Karkirurgi Flashcards

1
Q

Når er det indikasjon for kirurgi ved karotisstenose?

A

Ved symptomgivande (TIA/amaurosis fugax/slag) stenose med stenosegrad >70%.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Typiske symptom ved perifér atherosklerorisk sjukdom?

A

Klaudikasjonssmerter i aktivitet eller kvile (ofte om natta), redusert gangdistanse, sårdannelse og evt. gangren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Primære behandling ved claudicatio intermittens?

A

Oppfordre til røykestopp, kost- og livsstilsendring, mosjon og gangtrening for å auke antal kollateralar.

Alle skal ha ASA 75 mg x 1 og statin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Viktigaste disponerende faktorar for perifer arteriell sjukdom?

A

Røyking og familiær belastning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Korleis kalkulere ankel-arm index?

A

Høgste trykk i overeks. / høgste ankeltrykk på aktuell side.

AAI <0.9 = iskemi.
AAI <0.5 = kritisk iskemi.
AAI >1.3 = stive arterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Kliniske funn og symptom ved akutt ekstremitets- iskemi?

A

Pulsløshet, smerte, bleikhet, parestesi og paralyse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Kva for tilstandar disponerer for arteriell ekstremitetsemboliar?

A

Atrieflimmer og hjerteinfarkt spesielt. Også klaffesjukdom og endokarditt (septiske emboliar).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kva er førstevalg av invasiv behandling ved claudicatio intermittens?

A

Perkutan transluminal angioplastikk (enten kun med ballongdilatasjon eller med implantasjon av stent).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Kva er hastegrada for kirurgisk behandling av symptomatisk carotisstenose (>70% stenosering)?

A

Bør behandlast med thrombendarektomi innan 2 veker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Når kan det bli aktuelt å operere signifikant (>70% stenose), men asymptomatisk carotisstenose?

A

Når kontralaterale a. carotis er okkludert eller samtidig høggradig stenosert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Medikamentell behandling ved carotisstenose?

A

Alle skal ha ASA. I enkelte tilfeller bør det også leggast til klopidogrel (Plavix) eller dipyridamol (Persanthin).

Statin bør også overveiast.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Kva er dei viktigaste faktorane som disponerer for abdominale aortaaneurysmer?

A

Røyking, hypertensjon, arv og atherosklerose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Definisjon på abdominalt aortaaneurysme?

A

Diameter på >3 cm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Når mistenke ruptur eller truande ruptur av aortaaneurysme?

A

Hos pasient med kjent abd. aortaaneurysme og akutte rygg-/abdominal- smerter, pulserande oppfylning i abdomen, og hvis hypotensjon eller samtidig avtakende/dårlig diurese.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Kor stort er eit abd. aortaaneurysme typisk når det blir aktuelt med elektiv kirurgi? Kor stor er den peri-operative mortaliteten?

A

Ved diameter >5.5 cm hos menn og >5.0 cm hos kvinner.

Peri-operativ mortalitet er 2-3% ved elektiv kirurgi mot 30-40% ved akutt kirurgi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Kva er behandlinga av AAA?

A

Ved ruptur/truande ruptur operer ein typisk åpent med innsetting av stentgraft (Dacron).

Elektivt blir mange prosedyrer utført endovaskulært med innsetting av sjølvekspanderande stentgraft.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

I kva arterie oppstår oftast perifere aneurysmer?

A

A. poplitea.

18
Q

Kva er dei mest frykta komplikasjonane til aneurysmer i a. poplitea?

A

Akutt okklusjon, embolisering og akutt iskemi.

Ruptur er meir sjelden.

19
Q

Når må ein mistenke aortadisseksjon?

A

Ved akutte brystsmerter med utstråling mot ryggen hos pas. som røyker, er hypertensive eller med kjent bindevevssjukdom.

Ein kan måle ulikt BT i armar, finne fraværende lyskepuls og evt. ST-elevasjonar i EKG som ikkje typisk samsvarer med koronararterie- okklusjon.

20
Q

Omtrentlig kor stor er rupturrisikoen ved AAA >5 cm?

A

Årlig rupturrisiko er 3-5%.

21
Q

Førstevalgs bildemodalitet ved utredning av venøs insuffisiens i underex.?

A

Ultralyd (Doppler)

22
Q

Kva for behandlings- muligheter fins for varicer?

