkrav om at saksøkeren må ha en aktuell interesse i søksmålet. Avgjørelsen av kravet må være av aktuell betydning, se for eksempelRt-1989-508ogRt-1998-300. Foreligger det etrettslig spørsmål eller reell rettsuvisshet av aktuell betydning for saksøkeren, må søksmålet fremmes.

To spørsmål som må stilles i spørsmålet om aktualitet.

1. Er det en reell rettsusikkerhet i forholdet mellom partene?
2. Er avgjørelsen av aktuell betydning for partene? (her og nå)

Question 11

Hva er de sentrale momentene i vurderingen av aktualitet?

Answer 11

• er kravet omstridt?
• hvilken nytte har saksøker av å få medhold?
• kan rettsuvissheten avklares på annen måte?
• skal det foretas disposisjoner av saksøkte?
• tidsnok?
• behov for tvangsgrunnlag?

Question 12

Hvor tidlig kan søksmål reises for å oppfylle aktualitetskravet?

Answer 12

Knytter seg til avklaringsbehov for den som vil disponere.

vil måtte ses i lys av hvor omfattende tiltak det er tale om, og hvem som er en naturlig motpart.
det offentlige må godta å bli saksøkt i større utstrekning, noe som gjør at aktuaitetskravet blir mildere.

Rt. 1998-300 Ølreklamesaken
Bryggerier fikk beskjed om at det ville inntre strenge sanksjoner dersom de markedsførte som planlagt. Bryggeriene ville ha avklart om de kunne gjøre noe.
HR: mente at det var søksmålsadgang. Fordi det var gjort et forsøk på å stoppe en virksomhet. Var rimelig at de fikk fremmet saken, fordi de elers måtte stoppe eller ta risiko for sanksjonene.

HR-2016-1650-U Vinduene på Rikshospitalet.
Kronglete begrunnelse. Men poenget var at man hadde behov for en avklaring, selvom det ikke forelå noen konkret sanksjon i det tilfellet.

Question 13

hvordan gir andres behov for avklaring utslag for aktualitetskravet? Hvilke dommer har betydning her

Answer 13

Felles: må foreligge klare holdepunkter for at motparten kommer til å gjennomføre en disposisjon som berører saksøker.

Bernt: praktisk betydning for forholdet mellom partene at du får en dom for det du vil ha en dom for akkurat nå.

Rt. 1957-860 Reinbeitedommen.
Norske samer ble ansett aktuell interesse for om svenske samer skulle få beiterett.

Streikeforbudssaken (RT-1958-1290)
- ikke lenger aktuell. Likevel sa man at dette oppfylt aktualitetskravet fordi at de var av betydning for disse foreningene å få avgjort hvilken beskyttelse medlemmene hadde mot inngrep i streikeretten ved slike provisoriske anordninger. Det var et prinsipielt spørsmål. Få avgjort hvilken beskyttelse har vi mot inngrep i streikeretten vår ved sånne provisoriske anordninger?

Rt. 2008-873 Norsk trålforening.
en vurdering av om dette er et spørsmål som det har noen hensikt å avklare.
skulle komme en ny lov, ikke aktuelt.

Parkeringsanlegget i Vika RT-2013-1127
«spørsmålet blir etter dette om de ankende parter har et slik reelt behov for å få dom for kompetanseforholdet at utgangspunktet om at det er forvaltningens avgjørelse som skal gjøres til tvistegjenstand bør fravikes»
- det var for usikkert hva slags situasjon som ville oppstå mtp tillatelser etc.

Oppsummering Bernt:
foreligge en konkret foranledning og tilstrekkelig behov for rettslig avklaring + tilstrekkelig påregnelig at det berører saksøker.

Question 14

Hva er sentralt i vurderingen av om aktualitet skal falle bort eler ikke?Typetilfeller

Answer 14

1. Har saksøkte på annen måte kommet i ønsket posisjon?
   - feks omgjøring av et omtvistet forvaltningsvedtak Rt. 2009-980-U.
   - taler prinsipille grunner likevel for rettsavkaring?
2. Gitt tillatelse på et annet grunnlag?
   - oppholdstillatelse for ekteskap vs selvstendig ophold Rt. 1992-1056 og Rt. 2008-513.
3. Ikke lenger mulig for saksøker å dra nytte av en dom?
   - tidsbegrenset rettighet? Rt. 2010-134
   - saksøker satt seg i en ny situasjon? Rt. 1999-1265.
4. Saksøkte har iverksatt tiltak på en måte som ikke kan gjøres om?
   - eks fra arbeidsfrohold. tilsetting i vikariat jf. Rt. 1991-1468.
   - kan stå annerledes hvis det har betydning for saksøkers mulighet til andre jobber jf. Rt. 2014-327. feks ved gyldighet av oppsigelse jf. Rt. 2006-106.
5. Aktualitet relativt etter inngrepsgrad
   - HR-2017-1004 Utestengelse studium. Stigmatiserende, øk-tap, påkjenning etc. derfor fortsatt aktuelt.
   Bernt: veldig alvorlig inngrep, så stiller vi mindre krav til aktualiteten enn hvis det er snakk om noe som er litt mindre viktig.
   - Rt. 1978-1571 Tvangsinnleggelse
   Kan ikke stille for strenge krav til aktualitet ved tvangsinnleggelse. Greit at det hadde gått noen år.
6. Når aktualiteten reduseres underveis i saken
   se transkribering s. 86.

