Grunntrekk og prinsipper sivilprosess Flashcards
Hva er målet med sivilprosessen?
Å ha regler som gjør at retten får et best mulig grunnlag for avgjørelsene sine.
Mål om å ha en prosess som ikke er dårlig og lite egnet til å gi riktige avgjørelser.
Prosessen må også ha tillit hos allmennheten, tillit står sentralt. Ikke tilfredsstillende med en god prosess dersom den ikke er tillitsvekkende hos folket.
Hvilke hensyn yter motstand mot målet om en best mulig prosess? 4 hovedmomenter
Må avveies mot ressursbruk:
- Dette gjelder hovedsakelig prosessøkonomisk. Blir prosessen for dyr for folk flest?
- Gjelder også samfunnets rettsursbruk.
- I tillegg kommer prinsippet om effektivitet. Hvis ting tar for lang tid kan det ha liten verdi å få en rettsavklaring. Skaden kan allerede være skjedd.
- Prosessen må ikke være så grundig og omfattende at folk flest ikke orker.
Hva ligger overordnet i kravet til forsvarlig saksbehandling?
Paraplybetegnelse på en rekke krav man stiller til prossesen, som listes opp nedover. Fellesbetegnelse på saksbehandlingsreglene.
Har nær tilknytning til EMK. art 6 og Grl. § 95 sine krav.
Har i tillegg selvstendig betydning som krav til prosessen.
- I Rt. 1977-799 ble en dom opphevet fordi saksbehandlingen ikke ble ansett forsvarlig, sev om ingen konkrete regler var brutt. Holdt hovedforhandlinger til langt på natt.
Rt. 1999-1569 Barnedrapssaken. Troverdighet ved skriftlig bevisføring.
- Høy terskel.
Unntak: lav terskel for brudd på kontradiksjonsprinsippet.
(Hvorfor?)
Nevn 12 momenter som omfattes av kravet om forsvarlig saksbehandling
- Tillitsskapende prosess
- Partene må få anledning til å legge frem sin sak på en skikkelig måte
- Kontradiksjon
- Behandlingsform tilpasset spørsmålene i saken
- Likebehandlingsprinsippet: ”Equality of arms”
- Saksbehandlingstempoet må ikke være for høyt og anstrengende.
- Proporsjonalitet
- Behandlingen må ikke ta for lang tid.
- Hensynsfull saksbehandling
- Krav til dommerens prosessledelse
- Upartiskhet – faktisk og partsopplevd
- Overvåke de andre aktørenes oppførsel i rettssalen - Visse minimumskrav til begrunnelse av avgjørelser
- Adgang til å få overprøvd viktige avgjørelser
Kontradiksjon er en viktig komponent i kravet til en forsvarlig rettergang. Hva innebærer kravet til kontradiksjon overordnet?
Tvl. § 1-1- (2) og § 11-1 (3).
Muligheten til å kommentere anførsler fra motparten.
- redegjøre for eget syn på bevis + faktiske omstendigheter
- uttale deg om den andres fakriske argumentasjon
- skal få kommentere den andres juridiske arg
- kunne føre motbevis
Nær tilknytning til EMK art. 6 og Grl. § 95.
Regnes som helt grunnelggende.
Forarbeidene: «Viktigst er kanskje at enhver part må få anledning til å kommentere anførsler fra motparten».
- Det fremheves som viktigst.
Begrunnelse:
- grunnleggende for å få en sak belyst fra flere sider (for materielt rikitg avgjørlse)
- tillit. dersom en part ikke blir hørt, forsvinner tilliten og domstolenes legitimitet.
Innhold/terskel
- skal lite til for at man kan konstatere brudd.
Hva er det nærmere innholdet i kontradiksjonsprinsippet og virkningen ved brudd?
«Det kontradiktoriske prinsipp er grunnleggende, og et brudd på dette prinsippet er en alvorlig saksbehandlingsfeil. Det skal svært lite til før en slik feil anses å kunne ha hatt virkning på resultatet, jf. blant annetRt-2010-1025avsnitt 56,Rt-2012-1218avsnitt 52 ogRt-2012-1665avsnitt 25. Av rettspraksis fremgår at det snarere bør være en presumsjon for at feilen kan ha hatt betydning, jf. blant annetRt-2012-1688avsnitt 15»
- den lave terskelen har nok sammenheng med viktigheten av tillit.
Hva ligger i disposisjonsprinsippet?
kommer igjen under temaet
“rettens forhold til partenes prosesshandlinger” del 6 elns.
Betegner partenes rådighet over prosessen.
Tvl. § 11-2.
- partene bestemmer sine valg i prosessen.
- å gå til sak, innhold av krav/påstand etc.
- retten må holde seg innenfor rammene av partenes krav/påstander.
Handler om at retten ikke skal ta side, hva som er en fornuftig arbeidsfordeling etc.
Hva ligger i forhandlingsprinsippet?
En videreføring av disposisjonsprinsippet.
Tvl. § 11-2 (2) og (3).
Nøytralitet og arbeidsfordeling. For saker om fri rådighet.
1. “Partene har hovedansvaret for å skaffe til veie det faktiske grunnlaget for rettens avgjørelse”
- bevisene.
2. Kontradiksjon overfor retten.
Hva menes med konsentrasjonsprinsippet?
Forutsetning for rettergang “innen rimelig tid” jf. EMK art. 6
Stiller krav til både partene og domstolene.
Bestemmelser som stiller krav til domstolene:
- Tvl. § 11-6
- § 9-4
- § 9-6 (3) etc.
Bestemmelser som stiller krav til partene: - § 5-2 før sak reises. - § 9-2 under saksforberedelsene -§ 9-6 § 9-16
Hva ligger i prinsippet om proporsjonalitet?
Saksbehandlingen og kostnadene skal stå i et rimelig forhold til sakens betydning.
- Tvl. § 1-1 (2)
- småkravsprosess kap 10.
- Bevisavskjæring tvl. § 21-8.
Domstolens ressurssituasjon ikke en del av vurderingen jf. forarbeidene.
Hva ligger i prinsippet om fri bevisføring?
Mer i forelesninger om bevis.
Utg: fri bevisføring (kan føre bevi om hva som helst).
Unntakene som må begrunnes.
fri bevisføring det er regulert i § 21-3 første ledd. ”Partene har rett til å føre de bevis de ønsker.
Unntak fra retten til å føre bevis følger av § 21-7 og 21-8, kapittel 22 og øvrige bevisregler i loven her.” Og det betyr, sant i klartekst, det er unntakene som krever hjemmel.
Hva ligger i bevisumiddelbarhetsprinsippet og muntlighetsprinsippet?
§ 21-9.
Utg om mintlig bevisføring direkte for dommeren.
Masse unntak og greier som vurderes mer grundig under tema om bevis.
muntlighet:
Tvl. § 1-1 (2)
“Partene [skal] på ett trinn av saken kunne redegjøre for den og føre sine bevis umiddelbart for retten”.
Hvorfor muntlighet?
- Bevisumiddelbarhet og offentlighet
- Kan gi raskere saksbehandling og lettere avklare partenes meninger
- Kan bidra til økt tillit
