Rettskraft og litispendens Flashcards
Hva er rettskraft?
Innebærer at et krav er endelig avgjort. Ny domstolsbehandling av samme krav skal avvises og resultatet skal legges til grunn i en rettsak mellom samme parter av et annet krav.
Hvilke begrunnelser ligger bak rettskraft?
- skape trygghet og forutberegnelighet for etablerte rettigheter/posisjoner, samt sikkerhet og beskyttelse hos den vinnende part om rettigheten sin
- partene får incentiv til å behandle tvisten mest mulig grundig og fullstendig (konsentrasjonsprinsippet)
- enhver rettssak må ha en ende (samfunnet som helhet har interesse i at domstolenes avgjørelser er gjeldende)
- hensynet til taperen (forsone seg med at det er ikke noe med å gjøre med saken)
- tilfredsstiller formål i tvl. § 1-1 (1) om å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister
Hvilke andre virkninger enn rettskraft har en dom?
- prejudikatsvirkning
- kan være et bevismiddel, her er det bevisresultatet eller den konkrete rettsanvendelsen som danner mønster
- tvangskraft
- materiellrettslige virkninger: feks. dersom man kommer til at gyldig avtale er inngått mellom partene, vil det få kontraktsrettslige konsekvenser som feks. erstatning dersom parten ikke overholder sin forpliktelse etter avtalen
Hvilke ulike begrepspar sier noe om rettskraftens ulike virkninger?
Materiell og formell rettskraft
- Materiell: betegner rettskraftens virkninger
- Formell: dels om en egenskap dommen får på et bestemt tidspunkt, og dels om tidspunktet selv (‘endelig’)
Negativ og positiv rettskraft
- Negativ: en ny sak om samme krav skal avvises
- Positiv: dommens resultat skal legges til grunn i senere rettssaker
Rettskraftens objektive og subjektive grenser - bestemmer rekkevidden av både den negative og positive virkningen av rettskraft
- Objektive: handler om hva som er avgjort i saken
- Subjektive: hvem dommen er rettskraftig for, dvs. iht. hvilke rettssubjekter er den bindende
Hvilke avgjørelser har rettskraft?
- norske dommer
- rettsforlik ,jf. § 19-12 (1)
- voldgiftsavgjørelser (ikke avgjørelser i tvl. forstand, men har likevel rettskraftsvirkning), jf. voldgiftsloven § 45
- avvisningskjennelser, se Rt. 2007 s. 234 avsn. 62-63
- utenlandske avgjørelser (int. domstoler faller utenfor, eks EFTA-domstolen)
- beror på om Luganokonvensjonen sier at de skal få samme virkning som i Norge eller ikke, se § 19-16
- forvaltningsorganers avgjørelser har ikke rettskraft med mindre det følger av en lovbestemmelse
Hva er litispendens?
- betyr mens saken pågår
- lignende begrunnelse som for rettskraft
- innebærer at man setter en sperre for at parallelle saker om samme krav tas opp, mens et krav er under behandling, jf. tvl. § 18-1
Når varer litispendens?
Virkningen inntrer fra forliksklage eller stevning er innkommet, jf. § 18-2 til saken er rettskraftig, jf. § 19-14. Dvs. når saken er rettskraftig avgjort er det rettskraftsreglene som inntrer.
Hva er nullitet? Og hvilken konsekvenser får det for rettskraft?
At en rettslig avgjørelse karakteriseres som en rettslig nullitet innebærer at en dom er så mangelfull at den ikke får rettsvirkinger etter sitt innhold. Dette innebærer i så fall at avgjørelsen ikke har rettskraft. Rt. 2014 s. 328 (Nullitet) er et eks. på hvor dette førte frem.
Hvem har rettskraften virkning for?
- utg.pkt. for partene i saken, jf. tvl. § 19-15 (1) 1 pkt. (subjektive rettskraftsvirkning)
- unntak (avledet rettskraft) for enkelte tredjepersoner, jf. tvl. § 19-15 (1) 2 pkt.: typisk suksessor
Hvilke metoder finnes for å skille mellom ett og flere krav? (identitetsspørsmål)
rettsfølgemetoden
- dersom rettsfølgene er kvantitativt ulike, taler det for at det foreligger to krav
grunnlagsmetoden
- dersom krav 1 og 2 munner ut i samme rettsfølge (eks. pengesum), kan ikke følgesiden identifisere krave, man må sammenligne vilkårene for krav 1 og krav 2 (er de forskjellige kan det tale for ulike krav)
faktummetoden
- dersom de faktiske forholdene i sak 1 sammenlignet med sak 2 kan trekke i retning av samme krav
kravtypemetoden
- krav identifiseres ut fra de forskjellige kravtypene som den materielle jussen operer med, eks. eiendomsrett og servitutter er to ulike krav
Hvilke situasjoner trenger man å skille mellom ett og flere krav?
- rettskraft, tvl. § 19-15
- anke
- rettens kompetansebegrensning i tvl. § 9-16
- litispendens, tvl. § 18-1