Question 15

Kravet til søksmålssituasjonen var oppfylt da søksmålet ble anlagt. Betydningen av at aktualiteten svekkes underveis i saken?

Answer 15

Har saken prinsipiell betydning?
Rt. 1990 s. 874 Fusadommen
Rt. 2015 s. 1304 Prøveløslatelse
Hvor langt er saken kommet?
Rt. 2010 s. 513 Dokumentinnsyn i tilleggsskattesak
Hva ble utfallet i underinstansen?
Rt. 1997 side 1983 Kristelig Gymnasium, Rt. 2015 s. 460 Norsk Industri
Ved prinsipielle saker: Hvor representative er sakens parter?
Rt. 1990 side 874 Fusadommen
Rt. 2010 side 513 Dokumentinnsyn i tilleggskattesak

Question 16

Særlig om brudd på EMK og aktualitetskravet

Answer 16

Bernt:
Rt. 2003-301
Aktualitetskravet kan være oppfylt selv om krenkelsen er opphørt jf. EMK art. 13.
I noen tilfeller, ikke alltid.
Momenter:
- Karakteren av den påståtte krenkelsen vil ha betydning-
gir konstatering krenkelsen reparasjon?
- Klaget innen rimelig tid?
- kan krenkelsen prøves på annen måte?
- Hvilken betydning har søksmålet for den krenkede?
- Kan avgjørelsen danne et prejudikat?
- En endring sammenlignet med kvinnefengsel-saken.

Tok feks 30 år før saken om nordsjødykkerne ble fremmet Rt. 2009-477.

Question 17

Rettspraksis tilknyttet EMK og aktualitetskravet

Answer 17

HR-2016-2178-U
Urettmessig tilbakeholdelse for tvungen legeundersøkelse og observasjon.
Kravet var reist i tide selv om det hadde gått 4 år.
Essensen: bruker de momentene listet opp over/venstre.
Hvis vi ikke får konstatert brudd kan vi ikke være sikre på at vi kan anke det(gjelder begge parter). Hvis retten bare hadde tatt stillingen til det i premissene, kunne man risikert at man ikke kan anke dersom man er enig i resultatet, men at feks erstatning gis på annet grunnlag etc.
Hensynet til effektiv rettsavklaring tilsier også at det skal stå i domspremissene om det har/ikke har vært brudd.

Rt. 2015-93-A Maria-dommen.
Det finnes umiddelbar rettsvirkning av en dom her. Fordi da kan man ikke effektuere utvsiningsvedtaket.
Sentralt poeng: kan vise at dere har ikke lov til å utvise meg fordi det krenker mine rettigheter.

Rt. 2015-921-A
HR: ikke noe “behov” for fastsettelsesdom for konvensjonsbrudd.
Vanskelig å forene med HR-2016-2178-A. Skyldes det forskjeller i alvorlighetsgrad?
Mener at saken ligger annerledes an enn Maria-dommen.
I 2016-dommen sier man igjen at det er annerledes enn denne dommen.
Forenlig, men ulik alvorlighet?

Question 18

Hva er kjernen i vurderingen av tilknytningskravet

Answer 18

Dreier seg om HVEM som kan gå til søksmål mot hvem.

Tilknytningskravet automatisk oppfylt der saksøker reiser krav om sin egen rett eller plikt.
Spørsmålet knytter seg til om, og i så fall hvem andre som kan reise søksmål.
Bakgrunn: rettighetshaver som er nærmest å reise søksmålet. Han som kan disponere over rettigheten og plikten, og han som er nærmest til å reise søksmålet, og som normalt best kan opplyse saken.

Hvem andre kan oppfylle tilknytningskravet?

• Retten prøver om den tilknytningen saksøker hevder å ha, er tilstrekkelig til å oppfylle tilknytningskravet.
• retten prøver altså ikke om den materielle rettsstillingen er så god som saksøker hevder, dette er en vurdering som gjøres i selve søksmålet dersom det blir tillatt fremmet.
  altså tilknytningskravet vurderes ukritisk for saksøkers pretensjon.
  Rt. 1986-1173 Abortsaken feks

Saksøkersiden: deles i private og offentlige rettsforhold
saksøktesiden: offentligrettslige trepartsforhold.

Question 19

Hva er utgangspunktet på saksøkersiden ved private rettsforhold?

Answer 19

Utg: kun tilstrekkelig tilknytning til egne rettigheter og plikter.
- Særlig dekkende for pengekrav
eks for at det skal en del til for utvidelse: Rt. 1994-524 To døtre.
lese Bernts artikkel om tilknytningskravet i privatrettslgie forhold.

Question 20

Hvorfor kan tilknytningskravet på saksøkersiden ved private rettsforhold utvides- og når kan dette skje?

