Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Modul 8 mine > Revmatologi > Flashcards

Revmatologi Flashcards

1
Q

Kva er karakteristisk for SLE pasientar?

A

90% er kvinner i fertil alder. SLE har ein prevalens på ca. 200 nye tilfeller årlig i Norge.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Kliniske manifestasjonar ved SLE?

A

Fatigue, feber og vekttap (hos 95%).

Mange angir også å vere lyssky, har utslett og 65% er leukopene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Blodprøver ved mistanke om SLE?

A

ANA (90% av SLE-pas. er positive), anti-naivt DNA (60-70% er positive) og anti-SSA (30-60% er positive).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Induksjonsbehandling ved SLE?

A

Prednisolon, mykofenolat, cyklofosfamid, rituximab og/eller tacrolimus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Symptom/funn ved Sjørgrens?

A

Munntørrhet/sårhet, tørre auge og recidiverande augeinfeksjonar, heshet/tørrhoste, tørr hud og fatigue.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Blodprøver ved Sjørgrens?

A

Anti-SSA og anti-SSB (men kun 30-60% er positive for desse).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Tegn/symptom på polymyositt?

A

Muskelsmerter med proximal og symmetrisk muskelsvakhet.

Høge serum CK-nivå.

Ta muskelbiopsi og/eller gjer EMG.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kva er Gottrons paplar?

A

Raude, papuløse utslett over MCP og DIP-ledda på fingrane. Assosiert med dermatomyositt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Typiske symptom og funn ved systemisk sklerose / sklerodermi?

A

Fortjukka og stiv/lite elastisk hud er typisk.

1) Bilateral hudfortjukkelse prox. for 
    MCP-ledda.
2) Fortjukka hud på fingrane eller sår 
    på fingertuppane.
3) Reynauds fenomen.
4) Telangiektasiar.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Kva former for systemisk sklerose fins, og kva skiller dei?

A

Begrensa form -> distalt for albuar og kne + ansikt. Langsom progresjon, sjelden nyreaffeksjon.

Diffus type -> proksimal affeksjon og trunkus. Rask progresjon. Risiko for malign hypertensjon og alvorlig akutt nyresvikt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Kva er den kanskje mest alvorlige systemiske komplikasjonen til systemisk sklerose? Og kor mange rammast av dette?

A

Lungefibrose. Ca. 50% utvikler dette, ofte tidlig i forløpet. Ingen effektiv behandling -> økt dødelighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Kva for autoantistoff er mest assosiert med MCTD (mixed connective tissue disease)?

A

Anti-RNP.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Kva er Reynauds fenomen?

A

Vasospastisk fenomen som gir forbigåande vaso- konstriksjon av blodårene til fingrane.

Fingrane blir først heilt bleike, deretter cyanotiske og til slutt hyperemiske (raude).

Assosiert med fleire revmatiske lidelsar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Symptom/funn ved MCTD (mixed connective tissue disease)?

A

Hovne fingrar, stram hud på fingrane, myositt, artritt og positiv anti-RPO.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Klassiske symptom/tegn ved ankyloserande spondylitt / Bechterev?

A

Ein type aksial spondylo- artritt med redusert bevegelighet i lumbalcolumna, morgenstivhet, lave korsryggsmerter, thoraxekskursjon <2.5 cm og røtngenologisk artritt i IS-ledda.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Blodprøver ved mistenkt Bechterev?

A

HLA-typing (HLA-B27), RF, CRP og SR.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Klinisk us. ved mistanke om Bechterev?

A

Bevegelighet i korsryggen (inkl. lateralfleksjon), måle thoraxomfang/ekskursjon og Schobers test.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Kjønn- og aldersfordeling ved Becterev?

A

Unge menn <40 vanlegast på diagnoseridspunkt.

Fleire menn enn kvinner (3:1).

I snitt går pasientane 5-7 år før diagnosen blir stilt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hyppig komplikasjon frå andre organ ved Bechterev?

A

Iridocyklitt / fremre uveitt (30%), psoriasis/utslett (10%) og tarmplager (10%).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Behandling ved ankyloserande spondylitt / Bechterev?

A

Primært NSAIDS eller coxib’ar (f.eks. Arcoxia) og fysioterapi.

Hvis utilstrekkelig effekt -> vurder anti-TNF (infliximab).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Kva ledd blir typisk affisert ved artrose vs artritt i hender/bein?

