Introduksjon, sivilprosessens funksjoner, målsetninger og prinsipper Flashcards
Hvilket virkeområdet har tvl.?
Loven i seg selv har ingen bestemmelse om virkeområdet, men det er likevel på det rene at reglene gjelder for alle søksmål for norske domstoler om rettskrav, dersom ikke annet fremkommer av andre særregler - eks. straffeprosessloven § 1
Hva er sivilprosessens overordnede funksjoner? Og hvor finner vi dem?
- konfliktløsende funksjon, jf. tvl. § 1-1 (1) “få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister”
- alle andre som mener man har en rett får trygghet for sin egen stilling og det reduserer behovet for ressurskrevende tiltak for å beskytte egne interesser (preventiv side)
- handlingsdirigerende funksjon, jf. tvl. § 1-1 (1) “respekt”
- prosessordningen er med på å skape orden, fred og sikkerhet i samfunnet: ved å stille domstolene til rådighet kan borgerne sørge for å få løst sine konflikter på en betyggende måte
- innebærer også å gjennomføre materiell rett, folk skal innrette seg og respektere den materielle retten
- rettsutviklende funksjon, jf. § 1-1 (1) “avklart rettsreglene”
- fastlegge innhold i rettsreglene gjennom tolkning og utfylling av lovgivning og fastlegge ulovfestet rett
Hva er sivilprosessens målsetninger? Og hvor finner vi dem?
beskyttelse av rettslige posisjoner er det overordnede målet for prosessordningen
- målet om materielt riktige dommer (ved at man får håndheves sine rettigheter og løst sine plikter etter materielle rettsregler)
- målet om å respektere partenes autonomi
- disse to står i et spenningsforhold: billig, hurtig og konsentrert behandling av saken
- finnes disse målsetningene (noe mer utfyllende) i tvl. § 1-1 (1)
Hva menes med alternativ tvisteløsning?
Denne språkbruken regnes for å omfatte alle andre former for tvisteløsning enn rettssaker. Dette er veletablert terminologi, og brukes også internationalt (alternative dispute resolution/ADR). Eks. mekling, rettsmekling (?), voldgift og forliksrådet
Hva er forskjellen fra å inngå rettsforlik vs. en alminnelig avtale som en “minnelig løsning” av en tvist som går for domstolene?
En alminnelig avtale har samme virkning som enhver annen avtale, rettsforlik på den andre siden har samme virkning som en rettskraftig dom og kan derfor ikke ankes. For at man skal innse konsekvensene av å inngå rettsforlik, skal man gjøres kjent med virkningen, jf. tvl. § 19-11 (3)
Hvilke prinsipper gjelder i sivilprosessen?
- kontradiksjon
- disposisjons- og forhandlingsprinsippene (særegent for sivilprosessen): eks. på det første er krav man vil få avgjort, et eks. på det andre er rett og plikt til å føre bevis for å opplyse saken
- muntlighets og bevisumiddelbarhet: muntlighetsprinsippet har igjen sin side til kontradiksjon og sakens opplysning ved at de bedre kan ivaretas hvis partene kan er til stede under rettsmøte og kan uttale seg, bevisumiddelbarhet bygger også på kontradiksjon, men også at man vil få et bedre grunnlag å vurdere bevisene ved umiddelbarhet, som igjen henger sammen med muntlighetsprinsippet
- offentlighet: grl. § 95 og § 100 (5), dl. § 124 om referatadgang, en side til samfunnets tillit til rettsapparatet, effektiv kontroll med domstolene, begrensninger ut fra andre tungtveiende hensyn (privatliv eller nasjonal sikkerhet feks.), og side til materielt riktige avgjørelser ved at de er offentlige og tilgjengelige noe som innebærer at domstolen må gi overveiende avgjørelser
- domstolenes uavhengighet
- likebehandingsprinsippet (ulikheter hos partenes ressurser skal ikke være avgjørende for sakens utfall)/hensynet (equality of arms): eks. lik mulighet til å fremskaffe bevis, få kjennskap til dokumenter, legge frem saken, imøtegå motpartens argumentasjon
- lekfolks deltakelse: eks. forliksrådet (‘ren lekmannsdomstol’) og muligheten for å kreve at lekdommere deltar under hovedforhandlingen i tingretten og lagmannsretten, men er mer utbredt i strafferetten enn i sivilretten
- konsentrasjon og proporsjonalitet: konsentrasjonsprinsippet er lovfestes i § 9-13 for styring av hovedforhandlingen (i tid og tema, skal ikke bruke tid på ting som partene er enige om), proporsjonalitet er lovfestet i § 21-8 om bevisavskjæring
merk at det er noe ulike fremstilling i litteraturen, Anne Robberstad feks. trekker frem 2 grunnprinsipper (kontradiksjon og riktig resultat)
Hva er likt og forskjellig fra disposisjons- og forhandlingsprinsippet?