Answer 20

Hvorfor har vi utvidelser?
- for å sikre at rettskrav kan fremmes der hovedpersonen selv ikke kan fremme krav.
Unntakene: skal ivareta prosesshensynene der typetilfllene er slik at noen ikke kan ivareta interesser. Da må vi ha unntak som støtter opp under hensynene bak prosessreglene.

Hensyn:

• hensynet til en annen som blir sterkt berørt
• hensynet til effektiv håndheving
• behov for domstolskontroll av forvaltning.

Hvilke typetilfeller kan gi utvidelser?

1. ubestemt rettskrets
2. rettsfellesskap
3. Tredjemannsavhengighet
4. Forvaltning av krav for andre

Question 21

Ubestemt krets av rettighetshavere- hvor skal typetilfeller plasseres og hva inngår i vurderingen?

Answer 21

Plasseres under tilknytningskravet, saksøkersiden ved private rettsforhold.

Et eksempel Bernt ikke går så grundig inn på.

Rt. 1918-449 Nøtterøy kommune/legat
- ikke en enkeltperson, men man kan gå sammen som en gruppe og forfølge et krav. Feks kan flere verdig trengende i Tønsberg gå til sak mot legatet.

Question 22

Rettsfelleskap- hvor skal typetilfeller plasseres og hva inngår i vurderingen?

Answer 22

Hvem i et rettsfellesskap kan reise søksmål?

utg: rettsfelleskapet selv dersom det har partsevne/er selvstendig rettssubjekt.
hva når rettsfelleskapet ikek er et rettssubjekt?
- Rt. 1999-146 tingsrettslig sameie
- et flertall av sameierne kunne reise sak i eget navn.

Bernt:
- “Rettsfelleskapet finner ut at de ikke har råd til å forfølge kravene sine. Da har vi subsidiær søksmålsadgang for deltakerne i det rettssubjektet. Når jeg nevner dette er det for å vise det at hele systemet vårt det er innrettet på at det må finnes noen som kan forfølge krav. Sånn at man får gjennomført folks rettigheter og plikter, at vi får gjennomført den materielle retten, at vi får tvisteløsning, er formålet med prosessen vår. Derfor har vi unntakene.”

Question 23

Tredjemanns rettsstilling- hvor skal typetilfeller plasseres og hva inngår i vurderingen?

Answer 23

Når saksøkerens interesse er avhengig av tredjemanns rettsstilling, men er særlig sterk og direkte.

hensynene bak vil her kunne måtte veies

Rt. 2000-1130 trafikkskadeerstatning etter død
- B som gjenlevende hadde som utg ikke tilstrekkelig tilknytning til As erstatningsutbetaling, men fikk tilknytning fordi det påvirket henne stort, og han var død og kunne ikke forfølge kravet.

Rt. 2008-1022 Linnerud
Avhender av sameieandel får krav på seg for manglende garasje. Kjøper gidder ikke rette kravet mot sameiet, så da mener Linnerud at han må få gjøre det.
«(…) i helt spesielle tilfeller hvor reelle hensyn mv. med styrke tilsier at vedkommende kan opptre som saksøker selv om han ikke pretenderer å være den egentlige kreditor».

HR: skal tungtveiende grunner til. det kan bli uklarhet om rettsvirkningene av et slikt søksmål der det ikke er den materielt berettigede og forpliktede som går til sak. Det har med rettskraft å gjøre. Hvem som er bundet av dommen.
HR: det skal tungtveiende grunner til for unntak fra hovedregelen, men
i den foreliggende saken hadde søksmål:
1. konkret praktisk betydning,
2. var nødvendig for å sikre seg mot motstridende avgjørelser, og
3. avgjørelsen ville bli bindende for kjøper i kraft av hans posisjon som sameier

Rt. 2009-679 Camping
- kan campingeieren gå til sak om allemannsrettfor gjestene sine?
«Lagmannsretten bygger altså sin avgjørelse på den rettslige forståelse at det kan foreligge rettslig interesse i søksmål om allemannsretter der spørsmålet saken gjelder, har «klar og direkte betydning» for saksøkerens «økonomiske virksomhet». Også dette er riktig lovtolkning.

Question 24

Forvaltning av krav på vegne av andre og tilknytning - hvor skal typetilfeller plasseres og hva inngår i vurderingen?

Answer 24

dette samme kategori som “tredjemanns rettstilling”?

Den som selvstendig forvalter krav på vegne av andre kan ha søksmålskompetanse.

utg: fullmektig kan som klar hovedregel ikke gå til sak om hovedmannens krav jf. bla Rt. 2006-238.

HR: (…)kan være så spesielle at det vil kunne være riktig å innrømme søksmålskompetanse for tredjemanns krav (…)».

Rt. 2010-402 Tillitsmann: spørsmålet om søksmålskompetanse for tillitsmannen må derfor undergis en selvstendig vurdering der det reelle behov for slik søksmålskompetanse vil stå sentralt. Vurderingen kan ikke begrenses til spørsmålet om tillitsmannens posisjon i forhold til obligasjonseierne mest nærliggende karakteriseres som et fullmaktsforhold».
- la vekt på at det var et sterkt praktisk behov, og at det ivaretok hensynene godt.

