Domsmyndighet

Question 1

Hvilke typer av avgjørelser finnes i sivilprosessen?

Answer 1

• dom: avgjør sakens materielle krav
• kjennelse: knyttet til prosessuelle spørsmål
  
  • tvist om bevis, anke over kjennelse eller beslutning, andre saksstyrende avgjørelser
• beslutning: også prosessuell avgjørelse, men ikke så sentral at det kreves kjennelsesform, eks. ‘nå tar vi en pause’ under en rettssak

Question 2

Hvorfor er det viktig å skille mellom de ulike avgjørelsene i sivilprosessen?

Answer 2

• formen på avgjørelsen er ulike
• viktig forskjell på ankereglene (dersom retten har fattet avgjørelsen i feil for, anses den for å være gitt i den riktige formen med de reglene som gjelder for denne, jf. tvl. § 19-1 (4))
  
  • ankegrunnene, jf. tvl. § 19-3

Question 3

Hvilke to sider har man til kravet om stedlig domsmyndighet?

Answer 3

• saken må kunne føres under norske domstoler: anerkjente folkerettslige prinsipper begrenser hvilke typer av saker norske domstoler kan avgjøre, eks. kan man ikke avgjøre utenlandske forvaltningsavgjørelser i offentligrettslige spørsmål, typisk skatt og avgift
• må høre under den domstolen som er anlagt (verneting)

Question 4

Hva er fremgangsmåten for å finne ut om norske domstoler har kompetanse til å avgjøre en sak med int. forhold?

Answer 4

• faller saken inn under Luganokonvensjonen? hvis ja, må man følge de bestemmelsene som gjelder om domsmyndighet der for å se om norske domstoler er riktig domsmyndighet
  
  • gjort til norsk lov gjennom tvl. § 4-8 og skal gå foran tvl. bestemmelser, se Rt. 2012 s. 57
• hvis Luganokonvensjonen ikke kommer til anvendelse gjelder tvl. § 4-3

Question 5

Hva er verneting?

Answer 5

Handler om hvor man geografisk sett må anlegge sitt søksmål, typisk hvilken tingrett man skal gå til

Question 6

Hvilke hensyn ligger bak reglene om verneting?

Answer 6

• hva som er praktisk for saksøker og saksøkte
• hvor saken vil bli best mulig opplyst (gjelder for forliksrådet og tingretten)

Question 7

Hvilke saker må forliksbehandles?

Answer 7

Hovedregelen er saker som gjelder formuesverdier, med noen unntak som fremgår av tvl. § 6-2 (2) 2 pkt.

Question 8

Hva er konsekvensene ved at en sak som skulle vært forliksbehandlet blir brakt inn for tingretten?

Answer 8

• dersom saken skulle vært brakt for forliksrådet først (formuesverdier) vil dette være en absolutt prosessforutsetning som ikke er oppfylt
• konsekvensen blir at saken henvises til forliksrådet for behandling der, jf. tvl. § 4-2 (2)
• etter at saken er forliksbehandlet, og dom er avsagt, kan denne tas opp til tingretten, jf. § 6-14 (1)

Question 9

Når meglingen i forliksrådet avsluttes (normalt etter første møte, jf. § 6-8 (7)) og partene ikke har inngått en avtale, hvilke muligheter gjenstår?

Answer 9

• saken avsluttes
• forliksrådet avsier dom, dvs. innstiller saken, jf. § 6-11
• dersom partene er enige kan dom avsies, jf. § 6-10 (1)

Question 10

Hva er noe av kritikken bak bruken av forliksrådet?

Answer 10

• utvalget til tvl. mente at forliksrådsbehandlingen ikke oppfyller EMKs krav til ‘fair hearing’, og at det er tvilsomt at en krenkelse kan repareres ved videre behandling til tingretten
• Høyer og Høyers erfaring fra andre land er at saken som havner for forliksrådet i praksis ikke benytter overprøvingen i domstolene som kan sikre en mer betryggende behandling ved at det ikke er vært å bære dette mtp. at det er småkravene som forliksrådet i stor grad behandler

Question 11

Hva er begrunnelsen for at man har forliksrådet?

Answer 11

• en billigere og enklere prosess enn domstolsbehandling
• mulighet for partene å komme til enighet om det de tvistes slik at man kan unngå en dyr og lengre prosess i domstolene (en meklingsinstans)
• bedre at partene kan komme til en løsning de kan leve med enn at domstolene skal avgjøre dette hvor man kan endre opp med å være misfornøyd og anke saken til høyeste instans (prosessøkonomiske hensyn)

Question 12

Hvordan er sammensetningen av retten?

Answer 12

tingretten: normalt en fagdommer i hovedforhandling, som er en av de faste ansatte i vedkommende tingrett (dl. § 19) eller en dommerfullmektig (dl. 23).
- tvl. § 9-12 er unntak, der man kan i tillegg bestå av meddommere, lege (dvs. vanlige folk uten ekspertise) eller fagkyndige eller mer enn en fagdommer (kan begjæres av en av partene eller der retten finner det ønskelig)

lagmannsretten: som regel 3 fagdommere og 2 til 4 meddommere

HR: U - 3, A - 5, S - 11, P - alle HR dommere som ikke er inhabil eller har forfall, se vl. § 5

Question 13

Hvordan er gangen i hovedforhandlingen? tvl. § 9-15

Answer 13

• innledningsforedrag: en konsentrert saksfremstilling fra saksøker, hos saksøker er innlegget begrenset til korrigeringer og suppleringer
• partsforklaringer: partsavhør, må møte personlig (unntak ved fjernavhør), se § 23-2, sannhets- og opplysningsplikt, se § 21-4 (straffbart med uriktig forklaring), anses som bevis i saken (i femte del om bevis i loven)
• vitneavhør (skal på forhånd opplyse hva de skal bevise, § 21-6 (2)): møteplikt (§§ 24-1 og 24-3) og forklaringsplikt (§ 21-5)
• realbevis og sakkyndige (uttaler seg bare om det faktiske grunnlaget, se § 25-1)
• prosedyre: når all bevisførsel er over kommer prosedyre, saksøker forsøker å vise at kravet er berettiget, saksøkte gjør det motsatte. Som ledd i dette foretas gjerne en gjennomgang av sakens omstridte punkter, faktisk og rettslig, argumentere for hva som er bevist, og betydningen av dette
• avslutningen § 9-17: når behandlingen er ferdig tas saken til doms, § 9-17 (1), deretter jobber retten med å lage dommen