A

Artrose -> DIP og PIP.

Artritt -> typisk MCP/MTP og intercarpalledd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Røntgenologiske funn ved artrose vs artritt?

A

Artrose -> osteofyttar og subchondral sklerose.

Artritt -> osteopeni (nedbrytning og destruksjon av bein, ledd og brusk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Kva for symptom er det artrosepasientane typisk er mest plaga av?

A

Først og fremst smerter. Ofte forverring ETTER aktivitet. Ved kvile- og nattesmerter er tilstanden meir alvorlig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Risikofaktorar for septisk artritt?

A

Protese, leddsjukdom, intrartikulære injeksjonar, diabetes, immunsuppresjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hodepine, synsforstyrrelse og tygge-claudicatio?

A

Temporalis arteritt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Karakteristisk ved nyrekrise ved systemisk sklerose?

A

Malign hypertensjon, sterk hodepine og akutt nyresvikt hos pasient med kjent systemisk sklerose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Karakteristikk ved Stills sjukdom?

A

Feber >39, arthralgiar, leukocytose og flyktig, rosa utslett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Kva er/kva skyldast urinsyregikt?

A

Tilstand med utfelling av uratkrystallar i ledd som følge av hyperurikemi, hyppigast pga. overproduksjon av urinsyre.

Gir inflammasjon, smerte og hevelse, typisk i 1. MTP-ledd. Utviklar seg raskt med forverringar/atakkar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Formålet med behandling av urinsyregikt?

A

Redusere smerter og inflammasjon, forebygge desktruksjon av affisert ledd, redusere serum-kons. av urinsyre og forebygge komorbiditet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Generelle tiltak for å forebygge atakkar med urinsyregikt?

A

Alkoholreduksjon, vekt- reduksjon, unngå dehydrering og seponere diuretika hvis pasienten brukar dette.

31
Q

Behandling av urinsyregikt?

A

Kolkisin og evt. NSAID er førstelinjebehandling.

Gi 1 mg kolkisin ved akutt anfall, deretter 0.5 mg x 3 i nokre dagar.

32
Q

Hvis langtidsbehandling ved urinsyregikt er indisert, kva for medikament og dose?

A

Allopurinol, f.eks. 100 mg x 1 med oppjustering av dosen kvar 2-4 veke hvis nødvendig.

Evt. Probenecid 500 mg x 2, har færre bivirkningar, men fortrinnsvis ved alder <60 år og interagerer f.eks. med B-laktam antibiotika.

33
Q

Symptom ved systemisk vaskulitt?

A

Sjukdomsfølelse/asteni, lavgradig feber, vekttap eller nattesvette, vedvarende høg CRP eller SR, og samtidige hudforandringer/petekkier/ ekkymoser.

34
Q

Kva er dei to viktigaste storkars-vaskulittane, og lva kjenneteiknar dei?

A

Takayasu arteritt og temporalisarteritt.

Takaysu gir stenoser i større kar med bilydar og klaudikasjonssmerter, ofte i ekstremiteter.

Temporalisarteritt gir hard/smertefull a. temporalis med tyggesmerter og ofte fornigåande synstap pga. thromber.

35
Q

Kva for organsystem rammast typisk ved granulomatøs polyangitt (Wegeners)?

A

Nyrer (ANCA-pos. nefritt) og øvre luftveier (brusk, spesielt i nasen).

36
Q

Obligatoriske kriterier for å stille diagnosen polymyalgia revmatika?

A

Alder >50 år, nyoppståtte smerter/stivhet i begge skuldre og unormal SR/CRP.

Mange har også uttalt morgenstivhet og smerter i hofte/setemuskelatur.

37
Q

Insidens av revmatoid artritt? Kvinner eller menn mest affisert?

A

Ca. 25/100.000.

Dobbelt så mange kvinner som menn.

38
Q

Kva faktorar predikerer alvorlig og vedvarende sjukdom ved RA?

A

Høg SR/CRP, erosjonar påvist tidlig på rtg, pos. RF og/eller anti-CCP.

39
Q

Behandling ved revmatoid artritt?

A

1) Paracetamol/NSAIDS
2) Metotrexat, evt. i
kombinasjon med
kortvarig steroidkur.
3) Hvis utilstrekkelig effekt, start
behandling med TNF-alfa hemmer.