Rt. 2010-646 Mediebedriftens klareringstjeneste
- samme argumentasjon på et annet faktum.

Rt. 2014-577 Nordic Trustee ASA
- godt skrevet om det samme.

Question 25

Oppsummering om tiknytningskravet - på saksøkersiden ved private rettsforhold

Answer 25

Fortsatt en klar hovedregel om at man må gå til sak om egne rettigehter og plikter.
- de grunnleggende hensynene bak hovedregelen som har vært brukt til å begrunne unntakene.

Momenter

1. Partsautonomi
2. Rettskraftsvirkninger
3. Fare for uklarhet om hvem som er reell part?

Der det er helt konkret gode grunner til å gi tilknytning, samt at søksmålsadgang ikke vil ødelegge for den direkte berørte, vil dette ha betydning.
Eks
Camping-dommen: vil ikke ødelegge for gjestenes adgang til søksmål. For dem er det jo ikke reelt for en kort ferie.
Enke-saken. Mannen var jo død, så søksmål ville ikke påvirke hans søksmålsadgang etc

I de sakene som ikke ble fremmet:
Der kunne egen person i prinsippet gått til sak selv. typ to døtre, kommunen med motregning etc.

Fare for uklarhet om hvem som er reelle part?
Der det er unntak har disse betenkelighetene ikke vært preserende.

Question 26

Tilknytningskravet på saksøkersiden for offentligrettslige forhold. Hva er utg og rammene?

Answer 26

Hva er offentligrettslige forhold?
-forhold som består mellom private rettssubjekter på den ene siden og offentlige myndigheter på den andre, og som ikke kan bestå i forholdet mellom private.

Tilknytningskravet for egne rettighet/plikt: utg oppfylt.

Hvem andre kan ha tilknytning?
Noe lempede krav sammenlighet med privatrettslig
begrunnelse: privat subjekt får noe fra det offentlige. Både denne og det offentlige er fornøyde. Andre som blir berørt bør derfor ha søksmålsadgang for overprøving.
Forhold der det ikke er din egen rett/plikt overfor det offentlige: nærmere helhetsvurdering.

Kriterier for helhetsvurdering:

1. Saksøker må ha konkret praktisk interesse i sakens utfall
2. Den interesse saksøkeren har i utfallet av saken må være beskyttet av reglene som regulerer det materielle rettsforhold, eller saksøker på må annen måte være klart berørt av vedtaket.
3. Det må være rimelig og naturlig at saksøkeren kan gjøre sin interesse i saken gjeldende i form av søksmål

nokså parallellt med rettslig klageinteresse.

Question 27

Hva ligger i moment nr 1, konkret og praktisk interesse? offentligrettslige forhold i tilknytningsvurderingen

Answer 27

Du må ha en konkret praktisk interesse i utfallet av saken.

Rt. 1950-732 Hundeskattsaken
-firedobling i hundeskatt, mens bøndene hadde fått disp. Nær sammenheng mellom dispen og behovet for å øke skatten, antagelig en konsekvens av dispen.
Derfor hadde de konkret praktisk interesse.

Rt. 1964-93 Nabosaken.
- naboene hadde konkret praktisk interesse i å få kjent en byggedispensasjon ugyldig. Fordi ved ugyldiggjøring måtte kommuenen vurdere omgjøring. Mulig omgjøring gir tilstrekkelig rettslig interesse.

Rt. 1980-1070 Forkjøpsrettssaken

Question 28

Hva ligger i moment nr 2, interesse beskyttet av rettsregler? offentligrettslige forhold i tilknytningsvurderingen

Answer 28

Den interesse saksøkeren har i utfallet av saken må være beskyttet av reglene som regulerer det materielle rettsforhold, eller saksøker må på annen måte være klart berørt av vedtaket.
det må være noe som er beskyttet av de reglene som regulerer tvistegjenstanden her. Det har vært utgangspunktet. Og så er det kommet et «eller» her. Men la oss holde fast på det som kommer før «eller».
dette er vel og bra, men jeg finner ut ikke hvor den ordlyden hjemles nå i ettertid. Er det forarbeidene? eller annet sted?

-Tvisteloven innebærer en viss liberalisering.
-Rt. 1982 side 908 Bruksendringssaken
-Utfallet ville blitt motsatt etter tvisteloven, jf. merknadene til § 1-3 i Ot. prp. nr. 51.
Utvidelsen innebærer at også de som blir sterkt berørt, men som ikke har interesser som er beskyttet, vil kunne omfattes.
Bernt: Veldig grunnleggende sett så handler det i grunn om rettsikkerhet. At man har en mulighet for å prøve forvaltningens vedtak. Noen må ha en mulighet til å prøve forvaltningens vedtak rettslig.

Question 29

Hva ligger i moment nr 3, rimelig og naturlig med søksmål?

offentligrettslige rettsforhold- saksøkersiden

Answer 29

Det må være rimelig og naturlig at saksøkeren gjør sin interesse i saken gjeldende i form av søksmål.
Utvisningssaker:
Rt. 1995-139
Rt. 2015-93 Maria-saken
HR-2016-935
Bernt: personlige forhold er det noen begrensninger i søksmålsadgangen. Noen forvaltningsvedtak regnes som veldig personlige, utvisningsvedtak, Statsborgerskap osv. utvisning så er det i alle fall lagt til grunn i Maria-dommen at barna kan gå til sak, men det er uavklart når det kommer til samboere eller en tidligere samboer. Det går på dette om vedtaket skal regnes som så personlig at bare den det gjelder kan gå til sak eller om det skal være en videre krets.

