Bevisreglene i sivilprosessen Flashcards
Hva er bevisretten og hvilke 4 punkter avklarer bevisretten?
Bevisretten er regler om hvilket faktum som skal legges til grunn i en rettsavgjørelse.
Regler om :
1.Hva kan det føres bevis om?
2. Hvilke bevis kan føres?
3. Hvor sterke bevis trengs?
4. Hvordan skal dommeren tolke og vurdere bevisene?
Hva betyr disse begrepene?
- bevistema
- bevis
- beviskrav
- bevisvurdering
Bevistema: hva skal bevises?
Bevis: det som brukes, rent faktisk legges frem, for å underbygge et bevistema.
Beviskrav: hvor sterkt noe må bevises før det er tilstrekkelig bevist, sannsynlighetsgrad.
Bevisvurdering: den operasjonen dommeren gjør når han tar stilling til hvor sterkt noe rent faktisk er bevist. Er bevisene sterke nok til at beviskravet er innfridd?
Nevn tre punkter som angir rammene for bevisrettens anvendelsesområde.
- bevisretten gjelder bare for bevistema som er revelavnte for å avgjøre tvisten.
- hvilke bevistema som er relevante styres av den materielle retten. - i dispositive saker gjelder bevisretten som utg ikke hvis partene er enige om faktum , jf. § 11-2 (1): hvis de har påberopt samme påstandsgrunnlag er det bare ett påstandsgrunnlag dommeren kan legge til grunn, jf. også NOUs.945. (hva betyr egt dette? sjekke opp)
- Bevisretten gjelder bare for fakta, ikke for rettsspørsmål
- jf. § 21-1.
Siden dommeren har ansvaret for rettsanvendelsen gjør ikke kontradiksjonshensyn seg gjeldende for rettslige vurderinger.
Hva er bevistilgangsregler og hva er utgangspunktet for bevistilgangsreglene?
bevistilgangsregler er regler som gir en part krav på å få tilgang til et bevis som motparten eller andre sitter på.
Hvilke bevis har partene rett til å få tilgang til?
Utgangspunktet: partene trenger bare å ta hensyn til sine egne interesser.
- Utg om vanlig partsprosess.
- Partene har hovedansvar jf. tvl. § 11-2 (2).
- partene kan føre de bevis man ønsker jf. § 21-3.
Modifikasjoner:
- Redelighetskrav mellom partene
- Innslag av dommeraktivitet
Redeglighetskravet mellom partene er en modifikasjon i reglene om bevistilgang. Hva inngår i redelighetskravet og hvor kan de ulike reglene hjemles?
Redelighetskrav mellom partene er en fellesbetegnelse på:
- Sannhets og opplysningsplikt, tvl. §§ 5-3 og 21-4.
- Edisjonsplikt, tvl. § 21-5 og 26-5.
- Forklaringsplikt tvl. § 23-2.
Hva innebærer opplysningsplikten og hvilke bevis har man opplysningsplikt om?
- Hva innebærer opplysningsplikten:
Plikt til å gjøre motparten oppmerksom på bevis, ikke til å føre bevis. - Opplysningene skal komme uten at motparten trenger å be om det
- Kan ikke håndheves ved tvang.
Hvilke bevis har man opplysningsplikt om?
Beviset må eksistere
- Beviset må være noe partene kjenner til etv § 5-3.
- Beviset må være “viktig” for at man skal ha opplysningsplikt om det jf. § 21-4 (2).
Hvordan sanksjoneres brudd på opplysningsplikten?
- Sakskostandsansvar for lenger prosess kan pålegges den part som tilbakeholder jf. tvl. § 20-3 (3) og 20-4 c)
- Negativ betydning i bevisvurderingen
- Kan få bevisbyrden.
Problemet med reglene er at det er vanskelig å oppdage og håndheve
Hva går edisjonsplikten ut på og hvor hjemles regelen og momentene i regelen?
Plikt til å gjøre et bevis tilgjengelig for den som krever det jf. tvl. § 26-5 jf. 21-5.
Ikke uoppfordret, motparten må kreve det.
relevans: § 21-7 (/§ 21-5?) første og andre ledd
spesifikasjon: § 26-6
proporsjonalitet: 26-5 (3)
Hvilke bevis omfattes av edisjonsplikten?
Tvl. § 26-4 for personer
§ 26-5 “gjenstander”
- i praksis gjelder edisjonsplikten for alle bevis som kan fremlegges for motparten
begrenses av reglene om bevisforbud og bevisfritak jf. tvl. § 21-5.
Rettsregelen om edisjonsplikt, hva er vilkårene?
Lovteksten, sammenholdt med rettspraksis (se bla HR-2019-997 avsnitt 58), oppstiller tre vilkår for utleveringsplikt etter § 26-5 jf. § 21-5.
Vilkår for at bevis skal utleveres i henhold til edisjonsplikten:
1. Relevans § 21-7
2. Spesifikasjon § 26-6
3. Forholdsmessighet/proporsjonalitet § 26-5 (3)
Hvor skal relevanskravet i edisjonsplikten forankres?
