Onkologi Flashcards
Kva for bivirkning må en ALLTID regne med ved bruk av opioidar?
Obstipasjon. En skal derfor alltid starte med laksantia SAMTIDIG med opioidet, f.eks. laktulose.
Smertelindring, kva plass har paracetamol?
Paracetamol bør vere ein basiskomponent i eit kvart analgetisk regime. Maks. døgndose er 4 g. hos dei fleste, men 3 g. bør vere max. hos pasientar med leveraffeksjon eller som er sterkt avmagra.
Korleis bør ein legge opp smertelindring med opioidar?
Ein kombinasjon av eit depotpreparat fordelt på ei morgen- og kveldsdose som blir gradvis trappa opp til adekvat smertelindrende effekkt, og eit kortidsvirkande preparat tilsvarande 1/5 av den totale døgndosen som kan gis ved gjennombruddssmerter.
Nedtrapping av opioidar?
Bør foregå over 4-6 veker med ein dosereduksjon på ca. 20% pr. veke.
Hypercalcemi hos kreftpasientar. Korleis vurdere/utrede, og korleis behandle?
Mål S-albuminkorrigert kalsium eller ionisert kalsium. Kalsium transporterast bunde til albumin, og ved avvikande albuminverdiar vil ikkje fritt kalsium vere representativt.
Behandling er væske 2-3 liter daglig og evt. Furosemid. Hvis hypokalemi eller -natremi som resultat må dette korrigerast.
Kva er vena cava superior syndrom?
Okkusjon av vena cava superior, hyppigast på grunn av infiltrerande tumormasse fra lunger eller evt. lymfom.
Typiske symptom ved vena cava superior syndrom?
Halsvenestase, dyspné, hevelse i ansikt og dilaterte vener på brystveggen.
Behandling ved vena cava superior syndrom?
Dexsmethason 4 mg x 4 eller 20 mg i.v.
Direkte tumorretta behandling med cytostatika (f.eks. småcella carcinom i lunge eller lymfom) eller strålebehandling kan også vere aktuelt.
Innleggelse av stent kan også i svært alvorlige tilfeller vere nødvendig.
Kvar sitt typisk primær- tumor ved hjernemetastaser og kva er sluttbehandlinga?
Typisk lunger, melanom, bryst eller kolorektal cancer.
Behandling er dexamethason 10-20 mg i.v. initialt, deretter 4 mg x 4 p.o.
Strålebehandling har også effekt hos 50-60%.
Korleis manifesterer tumorlysesyndrom, og korleis behandlar ein det?
Skyldast hyppig frigjering av intracellulært komp. til blodbana etter stråle- eller cytostatikabehandling.
Kan gi hyperkalemi, -kalsemi, -urikemi og -fosfatemi.
Hydrering før cytostatikabehandling hvis mulig. Korrigere elektrolyttar, evt. allopurinol mot hyperurokemi og alkaliserinf av urin ved tilskudd av bikarbonat.
Kva er den viktigaste prognostiske faktoren ved langtkommen cancer?
Funksjonstatus uavhengig av alder.
Kva for ECOG-status bør pasienten med langtkommen cancer ha for at ein skal tenke at strålebehandling er hensiktsmessig?
ECOG <3.
Utredning av kolorektal cancer?
Måling av Hb, ferritin og MCV. Rektal eksplorasjon, deretter koloskopi m/biopsi hvis funn. Vidare CT thorax/abdomen/bekken mtp. eventuell metastasert sjukdom.
Kva for bildemodalitet er best egna til å utrede mistanke om levermetaster?
MR med kontrast for vurdering av både arteriell og venøs fase.
Tegn på akutt tverrsnittslesjon?
Sterke og ofte utstrålande smerter (70-90%), redusert kraft og/eller sensibilitet i bein/armar og autonom dysfunksjon.
Ø-hjelp -> skal leggast inn, få dexamethason 4 mg x 4 eller 20 mg i.v. og MR columna så snart som praktisk mulig.
Kva er CHOP-kur, og ved kva for tilstand er den standard behandling?
Ved non-hodgkins lymfom.
Cyklofosfamid, doksyrubicin, vinkristin og prednisolon. Ofte kombinert med rituximab, då kalla CHOP-R.
Kva type cytostatika er spesielt problematisk pga. kardiotoksisitet?
Antracykliner -> toksisk for myokard, induserer nekrose og apoptose. Ca. 5% utvikler hjertesjukdom. Risikoen er størst i doser >240 mg/m2.
Korleis definerast kjemoterapi-indusert kardiotoksisitet?
Reduksjon på >10% av EF etter cytostatikabeh.
Beste egna bildemodalitet ved mistanke om malign beintumor?
Røntgen.
Hovedsymptom ved osteosarkom?
Unormale, vedvarende beinsmerter uten traume. Ofte i lår/legg.
Korleis bør eit subkutant lipom behandlast?
Ufarlig og bør ikkje fjernast med mindre pasienten ønskar det.
Kva for bildediagnostikk er best egna med mistanke om malign blautvevstumor?
MR.
Korleis skille klinisk mellom benign og potensielt malign blautvevstumor?
Maligne er ofte djupe, store og “suspekte”.
Kva for eit cytostatikum har gir høgst risiko for lungefibrose som bivirkning?
Bleomycin
Korleis utrede ved mistenkt lymfom?
Blodprøver kan vise økt CRP, SR, leukocytose og eventuelt thrombocytose.
Biopsi ved lymfeknuteekstirpasjon eller kirurgisk biopsi.
CT eller PET-CT av thorax, abdomen og bekken mtp. utbredelse.
Kva er dei vanlegaste typane Hodgkins lymfom?
Nodulært skleroserande, mixed-cellularity, lymphocyte-depleted og lymfocyttrik.
Korleis delast lymfom inn i stadier etter Ann Arbor klassifiseringa?
I -> Kun ein affisert lymfeknutestasjon. II -> Fleire affiserte lymfeknutestasjonar over diafragma. III -> Involvering av lymfeknutar både over og under diafragma + evt. milt. IIII -> Disseminert involvering av ekstralymfatiske organ.
Kva for type non-Hodgkin lymfom er hyppigast forekommande?
Follikulære (25%, småcella og langsomt veksande) og diffust storcella B-celle lymfom (35%, aggressivt).
Kva er behandlinga ved non-Hodgkins lymfom?
Ved lokalisert sjukdom kan stråling i doser på 24-30 Gy vere kurativt.
Ellers er kjemoterapi med CHOP-R standard (cyklofosfamid, doksorubicin, onkovin, prednisolon og rituximab).
Kva for undergruppe av non-Hodgkins lymfom er assosiert med spesielt dårlig prognose?
Mantelcellelymfom.
Pasientane er oftast eldre og sjukdommen er ofte svært utbredt på diagnosetidspunktet. I tillegg er denne typen relativt kjemoresistent og svært aggressiv.
Symptom ved myelomatose?
Symptomene kommer av myelomcellenes lokalisasjon i benmarg og effekten av paraproteinet (M-komponenten)
Symptom på skjelettsykdommer tex ryggsmerter
Nedsatt nyrefunksjon
Anemi. Sjelden leukopeni og trombocytopen
HYPERkalsemi grunnet osteolyse
Gjentagende eller vedvarende infeksjoner
Hyperviskositet
Symp som tyder på spinalkanal-nervrotsaffeksjon
Tegn som tyder på amyloidose, tex stor tunge, canalis carpi syndrom, nyre og/eller hjertesvikt
Vedvarende økt SR som tilfeldig funn