Karkirurgi Flashcards
Når er det indikasjon for kirurgi ved karotisstenose?
Ved symptomgivande (TIA/amaurosis fugax/slag) stenose med stenosegrad >70%.
Typiske symptom ved perifér atherosklerorisk sjukdom?
Klaudikasjonssmerter i aktivitet eller kvile (ofte om natta), redusert gangdistanse, sårdannelse og evt. gangren
Primære behandling ved claudicatio intermittens?
Oppfordre til røykestopp, kost- og livsstilsendring, mosjon og gangtrening for å auke antal kollateralar.
Alle skal ha ASA 75 mg x 1 og statin.
Viktigaste disponerende faktorar for perifer arteriell sjukdom?
Røyking og familiær belastning.
Korleis kalkulere ankel-arm index?
Høgste trykk i overeks. / høgste ankeltrykk på aktuell side.
AAI <0.9 = iskemi.
AAI <0.5 = kritisk iskemi.
AAI >1.3 = stive arterier.
Kliniske funn og symptom ved akutt ekstremitets- iskemi?
Pulsløshet, smerte, bleikhet, parestesi og paralyse.
Kva for tilstandar disponerer for arteriell ekstremitetsemboliar?
Atrieflimmer og hjerteinfarkt spesielt. Også klaffesjukdom og endokarditt (septiske emboliar).
Kva er førstevalg av invasiv behandling ved claudicatio intermittens?
Perkutan transluminal angioplastikk (enten kun med ballongdilatasjon eller med implantasjon av stent).
Kva er hastegrada for kirurgisk behandling av symptomatisk carotisstenose (>70% stenosering)?
Bør behandlast med thrombendarektomi innan 2 veker.
Når kan det bli aktuelt å operere signifikant (>70% stenose), men asymptomatisk carotisstenose?
Når kontralaterale a. carotis er okkludert eller samtidig høggradig stenosert.
Medikamentell behandling ved carotisstenose?
Alle skal ha ASA. I enkelte tilfeller bør det også leggast til klopidogrel (Plavix) eller dipyridamol (Persanthin).
Statin bør også overveiast.
Kva er dei viktigaste faktorane som disponerer for abdominale aortaaneurysmer?
Røyking, hypertensjon, arv og atherosklerose.
Definisjon på abdominalt aortaaneurysme?
Diameter på >3 cm.
Når mistenke ruptur eller truande ruptur av aortaaneurysme?
Hos pasient med kjent abd. aortaaneurysme og akutte rygg-/abdominal- smerter, pulserande oppfylning i abdomen, og hvis hypotensjon eller samtidig avtakende/dårlig diurese.
Kor stort er eit abd. aortaaneurysme typisk når det blir aktuelt med elektiv kirurgi? Kor stor er den peri-operative mortaliteten?
Ved diameter >5.5 cm hos menn og >5.0 cm hos kvinner.
Peri-operativ mortalitet er 2-3% ved elektiv kirurgi mot 30-40% ved akutt kirurgi.
Kva er behandlinga av AAA?
Ved ruptur/truande ruptur operer ein typisk åpent med innsetting av stentgraft (Dacron).
Elektivt blir mange prosedyrer utført endovaskulært med innsetting av sjølvekspanderande stentgraft.
I kva arterie oppstår oftast perifere aneurysmer?
A. poplitea.
Kva er dei mest frykta komplikasjonane til aneurysmer i a. poplitea?
Akutt okklusjon, embolisering og akutt iskemi.
Ruptur er meir sjelden.
Når må ein mistenke aortadisseksjon?
Ved akutte brystsmerter med utstråling mot ryggen hos pas. som røyker, er hypertensive eller med kjent bindevevssjukdom.
Ein kan måle ulikt BT i armar, finne fraværende lyskepuls og evt. ST-elevasjonar i EKG som ikkje typisk samsvarer med koronararterie- okklusjon.
Omtrentlig kor stor er rupturrisikoen ved AAA >5 cm?
Årlig rupturrisiko er 3-5%.
