Rettskrav, aktualitet og tilknytning Flashcards
Hva er rettskrav?
- en prosessforutsetning
- søksmålsgjenstanden
- krever at kravet kan underbygges/begrunnes av rettsregler
Hva er begrunnelsen for å ha rettskrav?
- domstolene er satt til å avgjøre rettstvister, og det er derfor en praktisk avgrensning at domstolene ikke tar stilling til tvister/uenigheter som ikke er rettslig regulert, da dette faller utenfor de oppgavene og funksjonene som domstolene er satt til å gjøre
- domstolene skal bare ta stilling til de tvister den er egnet til å avgjøre
Hva slags eksempler finnes det for tvister som faller utenfor vilkåret ‘rettskrav’, jf. tvl. § 1-3 (1)?
- verdivalg, jf. Rt. 2010 s. 880 (Monsen)
- interessetvister, jf. Rt. 1998 s. 607 (Professorlønn)
- faktiske forhold/handling som ikke er forankret i rettsregler, jf. analogisk tolkning av HR-2018-492-U (Advarsel), se prp.
- faglige vurderinger, jf. prp.
- yrkesetiske regler for advokater, jr. Rt. 2000 s. 1948 (Yrkesetikk)
- sosiale og hobbypregede foreningsforhold
- Rt. 1979 s. 468 (Norsk balalaikaorkester): ren privat karakter
Hvilke saksforhold er det domstolen prøver?
- (utg.pkt/hovedregel) tilknytningskravet stiller krav til konkrete saksforhold: det må finnes et konkret faktum, ikke abstrakt tolkning av rettsregler
- hensynet bak dette er at domstolene ikke må belastes med alle slags generelle spørsmål om feks. tolkning av loven (effektivitetshensyn), domstolens rolle som konfliktløsende organ
- HR åpner derimot for at det kan åpnes søksmål i saker som er mer abstrakt/generell karakter, jf. HR-2021-417-P (Acer)
- må være et særlig behov for avklaring og rettsspørsmålet må være egnet til å bli prøvd i generell form (en helhetsvurdering)
Hva er aktualitet? Og hva innebærer det?
- en prosessforutsetning
- søksmålssituasjonen
innebærer
- det må være av betydning for saksøkerens rettsstilling her og nå, et nåtidig, aktuelt behov for avklaring(hovedregel: dersom det ikke er nåtidig, - forholdet som danner grunnlaget er bortfalt - faller det som utg.pkt. utenfor)
- noen unntak for fremtidige forhold: Rt. 1989 s. 508 (Spigerverket) - var nært forestående at kravet ville bli aktuelt (gjaldt oppsigelse som enda ikke var gitt, men kom til å bli gitt pga. flytting av lokaler innad i Norge), Rt. 1998 s. 300 (Draktreklame) - nært forestående at kravet ville bli aktuelt slik at det var et reelt behov å få avklart saken uten å måtte vente
- noen unntak for fortidige forhold: Rt. 2009 s. 980 (Brennpunkt) - tungtveiende grunner, EMK, Rt. 2014 s. 897 (Utvisning) - ikke lenger aktuell fordi vedtaket var omgjort, ikke betydning utover det konkrete saksforholdet å få saken avgjort
Hva er begrunnelsen for søksmålsvilkåret aktualitet?
Domstolene bør ikke brukes til å avgjøre tvister der utfallet ikke vil ha noen betydning for saksøkers rettsstilling. En praktisk avgrensning ved at domstolene ikke skal bruke unødvendig tid og ressurser på tvister som ikke har noen praktisk betydning.
Hva er tilknytning? Og hva innebærer det?