Høyere terskel for å tillate utvidet tilknytning der noen har blitt pålagt en byrde. (fordi partsautonomien må stå enda sterkere?)
- Rt. 2001-1006 KRL-saken.

Question 30

Hva gjelder om tilknytning ved offentligrettslige trepartsforhold?

Answer 30

Saksøkeren må ha et reelt behov for å få avgjort kravet “i forhold til sasksøkte”.

Bruke spørsmålet: hva oppnår saksøkeren med å få dom for saksøkte i samsvar med sin påstand?
h-regel: søksmål må reises mot den som er (u)berettiget eller forpliktet i henhold til påstanden- ikke mot noen fjernere.

Stort fokus på om privat/offentlig begge må innlemmes i forelesning. Aktuelt der det er to ulike private parter?

Question 31

Kan man saksøke kun offentlig eller kun privat part i offentligrettslige trepartsforhold? tilknytningskravet

Answer 31

Avklart i rettspraksis at man må ha med det offentlige i saken jf. Rt. 2000-1195 Molviksaken.
- uheldig dersom gyldighet av f-vedtak ble fastslått uten at f var part, mtp rettskraftsvirkninger.

Hvilke grunner har man til å ville trekke inn privat part også?
- rettskraftsvirkninger. utg kun virkning for partene.

Argumenter for at også privat part trekkes inn:
1. dommens rettskraftsvirkninger (eks RG. 1969-325)
2. hensynet til sakens opplsyning
Tvistemålsutvalget gikk inn for tvungent prosessfelleskap

Motsatt side:
Departementet uenig.
- Prosessøkonomi
- byrde for privat part. La det offentlige bære prosessrisikoen, så kan en private velge om han vil være med.
Rt. 1998-623 Smetopssaken
Rt. 2005-764/Rt. 2005-821.

Avklart i: Rt. 2015-641
- Høyesterett slår fast: lovgiver har tatt stilling til dette (selvom vi er uenige), og det har ikke skjedd rettslig utvikling siden lovvedtaket, derfor anså HR seg bundet.
Gjentas i Prop. 64 L 2016-2017 at dette fortsatt er departementets syn.

Angående rettslig standard:
§ 1-3 skal være en rettslig standard i utvikling, eks Tillitsmannssaken. Men er er det et spørsmål som allerede er drøftet grundig av lovgiver, og da er rommet for rettutvikling klart begrenset.

Question 32

Hva er rammene for organisasjoners søksmålsadgang?

Answer 32

Søksmålsadgang for organisasjoner.
§ 1-4 tar særlig sikte på organisasjoners adgang til å reise søksmål om allmenne interesser.
- der organisasjoner reiser søksmål om eget krav brukes jo heller § 1-3 (tror jeg)

§ 2-1: er foreningen fast nok i fisken til å føre en prosess?
§ 1-4 har foreningen tilstrekkelig tilknytning til søksmålsgjenstanden?

Question 33

Hvordan bør vurderingen av organisasjoners søksmålsadgang bygges opp metodisk?

Answer 33

Bernt: Det første jeg ville ha gjort er å: «okei, dette er en forening som går til sak på sine interesser, ikke sine rettigheter og plikter, men en interesse de hevder å representere» Dette er derfor et representativt søksmål og er regulert av § 1-4. Også ville jeg ha sagt noe om hva § 1-4 regulerer og at øvrige vilkår for saksanlegg må være oppfylt. Og første forutsetning da er at denne foreningen må ha partsevne, som er regulert i § 2-1. Også ville jeg ha sagt at det heter i § 1-4 at vilkårene i § 1-3 ellers må være oppfylt. Jeg ville sagt noe om at rettskraftvilkåret må være oppfylt, enten slått fast eller drøftet. Jeg ville ha sagt noe om aktualitet, enten slått fast eller drøftes. Så kommer vi til tilknyttingsvurderingen og da må vi gå inn i vurderingstemaene i § 1-4, som vi skal se nærmere på her i dag, og drøfte det. Det kan også være spørsmål om det er rett saksøkt og som man kan ta stilling til kort. Det er strukturen i det.

Question 34

Hva særpreger vurderingen i § 2-1 om partsvne for representative søksmål?

Answer 34

handler om et skille mellom “vanlige søksmål” for egne rettigheter og interesse-søksmål?.
- ja nettopp det (ganske sikker)

§ 2-1 (2) 1-4 strekpunkt i lovteksten er lik.