40
Q

Kriterier for å stille diagnosen Bechterev / ankyloserande spondylitt?

A

Påvist sacroileitt på røntgen eller MR + minst eit av følgande :

Artritt, entesitt, uveitt, dactylitt, kolitt, god respons på NSAIDS, familiær opphopning av AS, HLA-B27 positiv eller høg CRP.

41
Q

Generelle råd til pasientar med ankyloserande spondylitt?

A

Informasjon om sjukdommen, råd om å trene, slutte å røyke, prøve fysioterapi.

42
Q

Behandling ved polymyalgia revmatika?

A

Prednisolon i startdose 12-15 mg x 1. Trapp ned til 10 mg innan 4-8 veker, deretter vidare nedtrapping med 1.25 mg pr. veke.

Ved nye oppbluss -> sett inn igjen SISTE EFFEKTIVE DOSE!

43
Q

Kva for ledd blir hyppigast affisert ved juvenil artritt?

A

Kne, hofte og ankel.

44
Q

Kva karakteriserer infeksiøse artrittar?

A

Monoartritt (>90%).
Feber.
Økt CRP og/eller kvite.
Smerter og ømhet.

45
Q

Kva er juvenil idiopatisk artritt? Kor hyppig er det, korleis diagnostiserer ein det?

A

Artritt hos barn <16 år. Rammer ca. 15/100.000 pr. år.

Leddbetennelse i minst 6 veker (hevelse, redusert bevegelighet og ømhet/varme i ledd).

Kan vere oligo-, poly- eller systemisk artritt.

46
Q

Lab. funn ved juvenil idiopatisk artritt?

A

Høg SR/CRP, redusert Hb, trombocytose, neutrofili og ANA hos 30%.

47
Q

Behandling ved juvenil idiopatisk artritt?

A

NSAIDS (ibuprofen eller naproxen).

Intra-artikulære injeksjonar av langtidsvirkande kortikosteroidar.

48
Q

Kva for antistoff er mest typisk/vanlig ved SLE?

A

Anti-dsDNA (og anti-SM).

49
Q

Kva for type hudmanifest. er hyppigast ved SLE?

A

“Sommerfuglutslett”, gjerne i ansiktet eller på trunkus.

50
Q

Antistoff ved SLE?

A

Anti-SSA og anti-dsDNA.

51
Q

Antistoff ved Sjøgrens syndrom?

A

Anti-SSA og anti-SSB.

52
Q

Antistoff ved mistenkt systemisk sklerose?

A

Anti-Scl 70 (topo-isomerase 1).

53
Q

Mest frykta komplikasjon til systemisk sklerose?

A

Lungefibrose og nyrekrise.

54
Q

Korleis bør ein pasient med mistenkt eller nylig påvist RA handterast?

A

Bør snarast mulig henvisast til revmatolog for vidare utredning og evt. oppstart av behandling

Bildediagnostisk utredning i primær- helsetjenesten er IKKJE anbefalt

55
Q

Kva for bildediagnostisk modalitet er førstevalg ved utredning av RA? Kvifor?

A

Røntgen.

Den er billig, tilgjengelig, framstiller skjelettforandringar godt og det er svært få Kontraindikasjonar.

56
Q

Når er kirurgi indisert ved artrose?

A

Artroserelaterte smerter (spes. kvile- og nattesmerter)som gir betydelig funksjonstap og redusert livskvalitet.

Når konservativ behandling er utilstrekkelig.

57
Q

Typisk for reaktiv artritt?

A

Oftast i underex, som regel monoartritt. Også assosiert med HLA-B27.
Oppstår etter gjennomgått infeksjon, kan derfor måle forhøga nivå av spesifikt IgM.

58
Q

Symptom og funn ved psoriasisartritt?

A

Debuterer typisk som oligoartritt, ofte med affeksjon av DIP-ledd, og der kan sjåast onkolyse av negler.
I klassiske tilfeller finn ein psoriasis.

RF er negativ og CRP ofte normal.

59
Q

Kva for antistoff er ofte positive ved systemisk sklerose?

A

ANA (90%), Scl-70 og CENP (anti-centromer antistoff).

60
Q

Kva for hudmanifestasjon og antistoff er assosiert med dermatomyositt?

