Hematologi Flashcards
Ved hvilken mangeltilstand kan man sjå hypersegmenterte granulocyttar ved mikroskopi?
Folat- eller B12-mangel
Ved hvilke tilstandar kan ein sjå schistocyttar / fragmenterte erythrocyttar ved mikroskopi?
DIC, hemolytisk uremisk syndrom (HUS) og tjeombotisk thrombocytopen purpura (TTP).
Ved mikroskopi med mistanke om KLL kan ein sjå?
Leuko-/lymfocytose og “smudgecells”.
Korleis utrede jernstatus i akutt fase?
S-jern og TIBC vil synke og s-ferritin vil stige i akutt fase og desse er derfor ikkje pålitelige. Mål derfor løselig transferrinreseptor i serum! Denne stig ved jernmangel og er pålitelig også i akutt fase.
Ved mistanke om hemolytisk anemi. Kva for prøver må ein ta, og korleis vil desse sjå ut?
Som regel normocytær anemi med reticulocytose (>3% retuculocyttar). Vidare bør ein ta LD og bilirubin som vil vere forhøga, og haptoglobin som vil vere lav. Perifert blodutstryk hører også med.
Kvifor kan alvorlig kronisk nyresvikt gi anemi?
Ved GFR <30 er ofte nyrefunksjonen så nedsatt at nyrene ikkje produserer tilstrekkelig EPO, som igjen hemmer erythropoiesen. Behandling med EPO og vit. D er hos slike pasientar nyttig.
Behandling av hemokromatose, og når skal det iverksettast?
Årelating / venesectio ved plasma-ferritin > 500 - 800 micromol/L og spesielt hvis stigning i ALAT som tegn på leveraffeksjon.
Når skal en mistenke hemokromatose?
P-ferritin > 200 hos kvinner og > 300 hos menn, med samtidig økt transferrinmetning >45-50%.
Utredning med tanke på hemokromatose?
Måling av p-ferritin og transferrinmetning 3-4 gongar over ei 6 mnd. periode, og gentest for å sjekke om pasienten er C282Y-homozygot.
Hvilken subtype av AML må hasteinnleggast, og kvifor?
AML M3 - akutt promyelocytt leukemi. Stor fare for utvikling av alvorlig DIC.
Kva for prøver må rekvirerast ved mistanke / utredning av DIC?
INR, aPTT, thrombocyttar, fibrinogen, d-dimer, og eventuelt prothrombin.
Kva karakteriserar blastar ved mikroskopi?
Prominente nucleoli i kjerna, ingen granula i cytoplasma, og høg kjerne-til-cytoplasma ratio.
Kva for mekanismar trigger DIC?
Skade og henfall av celler og vev eller toksiner som frigjer “tissue factor” til blodbana. “Tissue factor” aktiverer primært koagulasjonssytemet med påfølgende forbrukskoagulopati, men aktiverer også blodplatene og fibrinolysesystemet. Resultatet blir ein paradoksal tilstand karakterisert av både thrombosetendens og blødning.
Kva tilstandar kan trigge DIC?
Sepsis, store traumer, organdestruksjon (f.eks. pankreatitt), alvorlig leversvikt, alvorlige toksiske eller immunologiske reaksjonar osv.
Behandling av DIC?
Viktig å behandle den utløsende årsaken! Ved ukompensert DIC må ein hemme koagulasjonssytemet via ufraksjonert heparin og fibrinolysesystemet ved å gi traneksamsyre (cyklocapron). Vidare kan det vere behov for transfusjon av blodplatekonsentrat og faktor- konsentrat. Kontroller effekt mes blodprøver etter 1-2 timar.
Når skal ein mistenke heparin-indusert thrombocytopeni (HIT)?
Ved fall i blodplatetal på >50% hos ein pasient under behandling med heparin. Vanligare komplikasjon ved bruk av ufraksjonert heparin enn LMWH, men ikkje rapportert ved bruk av fondaparinux (Arixtra). Høg dødelighet (opp mot 30%).
Generelt, kor lave må thrombocyttane vere for at det skal kunne oppstå spontane blødningar?
Vanligvis <50 x 10^9/L.
Når mistenke von Willebrand sjukdom?
Typisk er blødningar frå slimhinner og normale thrombocyttar, aPTT og INR.
Kva er hensikta med å gi desmopressin hos pasientar med uremi og medikamentindusert platedysfunksjon før kirurgi?
Desmopressin (ADH-analog) frigjer lagra vWF fra karveggen, og dette er nødvendig då vWF er det viktigaste proteinet involvert i plateadhesjon ved formasjon av plateplugg.
Kva for koag.faktorar måler ein først og fremst med INR?
Faktor VII i det ytre koagulasjonssytemet, og faktor II og X i det felles systemet.
Hvilke koagulasjons- faktorar er vit. K-avhengige?
Faktor II, VII, IX og X.
Kva tyder ein forhøga INR, men normal aPTT hos ein leverfrisk, ikkje-antikoag. pasient på?
Mangel på faktor VII (sjelden tilstand).
Kan tyder ein normal INR, men sterkt forlenga aPTT på hos ein leverfrisk, ikkje antikoagulert pasient på?
Hemofili A eller B (nedsatt faktor IX aktivitet), von Willebrand sjukdom type 3 eller lupus antikoagulant.
Kva kjennetegner Hemofili A og B?
Begge utviser kjønns- bunden recessiv arvegang. Hemofili A er vanligast (1:5000 gutar) og skyldast mangel/defekt av faktor VIII. Hemofili B rammar 1:30 000 gutar og skyldast mangel/defekt av faktor IX.