5. strekpunkt: “sammenslutningens formål og hva søksmålet gjelder”
   - ulik vurdering.
   Men hva søksmålet gjelder, er litt mer rettslig interesse-vurdering, tilknyttingsvurdering. Men likevel er det tradisjon for at vi skal vurdere dette under partsevne. I rettspraksis vil man se at det er litt varierende om det blir tatt under partsevne eller rettslig interesse. Det er nevnt to eksempler på det: Rt. 1992 s. 1668 og Rt. 2003 s. 833, men vi skal ikke fordype oss i sanne detaljer.
6. Sammenslutningens formål
   - døgnflue/ad hoc?
   - Rt. 1992-1668
   - Rt. 2003-833 SRØ
   Formål: forhindre forsvaret å ta over noe greier.
   Utg: ad hoc, men det tok 9 år før saken havnet i Høyesterett.
   Må se på hvordan organisasjonsformen er når søksmålet vurderes. På dette tidspunkt hadde de vedtekter, medlemskontigent etc.
7. Hva søksmålet gjelder
   Glidende overgang fra § 1-4. foretar vi en slags sånn minimumsvurdering om det er en sammenheng mellom det søksmålet gjelder og det organisasjonen har som formål å drive med. Hvis det er en dårlig sammenheng der kan vi ta det allerede på partsevne. Men hvis det er en sammenheng der og man skal inn i en mer finmasket vurdering, det vi kaller en vurdering av beste saksøker, som jeg skal komme tilbake til: om de er representative, de rette til å representere en interesse, det tar vi under § 1- 4. Det er en mer grovmasket vurdering man ta under partsevne.

Question 35

§ 1-4. Hvilke momenter har vi for vurdering av tilknytningen mellom saksøker og søksmålsgjenstand?

Answer 35

Vilkår: “innenfor organisasjonens formål og naturlige virkeområde å ivareta”.
Momenter i vurderingen:
1. Organisasjonens formål
Rt. 1992-1619 Fremtiden i våre hender
- for bredt virkeområde til å fremme erstatningssak for forurenisning?
Nei. Ble lagt vekt på at klima sto så sentralt for org sitt formål.
Politiske partier anses generelt for vidtgående, mulig unntak for Bompengepartiet.

2. Antallet medlemmer
   Rt. 1974-1272 Fri Film
   - en gruppe på 170 medlemmer ble ikke ansett som søksmålskompetent til å få prøvd et vedtak fra statens filmkontroll om å forby to filmer å bli vist. Foreningen var ikke stor og sentral nok, ikke representativ for det norske filmpublikum.
3. Geografisk virkeområde
   Hvis det er et problem som berører mennesker i ett område av landet, så er det ikke sikkert at noen fra Oslo kan oppfylle tilknyttingskravet og bli ansett som en naturlig representant.

Question 36

Hva gjelder for det offentliges adgang til representative søksmål?

Answer 36

Staten, fylkeskommunen, kommunen osv kan opptre som part jf. tvl. § 2-1. deres alminnelige søksmålsadgang reguleres av § 1-3.

Hvilke offentlige organer dekkes av § 1-4 annet ledd?
-Typ tilsynsorganer og andre organer som skal verne særskilte interesser. Eksempelvis forbrukerrådet og ombudsordninger.
Skillet mellom § 2-1 og § 1-4 kan by på uklarhet.

Question 37

§ 1-4 og kasuistikk

Answer 37

(finne ut hva som egt menes med dette)
Spørsmål om bruk av yrkestittel:
- Rt. 1952-554 Lektordommen
Her var norske lektorlag ansett søksmålskompetent, altså de hadde tilknytning, til å få prøvd spørsmålet om lærerne ved sjømanns- og maskinistskolene hadde rett til å bruke tittelen lektor.
Rt. 1965-181 Tapetserer-dommen
beskytte titler, yrkes integritet og den type ting og at Norges håndverksforening kan ha en interesse i det er jo naturlig. Vi har behov for at noen kan overprøve forvaltningsvedtak som man mener da er ugyldige.

Naturvernorganisasjoner
- mye rettspraksis.

Andre eksempler
Rt. 1955-1011 Laksetrapp-dommen
pålegget var jo gitt av hensynet til de som hadde interesse av laksefiske i Drammenselven. Derfor så måtte grunneier og representanter for grunneierne, her var det en fiskeforening, kunne være saksøkere i en sånn sak. Det var i Drammen og det var Drammens fiskeforening, og det var en fiskeforening og snakk omen laksetrapp. Så her var tilknytningskravet oppfylt

Question 38

Hva er de generelle utgangspunktene for § 2-1?

Answer 38

Partsevne er evnen til å være part i en rettssak/hvem kan gå til sak

§ 2-1 (2) generelt: organisasjoners adgang til å reise søksmål om egne rettigheter og plikter.
§ 2-1 (2) i relasjon til § 1-4: organisasjoners adgang til å reise søksmål om allmenne interesser.

Question 39

Hva går vurderingen etter § 2-1 (2) ut på og hva er de sentrale momentene?