A

Gottrons paplar (raude paplar over MCP-ledd) og anti-Mi2.

61
Q

Typiske symptom ved granulomatøs polyangitt?

A

Allmennsymptom med feber, vekttap og muskel- leddsmerter + affeksjon av øvre luftveiar med heshet/skorper/residiverande sinusitt/otitt. Nyresvikt.

Pos. cANCA og elevert CRP/SR styrker mistanken. Behandling er prednisolon + cyklofosfamid.

62
Q

Patofysiologien ved Sjøgrens syndrom

A
  • en systematisk revmatisk sykdom (aoutoimmun eksokrinopati)
  • inflammasjon, destruksjon
    og dysfunksjon av eksokrint vev
63
Q

Immunologi ved Sjøgrens

A

B-celle hyperplasi og autoantistoffer

64
Q

Sekundær sjøgrens syndrom

A
  • Revmatoid artritt
  • Systemisk sklerose
  • Systemisk lupus erythematosus
65
Q

Hovedmanifestasjoner ved Sjøgrens

A

TRETTHET : Uttalt, Dominerende symptom Ofte behandlingsresistent
ARTRALGIER : Hos minst 78% Leddeformiteter sjelden
ØYEIRRITASJON (Paradoxal xerophthalmi?) MUNNTØRRHET : 98%, Økt caries

66
Q

Diagnostiske tester ved Sjøgrens

A

Tårefunksjon : Schismers test, Tear Break up Time
Rose Rengal
Spyttfunksjon : Sialometri (Scintigrafi, Sialografi)
Lower Lip Biopsy
Autoantistoffer

67
Q

Tolking av Schismers test (sitter med målepapir i øyene)

A

< 10 mm/5 min = patologisk
10-15 mm/5 min = usikkert
> 15 mm/5 min = normalt

68
Q

Tolking av Sialometri (sitter med en beger…)

A

< 1,5 ml/15 min = patologisk

69
Q

Konsensus kriterier for Sjøgrens

A

To av følgende: Schirmer, Rose Bengal, Tear Break-up Time
To av følgende: Ustimulert sialometri, Leppebiopsi,
Anti SSA/SSB

70
Q

Anbefalt utredning av Sjøgren

A

Allmennmedisin : Schirmer / SR / ANA
(Alle normale : Ingen Sjøgren)
Revmatologi : Schirmer og Sialometri normale (3.4% risiko for positiv leppebiopsi)
Schirmer / ANA / IgG / Gammaglobulin normale (0% risiko for positiv leppebiopsi)
Schirmer el.Sialometri + ANA el. Ig

71
Q

Labb ved Sjøgren

A

Generelle parametre: SR (evt. tresifret)

  • Revmatoide fakt. (75%) CRP (oftest normal)
  • Leukopeni /Trc.peni (evt.)
  • ANA
  • Leverenzymøkning (ofte)
  • Amylasestigning hos 1/3
  • Hyperγglobulinemiemi

Immunologiske parametre: Revmatoide fakt. (75%)
anti SSA, anti SSB

72
Q

Behandling ved Sjøgrens

A 
SYSTEMISK : Ingen
Gammalinolensyre mot tretthet
Ercoquin ved arthralgier Azathioprin v/organmanifestasjon
Rituximab
LOKAL : Øye - kunstige øyedråper Munn - kunstig saliva
munnhygiene tilpass proteser
Pilokarpin tbl. (Salagen) 20 mg/dag
- kolinerg parasympatomimetisk agonist
- bedrer øye- og munnsymptomer.
- ofte opp til 2 mndr før effekt
- effekten forsvinner ved seponering
- bivirkninger : svette, hyppig vannlating,
frysninger og overproduksjon av spytt
73
Q

Cancerrisiko ved Sjøgrens

A 
B-lymfocytt lymfomer
Relativ Risiko = 80
Absolutt Risiko = 1-3%
Ekstra- og Intraglandulært Risikopasienter : Parotitt
Prodromer : Fall i RF og gammaglobulin
Lever, milt, lymfeknutesvulst
74
Q

WHO’s inndeling av revmatiske sykdommer

A
  • inflammatoriske revmatiske sykdommer
  • degenerative revmatiske sykdommer
  • bløtdelsrevmatisme
  • revmatiske manifestasjoner ved primært ikke-revmatiske sykdommer

Modul 8 mine (25 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions