Seminaroppgaver del 2 Flashcards
Argumenter for at norsk ornitologisk forening sitt søksmål mot staten har tilstrekkelig aktualitet etter § 1-3
utg rettspraksis: reelt behov her og nå. Men at behov for rettsavklaring mer prinsipielt også kan være tilstrekkelig for å oppfylle aktualitetskravet.
generelle hensyn bak reglene om soøksmålsadgang: Andre organisasjoner synes ikke å være bedre egnet til en prøving, og vil også støte på samme problemer. Dersom det skal være reell mulighet til å få prøvd denne typen forvaltningsvedtak om rotenonbehandling synes det nødvendig å tillate en prinsipiell rettsavklaring.
Streikeforbudssaken (RT-1958-1290)
- ikke lenger aktuell. Likevel sa man at dette oppfylt aktualitetskravet fordi at de var av betydning for disse foreningene å få avgjort hvilken beskyttelse medlemmene hadde mot inngrep i streikeretten ved slike provisoriske anordninger. Det var et prinsipielt spørsmål
overføringsverdi. Prinsipiell betydning for NOF. Særlig i lys av at de har prøvd midlertidig forføyning, har prøvd tidligere, og i tillegg forventer at det vil kunne skje igjen.
Forarb: at saken har kommet langt tilsier også at den skal kunne fremmes.
Toeri: flere tar til orde for at § 1-3 ikke kan tolkes strengt for miljøspørsmål, siden det har vern i Grl. § 112.
Hvilke momenter kan ha betydning dersom man vipper/er i tvil om momentene i § 1-3?
Ørnulf: Hvis man er i tvil: da kan man trekke inn det som også anføres, at det er viktige miljøspørsmål. Bør iaf tvilstilfeller kunne ha vekt. Viktige sprørsmål. Viktige kollektive eller indibiduelle goder vil kunne ha betydning som vipp.
Hva er et argument mot at norsk ornitologisk forening sitt søksmål mot staten har tilstrekkelig aktualitet etter § 1-3?
Det kan reises spørsmål om påstanden som er lagt ned er god nok for å gi en rettsavklaring. Burde retten gå inn å veilede for å få en påstand som er mer egnet for prinsipiell rettskraft til senere avgjørelser?
Er man tvunget til å ha uttømt offentlig klageadgang for å reise søksmål?
Øyen: i vår sak ikke tatt opp. Kan neppe støtte kommunen. Hvorvidt det finnes en skranke avhenger av om den konkrete loven gir en slik adgang, noe de som hovedregel ikke gjør.
Klart uholdbar anførsel. Se bla HR-2019-1948
I oppg 5. påstår Holm en byggetillatelse ugyldig. Han anfører deretter at han vil få en rekke ulemper ved byggingen. Hvordan skal han tenke rundt prøving av pretensjoner her?
spm er foreløpig også lagt under tema pretensjoner
Det sentrale spørsmålet i oppgaven blir om Holm, som en ganske perifer nabo som ikke ble omfattet av nabovarselet, har tilstrekkelig tilknytning til å kunne reise søksmål. Holm anfører en rekke argumenter for hvordan han blir berørt av denne hytta. Reglene er at retten ikke skal prøve pretensjoner som er av betydning for det materielle kravet.
Dette er pretensjoner som er av betydning for om Holm har tilstrekkelig tilknytning (som er et prosessuelt spørsmål etter § 1-3) og ikke pretensjoner om at byttetillatelsen er ugyldig (som er det materielle spørsmålet. Derfor må man løfte frem disse argumentene til Holm om hans ulemper og ta stilling til disse i vurderingen av tilknytningskravet i § 1-3.
Se HR-2018-1463 (25)
hvordan kan man tanke om samspillet mellom Holms tilknytning til selve byggetillatelsen fra kommunen vs tilknytningen til dispensasjonsvedtaket?
På den ene siden kan man tenke at Holm har enda mindre tilknytning til miljøverndirektoratets dispensasjonsvedtak- slike vedtak bør heller prøves av organisasjonerer etc.
På den andre siden krever han byggetillatelsen ugyldig. Dispensasjonssøknaden er da et prejudisielt forhold. Tankegangen til seminarlederne: domstolen må uansett prøve om dispensasjonsvedtaket er ugyldig, for å konkludere på påstand 1. Og da kan man argumentere for at påstand nummer 2 må fremmes, fordi det er en nødvendig forutsetning for å konkludere på påstand 1.
Påstandene henger sammen. Og når tilknytningskravet er oppfylt for en av dem, så burde det være det for begge, slik at de kan ta det opp i domspremissene. Hvis ikke vil ikke det ene kravet her ha rettskraft, og det kan da i teorien komme nytt søksmål om samme krav. Fordi da er det ikke rettskraftig avgjort at det ikke skal gis dispensasjon.
Hva er fordelene og ulempene med at det ikke er tvungent prosessfelleskap for privat part i offentligrettslige trepartsforhold?
Argumenter for at også privat part trekkes inn:
- dommens rettskraftsvirkninger blir mer oversiktlige
- hensynet til sakens opplsyning
Motsatt side:
- Prosessøkonomi
- byrde for privat part. La det offentlige bære prosessrisikoen, så kan en private velge om han vil være med.
Avklart i: Rt. 2015-641
- Høyesterett slår fast: lovgiver har tatt stilling til dette (selvom vi er uenige), og det har ikke skjedd rettslig utvikling siden lovvedtaket, derfor anså HR seg bundet.
Gjentas i Prop. 64 L 2016-2017 at dette fortsatt er departementets syn.
Hva er de tre momentene man tar stilling til i vurderingen av tilknytningskravet der du går til sak om et forhold som ikke innebærer egen rett eller plikt, for offentligrettslige trepartsforhold?
Forhold der det ikke er din egen rett/plikt overfor det offentlige: nærmere helhetsvurdering.
Kriterier for helhetsvurdering:
1. Saksøker må ha konkret praktisk interesse i sakens utfall
2. Den interesse saksøkeren har i utfallet av saken må være beskyttet av reglene som regulerer det materielle rettsforhold, eller saksøker på må annen måte være klart berørt av vedtaket.
3. Det må være rimelig og naturlig at saksøkeren kan gjøre sin interesse i saken gjeldende i form av søksmål