Answer 39

Kjerne: om denne aktuelle sammenslutningen som vi til enhver tid ser på – er den så fast i fisken at den kan gå til sak om sine egne rettigheter og plikter? kan den ha egne rettigheter og plikter? gå til sak? representere seg selv?
Hensyn:
- kan organisasjonen bære prosessrisiko?
- er den seriøs nok til at den skal få lov til å plage andre med søksmål?
Spørsmålet om partsevne beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering Momentene i § 2-1 (2) er ikke uttømmende, jf. merkn. i Ot. prp. nr. 51 (2004-2005)

Momenter i vurderingen, jf. § 2-1 (2):
1. Om sammenslutningen har en fast organisasjonsform
- Forarb:med organisasjonsform siktes det til om sammenslutningen har en viss struktur med foreningsorganer og vedtekter. Desto fastere organisasjonsform, desto mer taler det for at sammenslutningen har partsevne
2. Om det er et styre eller annet organ som representerer sammenslutningen utad
Forarb: et etablert styre kan gjøre det lettere for motparten og domstolene å forholde seg til sammenslutningen og de kan gjøre det enklere for motparten og inndrive sakskostnader
3. Om sammenslutningen har en formalisert medlemskapsordning
. Kan f.eks. inn og utmelding av medlemskap skje helt uformelt, taler det imot partsevne. Det har også betydning om medlemskap fører med seg noen forpliktelser f.eks. medlemskontingent. Vilkårene for medlemskap har normalt ingen betydning.
4. Om sammenslutningen har egne midler
dette momentet må ses i lys av motpartens mulighet til å kunne inndrive sakskostnader. Selv om sammenslutningen har midler må det normalt være noe som viser at midlende kan disponeres til dekning av sakskostnader, eller at et allmøte med virkning for alle medlemmene kan skrive ut kontingent til dekning av slike utgifter
5. Sammenslutningens formål og hva søksmålet gjelder (dette momentet er ulikt for søksmål om allmenne interesser).
Skiller seg fra de fire første momentene, som alle dreier seg om organisasjonens fasthet i fisken. Her: hva saken konkret gjelder og forholdet mellom det og foreningens formål. Nær sammenheng med tilknytningskravet. Særlig betydning i partsevne-vurdering hvis man er usikker etter de fire første.

Eksempler:
Rt. 1995 s. 194 Hatleberg studenthjem
HR-2016-2025-U Tingsrettslig sameie
- se transkribering s. 49 flg og dommens gode gjennomgang.

Question 40

Hva regulerer § 2-1 (1)?

Answer 40

1) a-f opplister hvem som har alminnelig partsevne.

Bokstav C) Selskaper :

• Gjelder ikke enkeltpersonsforetak,
• Gjelder ikke filialer/NUF av selskap,

foreninger: vurderes etter (2) ledd.
- fordi det ikke er formelle krav til hva som kan kalles forening.

Tingsrettslige sameier har ikke alminnelig partsevne
Rt. 1999 s. 146.
(Men NB! – de kan i visse tilfeller ha relativ partsevne, etter § 2-1(2), se excel

Question 41

Hva ligger i vilkåret om prosessdyktighet?

Answer 41

alternativt prosessuelle handleevne.

Må ikke forveksles med partsevne.

Gr ut på evnen til selv å opptre i en rettssak, herunder reise og ta imot søksmål, jf. § 2-2 (1)

Manglende kan ikke avhjelpes med prosessfullmektig, men kan avhjelpes med lovlig stedfortreder.

virkning av manglende prosessdyktighet er avvisningsgrunn

Question 42

Hva gjelder for prosessmisbrukeres prosessdyktighet?

Answer 42

Gjelder ekstreme tilfeller av uhemmet, ukritisk og ustrak bruk av rettsapparatet og rettsmidler.

Regelen er utviklet i rettspraksis og har et snevert nåløye. Se Rt-1995-1113, Rt-1997-726- Rt-1997-1716, Rt-1997-1870) og Rt-2000-1379

Kodifisert i § 2-2 (5)

Se HR-2019-1866-U For avklaring.

Question 43

Hvem har/ikke har prosessdyktigeht/prosessuell handleevne?

Answer 43

Utg om at alle myndige personer har prosessuell handleevne, mens alle umyndige ikke har det.
unntak er personen er myndig:
- Unntak for sinnsyke, jf. § 2-2 (4). Vilkårer er om personen “ikke er i stand” til å ivareta sine egne interesser under saken”.

Dette brror ikke på en medisinsk diagnose, men må vurderes av dommerne, jf. ot.prp.nr. 110 (2008-2009) til vgml. s. 176-177.

Er den sinnsyke ikke prosessdyktig, å retten sørge for at det oppnevnes hjelpeverge, jf. (4) annet punktum.

Question 44

Hvordan er negativ rettskraft en prosessforutsetning?

Answer 44

Egen prosessforutsetning. Går ut på at en ikke kan gå til sak for samme krav som tidligere er rettskraftig avgjort. Avvisningsgrunn. Tvl. § 19-4

Question 45

Hva er litispendens og hvordan er det en prosessforutsenting?

Answer 45

Litispendens går ut på at man ikke kan føre sak, hvis samme sak mellom samme parter verserer et annet sted. Avvisningsgrunn, og da følgelig en egen prosessforutsetning, jf. tvl. § 18-1

Question 46

Hva inngår i partenes feil og forsømmelser?