Rettsgrunnlag § 21-7 (1) og (2) eller § 21-5 ??
Utpensling:
Ordlyden må forstås slik at bevis som kan kaste lys over et bevistema i saken oppfyller relevanskravet.
Enten:
Hva som utgjør relevante omstendigheter må avgjøres i lys av sakens krav, partens påstandsgrunnlag og partens pretensjoner om rettsregler, jf. NOU s. 949.
HR-praksis viser at det stilles strenge krav for å avskjære bevis som følge av manglende relevans, se bla Rt-2013-817 hvor det uttales at det ikke er nok at beviset er perifert eller antas å ha liten betydning.
Elller:
Ordlyden må forstås slik at bevis som kan kaste lys over et bevistema i saken oppfyller relevanskravet. Det kreves ikke mer enn en rimelig mulighet for at beviset er relevant jf. bla HR-2019-997 (60).
Hva ligger i spesifikasjonskravet i edisjonsplikter og hvor hjemles kravet og hva sier kildene om hvordan kravet må spesifiseres?
Neste spørsmål er om kravet til spesifikasjon er oppfylt. Spesifikasjonskravet er lovfestet i § 26-6 (1) der det står at en begjæring om tilgang til eller spørsmål om realbevis skal spesifiseres slik at det er «klart hvilke bevisgjenstander kravet gjelder».
Ordlyden gir uttrykk for at det må være tydelig for motparten hva bevisprovokasjonen innebærer.
Der kravet er uspesifikt:
jf. NOU 32 s. 977. Kreves nå at man angir kategori av bevis. Ha en tidsramme etc. Ikke nok med “all intern kommunikasjon” “alle epsoter” el, HR-2019-997.
Der det er spesifikt, men ikke anføres dyrt:
Magic AS vet hvilke dokumenter som inngår i «fullstendig driftsregnskap med bilag 2002-2019». I utgangspunktet synes derfor bevisprovokasjonen til Comfort klart nok avgrenset.
I HR-2019-997-A (67 flg) drøfter imidlertid Høyesterett forarbeidene NOU 2001:32B s. 980 og peker på at lovgiver ved vedtakelse av den nye tvisteloven ikke ønsket bevistilgangsregler som nærmet seg den amerikanske discovery-modellen, der man kan kreve svært store bevismengder fra motparten. Høyesterett ser derfor ut til å innfortolke en forholdsmessighetsbegrensing i vurderingen av om spesifikasjonskravet er oppfylt.
se excel for mer
Hva ligger i vilkåret om forholdsmessighet i edisjonsplikten og hvor hjemles vilkåret?
I. Begrunnelse: ivaretar hensynet til prosessøkonomi. Det må være et proporsjonalt forhold mellom det tvistegjenstanden er verdt, og kostnadene man må nedlegge for å gi parten tilgang.
Det neste spørsmålet er om kravet til forholdsmessighet er oppfylt, jf. § 26-5 (3). Her står det at retten “kan” nekte edisjon hvis dette vil medføre kostander som ikke står i “rimelig forhold til tvisten og den mulige verdien av beviset”.
Ordlyden innebærer at kostnaden ved å skaffe tilgang til og utlevere beviset må avveies i en forholdsmessighetsvurdering om hvor viktig saken, hvor viktige bevisene er, og kostanden knyttet til bevistilang.
Vurderingstema: vil det å gi medhold medføre kostander som ikke står i et rimelig forhold til tvisten og den mulige verdien av beviset jf. ordlyden Momenter, alle forankres i ordlyden: - hvor viktige interesser - hvor mye arbeid/kostand for tilgangs - hva er mulig verdien av beviset.
Et annet vilkår/forutsetning: En part kan ikke kreve uelvert bevis som han selv har tilnærmet samme mulighet for å få tilgang til. Begrunnes i behovet for å utjevne forksjeller.
Kan edisjonsplikter avskjæres pga fortrolighet?
Tvisteloven § 22-10 gir grunnlag for å nekte bevistilgang til bevis som ikke kan gjøres tilgjengelig uten å røpe «forretningshemmelighet». Retten kan likevel gi pålegg om at beviset skal gjøres tilgjengelig når den «etter en avveining finner det påkrevd».
Ordlyd: opplysninger som bedriften ikke ønsker at skal komme ut. Kan ha sammenheng med konkurranse med andre bedrfiter, hvem man inngår forretninger med, og bedriftens planer.
Hva er utgangspunktet for partenes bevisføring?
Utpensling:
Utg er at partene kan føre de bevis de ønsker.
Det generelle utgangspunktet i sivilprosessen er at partene har fri bevisføringsrett jf. § 21-3 (1), slik at det er unntak fra dette utgangspunktet som må ha hjemmel. Hjemler for begrensing i bevisføringen finnes blant annet i § 21-7, 21-8 og kapittel 22..
Utgangspunktet er følgelig at Peder og forsikringsselskapet har fri bevisføringsrett. Spørsmålet er om det finnes rettslig grunnlag som kan avskjære bevisføringstilbudet.
- deretter gå til reglene om bevisforbud og fritak
