Kollektivt pregede søksmål

Question 1

Hvilke kollektivt pregede søksmål finnes?

Answer 1

• organisasjoners søksmålsinteresse (representasjonssøksmål), jf. tvl. § 1-4: fremmer søksmål på vegne av medlemmene, men medlemmene er ikke parter i saken og kan derfor ikke tilkjennes noe ved dommen i den
• pilotsøksmål: følger grunnmodellen med en part på hver side, men saken har likevel et kollektivt preg ved at selv om mange er berørt av samme problemsstilling er det bare en som fremmer sak, slik at utfallet kan få en prejudikatsvirkning for de andre. Rt. 2008 s. 328 vise HR til en tidligere avgjørelse (fungerer som en pilotsak) der det ikke var grunn til å fravike denne avgjørelsen i dette tilfelle
  
  • en ulempe er at avgjørelsen kun får virkning for partene og det kan derfor gi noe usikkerhet for hvor langt den rekker for de andre som ikke har reist søksmål om noe lignende
• gruppesøksmål: en samordning av fellesinteressene i ett søksmål for gruppen som helhet, alle blir part i saken, tatt inn i tvl. etter inspirasjon fra angloamerikansk rett, vilkår i tvl. § 35-2

Question 2

Hvorfor tillate gruppesøksmål?

Answer 2

• prosessøkonomiske hensyn: kan være billigere form for rettergang for saksøker og samfunnet, de enkelte kravene kan også være så små at det ikke er forsvarlig med individuelle søksmål (tvistesummen kan feks. være 500 kr for en mangel på et klesplagg)
• kan styrke gjennomslaget for den materielle retten: senke terskelen for å anlegge søksmål (sikre reell adgang til domstolene) for små krav

Question 3

Hva er forskjellen mellom gruppesøksmål og subjektiv kumulasjon (flere saksøkere eller saksøkte)?

Answer 3

Hovedforskjellen
- i gruppesøksmål opptrer partene samlet med en grupperepresentant, jf. tvl. § 35-9
- i subjektiv kumulasjon opptrer sakens parter hver for seg og stå derfor fritt til å føre egne bevis, nedlegge egne påstander (de er selvstendige parter, jf. tvl. § 15-5 (1)), det nedlegges som utg.pkt. egen dom for hver, jf. forutsetningsvis § 15-5 (2)
- gir større fleksibilitet for hver part og vil derfor være bedre egnet hvis man ønsker mer av dette, feks. der det er interessemotsetninger innad i gruppen

Question 4

Hvilke typer gruppesøksmål finnes?

Answer 4

• påmeldingssøksmål (opt-in), tvl. § 35-6, se Rt. 2010 s. 267
  
  • aktivt melder seg inn i søksmålet
• utmeldingssøksmål (opt-out), tvl. § 35-7, se HR-2020-475-A
  
  • kan si at dette gjelder alle som har et slikt krav og man må aktivt si fra eller ‘melde seg ut’ for å ikke bli dratt med i søksmålet