Answer 46

mangelfull stevning:
Følger av tvl. § 9-2. Har man mangelfull stevning, og ikke har etterkommet rettens oppfordring om retting, vil det være brudd på vilkårene som gir grunnlag for avvisning. Begrunnes I konsentrasjonsprinsippet

forsinket anke:
Følger av § 29-5. Begrunnes i konsentrasjonprinsippet. Unntaket er oppfriskning.
- dette må sjekkes, gir svært lite slik det står nå

Question 47

Hva gjelder ved feil verneting?

Answer 47

Tidligere de lege lata var slik at feil verneting var avvisningsgrunn. Nå henviser domstolene saken til rett verneting, jf. tvl. § 4-7 (1)

Saker som har rett verneting utenfor Norge avvises, jf. § 4-7 (3)

Question 48

Hva gjelder ved voldgift?

Answer 48

Har partene avtalt voldgift kan avgjørelsen ikke påankes, jf. voldgiftsl. §§ 6 og 7. Dersom den ene parten anker til ordinære domstoler, og de andre protesterer, må retten avvise saken. Saken kan påankes hva gjelder gyldigheten, selv med motpartens protest

Question 49

Hva er begrunnelsen bak forliksrådsbehandling?

Answer 49

§ 6-1.Prinsipper for forliksrådets virksomhet(1)​
“Behandlingen i forliksrådet skal legge til rette for at partene ved mekling​2eller dom​3får løst saken enkelt, hurtig og billig”

=Forliksrådets funksjon.
Bidra til effektivitet og kostnadseffektivitet både for partene og for samfunnet/rettsapparatet.

Question 50

Hva er vilkårene for at forliksbehandling ikke er påkrevd?

Answer 50

§ 6-2 (2)
“formuesverdier”
- grense mot ideelle verdier/interesser.

“minst 200 000” og begge parter har vært “bistått av advokat”

Question 51

Hva ligger i vilkåret om “formuesverdier” som vilkår for å unngå forliksrådsbehandling?

Answer 51

Hvorfor skille mellom ideell interesse og formuesverdi?
Fordi det er vanskelig å tallfeste ideelle verdier. Derfor mindre rimelig å måtte bli begrenset av beløpsgrense(småkravsprosess) for ideelle verdier. Tanken må vel være at det er liten grunn til å skille mellom småkrav/ikke småkrav for ideelle interesser. Rettferdig at alle slike tvister kan behandles som alminnelig prosess.
Men at det er høy terskel gjør dermed at man vil at det skal mye til før man kan fravike det prosessøkonomiske utgangspunktet om småkravsprosess.

Ordlyden av «formuesverdier» tilsier at det må foreligge tvist om noe som har en økonomisk verdi. Dette kan typisk være gjenstander eller andre krav av økonomisk karakter.

Forarbeidene nyanserer imidlertid dette synspunktet, og fremhever at det må avgrenses mot tvistegjenstander som har en utpreget ideell interesse. Kan ha en økonomisk innflytelse på eiendommen. Schei har uttalt, med tilslutning av Høyesterett, at trær på nabotvister omfattes av vilkåret. Følgelig vil tvist om bruken av av peisovnen utgjøre en «formuesverdi», jf. tvl. § 6-2 (2).

Rt. 2012 s. 450. Legat var eier, bevare området uberørt. Mastefeste. Tvist. Spørsmålet om det var en formuesverdi. Legatet hadde et ideelt formål. I den saken ble det funnet å være en formuesverdi.

Oppsummert: Terskelen ligger veldig høyt i HR-praksis for at noe ikke skal anses som en formuesverdi. Den ideelle verdien må være klart dominerende for at det ikke skal være en formuesverdi. Skal legge saksøkers objektive oppfatning til grunn, jf. forarbeidene og rettspraksis. Derfor må det også i denne tvisten regnes som en formuesverdi.
- nettopp fordi det skal mye til for å gjøre unntak fra de saksbehandlingsregler som gjelder. se øverst

Question 52

Vilkåret om at begge parter må være “bistått av advokat” for å unngå forliksbehandling

Answer 52

Handler om muligheten for å unngå full domstolsbehandling.

Formålet med regelen er at man skal legge til rette for minnelige løsninger ved å løse tvisten på lavest mulig nivå jf. forarbeider og rettspraksis. I Rt. 2004 s. 1533 (18) uttalte Høyesterett at “Begrunnelsen for at forliksmegling kan unnlates når begge parter har vært bistått av advokat, er at
de muligheter det er til å finne en minnelig løsning, i slike tilfeller må forutsettes å ha vært vurdert,
slik at sannsynligheten for at det skal kunne oppnås forlik i forliksrådet, er liten, jf. NOU 1982:40
Forliksrådsordningen, side 101”.

“begge parter”
- de tilfeller der det er flere parter. må da alle ha vært bistått?

“bistått”
- I teorien er det alminnelig antatt at det å være advokat selv ikke er tilstrekkelig for å oppfylle vilkåret om å være bistått av advokat.
Ikke tilstrekkelig. Hensynet bak er jo objektivitetsplikten til advokater, skal se saken utenfra for om det er mulig med minnelig løsning.

Samboer eller nærstående kan da heller ikke være tilstrekkelig.