Førstevalgs bildemodalitet ved utredning av venøs insuffisiens i underex.?
Ultralyd (Doppler)
Kva for behandlings- muligheter fins for varicer?
Endovenøs behandling med laser eller radiofrekvens.
Lokal kirurgisk ekstirpasjon og stripping.
Komplikasjonar etter varicekiruegi?
Vanlegast er recidiv av varicer hos 20-50%.
Kva skyldast post- thrombotisk syndrom?
Dysfunksjonelle djupe veneklaffar som gir dårlig venøs drenasje.
Sekundært til DVT.
Behandling av post- thrombotisk syndrom?
Klaffeplastikk eller endoflebektomi.
Kva er vanlegaste lokalisasjon for abdominale aortaaneurysmer?
Infrarenalt.
Kva er dei vanlegaste pot. dødelige komplikasjonane ved elektiv AAA-kirurgi?
Hjerteinfarkt, hypo- perfundert tarm og organssvikt, og nyresvikt.
Forskjell på type A og B (aorta)disseksjon?
Type A involvere aortarota med risiko for okklusjon av koronarkar, ruptur og hjertetamponade, samt embolisering til hjerne.
Type B startar distalt for aortabuen etter avgangen av a. subclavia sin.
Klassisk triade av symptom/funn ved aortadisseksjon?
- Sterke brystsmerter med utstråling mot rygg.
- Ulikt BT i armar, evt. manglande lyskepuls.
- Breddeøkt mediastinum på rtg. thorax.
Kva er behandlinga ved type B aortadisseksjon?
Utgjer ca. 30%.
Primært konservativ behandling hvis ukomplisert.
Antihypertensiv behandling viktigaste tiltak.
Når kan endovaskulær behandling med stentgraft vere aktuelt ved aortadisseksjon?
Hos eldre og meir morbide pasientar som ikkje vil tåle åpen kirurgi. Mindre invasivt, men kan ikkje brukast i alle delar av aorta.
Korleis følge opp mindre AAA (<5-5.5 cm)?
Jevnlige kontrollar m/UL.
ASA og statin.
God BT-kontroll.
Røykeslutt.
Når er kirurgi indisert ved a. popliteaaneurysme?
Ved diameter >2-2.5 cm eller ved komplikasjonar.
Førstevalgs bildemodalitet ved akutte karkirurgiske tilstandar?
CT angiografi.
Kva begrensningar har innsetting av stent ved AAA?
Aneurysmet må ha minst 1.5 cm “hals” for å få tilstrekkelig feste, og det må vere tilstrekkelig diameter i iliaca. Stent er uegna ved slynging/buing av aorta og hos unge pasientar då dei må kontrollerast årlig med CT.
Kvifor er åpen operasjon med stentgraft å foretrekke ved AAA?
Mindre lekkasje/blødning enn ved stenting, og bedre langtidsresultat.
På kva for kar er det vanlig å utføre thrombendarektomi?
Hovudsakleg carotis og iliaca.
Kliniske tegn ved kompartmentsyndrom?
Spent hud/hevelse, sterke smerter og red. dorsal- fleksjon i ankelen. Ofte også stigande laktat og CK.
Kva bør inngå i ein klinisk, karkirurgisk undersøkelse?
Lytte over hjerte og halskar. Forsøke å palpere aorta/pulserande oppfylning i abdomen. Palpere lyskepulsar, puls i a. poplitea, ATP og ADP. Perifer kapillærfylning. Ankel-arm-index.
Kvifor er åpen kirurgi foretrukke over kateterbasert intervensjon ved elektiv AAA?
Lavare mortalitet på lang sikt, færre sekundære aneurysmerupturar og mindre stringent oppfølging (ved EVAR er årlig CT nødvendig).
Behandling ved venøs insuffisiens?
Konservativ -> støttestrømper, eleverte bein og evt. vektreduksjon.
Endovaskulær -> førstevalg ved kir. intervensjon. Ablasjon av vener med damp, laser eller radiofrekvens.
Kirurgisk stripping -> kun når endovask. behandling ikkje er mulig.