- en prosessforutsetning
- søksmålskompetanse
innebærer
- partene (saksøker og saksøkte) i saken må ha en en tilknytning til søksmålsgjenstanden (rettskravet): hvem kan saksøke og bli saksøkt for kravet/søksmålsgjenstanden i saken
- hovedregelen er at man kan bare gå til sak for egen rett og plikt, ikke andres, se Rt. 1994 s. 524 (Mors borett) (unntak/spesialtilfelle i Rt. 2010 s. 402 (Norsk tillitsmann)
- modifikasjon i tvl. § 1-4 for organisasjoner, saker om andres krav (typisk der noen ikke har partsevne som naturen eller dyr feks.) som gir en utvidet mulighet for organisasjoner til å gå til sak selv om den ikke direkte gjelder dem selv (representasjonssøksmål)
- også krav til tilknytning på saksøkte siden, jf. tvl. § 1-3 ‘i forhold til saksøkte’ og ‘partenes’
- kort forklart, kravet må rettes mot den man påstår er forpliktet
- i offentligsrettslige trepartsforhold, er det tilstrekkelig å rette kravet mot forvaltningsmyndighet, jf. Rt. 2015 s. 641
- i private trepartsforhold, kan det stille seg annerledes, jf. Rt. 2010 s. 1361 (Omstøtelse) - en dom vil bare være bindende mellom partene, slik at dersom saken vil i realiteten også få virkning for en tredjepart, må denne også trekkes inn som part
Hvilke hensyn ligger bak tvl. § 1-4 som åpner opp for at organisasjoner kan gå til søksmål, selv om saken ikke gjelder deres egne rettigheter og plikter?
- hensynet til en annen som blir faktisk sterkt berørt (typisk natur og dyr som ikke har egen partsevne)
- Mange saker kan
berøre allmenne interesser og verdier som kan ha bred oppslutning uten at de nødvendigvis har
tilstrekkelig betydning for hver og en til at kravet om rettslig interesse kan anses oppfylt for
enkeltpersoner - I andre tilfeller kan ikke den som direkte berøres av et vedtak gå til søksmål
selv for å ivareta sine interesser (eks. dyr eller naturen selv) I noen saker kan rettsbeskyttelsen derfor være helt avhengig
av organisasjonenes muligheter til å reise representative søksmål. - hensynet til effektiv håndheving av materielle regler (ville vært illusorisk dersom feks. staten hadde en plikt overfor naturen, men ingen kunne håndheve reglene fordi man ikke har rettigheter eller plikter som er direkte berørt)
- behovet for domstolskontroll med forvaltningen
Hva er begrunnelsen for søksmålsvilkåret tilknytning?
- sakens opplysning: dersom man kunne gå til sak for andres krav kunne det gjøre det vanskelig å få saken godt nok opplyst
Skal tilknytningsvilkåret pretenderes?
- dersom saksøker fremmer eget krav (typisk der det ikke er tale om § 1-4 situasjon med organisasjoner) vil man pretendere at saksøker har et krav som kan fremmes, ikke nødvendig å påvise i starten, jf. Rt. 2005 s. 999 (Trade Partner)
- dersom saksøker fremmer et krav som tilhører en annen (eks. der § 1-4 er i bildet), vil saksøkerens tilknytning påvises i den tidlige fasen, ellers blir saken avvist, jf. Rt. 2010 s. 402 (Norsk tillitsmann) - disse sakene følger hovedregelen om at søksmålsvilkårene skal prøves
Hvilken betydning har søksmål om EMK for søksmålsvilkårene?
Om det er adgang til fastsettelsesdom utover en oppfyllelse av Norges menneskerettslige forpliktelser, reiser tvil. Rettstilstanden er usikker etter Rt. 2015 s. 93 (Maria), men rettskildene
trekker likevel i retning av at det ikke er adgang til fastsettelsesdom dersom EMK art. 13 kan
oppfylles på annen måte, typisk ved et ugyldighets- eller erstatningssøksmål. Dersom ugyldighets- eller erstatningssøksmålet er «uegnet» må det likevel være adgang til fastsettelsesdom. Det fremstår imidlertid som vanskelig å avgjøre hvorvidt et ugyldighets- eller erstatningskrav er «uegnet» på avvisningsstadiet