A

Endovenøs behandling med laser eller radiofrekvens.

Lokal kirurgisk ekstirpasjon og stripping.

23
Q

Komplikasjonar etter varicekiruegi?

A

Vanlegast er recidiv av varicer hos 20-50%.

24
Q

Kva skyldast post- thrombotisk syndrom?

A

Dysfunksjonelle djupe veneklaffar som gir dårlig venøs drenasje.

Sekundært til DVT.

25
Q

Behandling av post- thrombotisk syndrom?

A

Klaffeplastikk eller endoflebektomi.

26
Q

Kva er vanlegaste lokalisasjon for abdominale aortaaneurysmer?

A

Infrarenalt.

27
Q

Kva er dei vanlegaste pot. dødelige komplikasjonane ved elektiv AAA-kirurgi?

A

Hjerteinfarkt, hypo- perfundert tarm og organssvikt, og nyresvikt.

28
Q

Forskjell på type A og B (aorta)disseksjon?

A

Type A involvere aortarota med risiko for okklusjon av koronarkar, ruptur og hjertetamponade, samt embolisering til hjerne.

Type B startar distalt for aortabuen etter avgangen av a. subclavia sin.

29
Q

Klassisk triade av symptom/funn ved aortadisseksjon?

A
  • Sterke brystsmerter med utstråling mot rygg.
  • Ulikt BT i armar, evt. manglande lyskepuls.
  • Breddeøkt mediastinum på rtg. thorax.
30
Q

Kva er behandlinga ved type B aortadisseksjon?

A

Utgjer ca. 30%.

Primært konservativ behandling hvis ukomplisert.

Antihypertensiv behandling viktigaste tiltak.

31
Q

Når kan endovaskulær behandling med stentgraft vere aktuelt ved aortadisseksjon?

A

Hos eldre og meir morbide pasientar som ikkje vil tåle åpen kirurgi. Mindre invasivt, men kan ikkje brukast i alle delar av aorta.

32
Q

Korleis følge opp mindre AAA (<5-5.5 cm)?

A

Jevnlige kontrollar m/UL.
ASA og statin.
God BT-kontroll.
Røykeslutt.

33
Q

Når er kirurgi indisert ved a. popliteaaneurysme?

A

Ved diameter >2-2.5 cm eller ved komplikasjonar.

34
Q

Førstevalgs bildemodalitet ved akutte karkirurgiske tilstandar?

A

CT angiografi.

35
Q

Kva begrensningar har innsetting av stent ved AAA?

A

Aneurysmet må ha minst 1.5 cm “hals” for å få tilstrekkelig feste, og det må vere tilstrekkelig diameter i iliaca. Stent er uegna ved slynging/buing av aorta og hos unge pasientar då dei må kontrollerast årlig med CT.

36
Q

Kvifor er åpen operasjon med stentgraft å foretrekke ved AAA?

A

Mindre lekkasje/blødning enn ved stenting, og bedre langtidsresultat.

37
Q

På kva for kar er det vanlig å utføre thrombendarektomi?

A

Hovudsakleg carotis og iliaca.

38
Q

Kliniske tegn ved kompartmentsyndrom?

A

Spent hud/hevelse, sterke smerter og red. dorsal- fleksjon i ankelen. Ofte også stigande laktat og CK.

39
Q

Kva bør inngå i ein klinisk, karkirurgisk undersøkelse?

A

Lytte over hjerte og halskar. Forsøke å palpere aorta/pulserande oppfylning i abdomen. Palpere lyskepulsar, puls i a. poplitea, ATP og ADP. Perifer kapillærfylning. Ankel-arm-index.

40
Q

Kvifor er åpen kirurgi foretrukke over kateterbasert intervensjon ved elektiv AAA?

A

Lavare mortalitet på lang sikt, færre sekundære aneurysmerupturar og mindre stringent oppfølging (ved EVAR er årlig CT nødvendig).

41
Q

Behandling ved venøs insuffisiens?

A

Konservativ -> støttestrømper, eleverte bein og evt. vektreduksjon.

Endovaskulær -> førstevalg ved kir. intervensjon. Ablasjon av vener med damp, laser eller radiofrekvens.

Kirurgisk stripping -> kun når endovask. behandling ikkje er mulig.