- det som er likt er at begge er knyttet til partenes egen virksomhet
- det som er forskjellig er at disposisjonsprinsippet knytter seg til hvem som setter rammene for behandlingen (partene), mens forhandlingsprinsippet knytter seg til arbeidsfordeling mellom partene og domstolen, det er partene som er ansvarlig for å presentere sin sak og fremlegge bevis
Hva er forholdet mellom rettens uavhengighet og upartiskhet?
- Uavhengighet angår overordnede organisatoriske krav om vern mot påvirkning og innblanding fra andre statsmakter (forholdet til forvaltningen og lovgiver)
- Upartiskhet angår mer konkrete innsigelser knyttet til bånd mellom dommeren og partene i eller gjenstanden for den enkelte saken
Hvordan kan hensynet til kontradiksjon ivaretas i tvl.?
- prosesskriv skal sendes til motparten ( se tvl. § 12-3) så man gjøres kjent med feks. krav slik at man kan ta til motmæle og fremstille sin side av saken
- muligheten til å føre egne bevis i saken, se tvl. § 21-3 (1)
- oftest vil en muntlig forhandling ivareta dette hensynet hvor motpart og vitner kan konfronteres i rettens påsyn
Hvilke grunnleggende elementer av rettferdig rettergang gjelder for alle sakstyper i sivile saker?
- kontradiktorisk prosess: begge parter har krav på en effektiv og likestilt adgang til å fremme og underbygger sitt syn på saken og imøtegå motpartens (kjernepunktet i rettferdig-kravet etter grl. § 95)
- en rett til å være til stede under rettsmøte er også en viktig side til en likestilt og kontradiktorisk prosess: myndighetene må handle forsvarlig med å kalle inn parten til rettsmøte, gi varsel og forvisse om at man ikke ha gyldig fravær, mao. gi parten en reell mulighet til å møte (kan være brudd på EMK dersom myndighetene ikke handler forsvarlig her)
- totalinntrykket av prosessen om den virker rettsferdig, har feks. noe å si dersom rettens medlemmer sover i rettssalen
- grl. § 95 setter grenser for bevis og bevisføring ved måten de er fremskaffet på
- kan være i grenseland med grl. § 95 om medienes omtale av saker, kan påvirke vitner som kran rokke med rettens upartiskhet, eller singulærlovgivning som er gitt av lovgiver for å prøve å sikre utfallet av saken, noe domstolene må slå ned på
- dommene skal begrunnes, se Hansen v. Norway (EMD) der begrunnelsen ikke var tilstrekkelig da det kun ble vist til ordlyden i loven
- prosessens endelighet må respekteres (rettskaft) har en side til tilliten til rettssystemet
Hvilken betydning har grl. § 95 for norsk sivilprosess?
- den sier at alle har krav på en rettferdig og offentlig rettergang og alle har rett til å få saken sin avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid
- domstolen må være opprettet v/lov, dvs, dens kompetanse, sammensetning og domstolen i seg selv (et krav etter EMK art. 6, og må til for å sikre uavhengighet)
- tillatt å ha rimelige søksmålsvilkår for å anlegge sak, ikke en ubetinget rett til behandling i domstolen (en side til EMK art. 6)
- et viktig tolkningsprinsipp for forvaltningen og domstolene og en skranke for lovgiver der konsekvensene av ny lovgivning er oversett eller villet nedbygge rettsstaten
- har int. kilder, særlig EMK som inspirasjon, der de int. kildene har vært med på å nedlegge prinsippene, som dl., strpl. og tvl. har utpenslet (utpensler sånn sett også kravene etter grl.)
Hva er sivilrettens 6 faser?
- før saksanlegg: dialog med motparten og forsøk på minnelig løsning
- saksanlegg: kontroll av prosessforutsetninger og valg av prosesspor
- saksforberedelse: innhenting av bevis og forberedelse av rettslig argumentasjon
- hovedforhandling/sluttbehandling: innledningsforedrag, bevisføring, prosedyre og evt. replikkveksling
- avgjørelse: rådslagning, skriving av avgjørelse og forkynnelse
- anke, rettskraft og tvangsfullbyrdelse
Hva er hovedformålet/kjennetegnene med at tvl. har innført prosessporet småkravsprosess?
Småkravsprosess ble innført etter inspirasjon fra engelsk rett, poenget er at behandlingen skal være annerledes fra den alminnelige. Tanken er at det skal gjøre det lettere å reise en sak der tvistegjenstanden ikke har særlig stor verdi, da å reise søksmål etter det alminnelige prosessporet ofte ikke vil være lønnsomt da kostnaden ved en slik behandling er mye høyere.
Kjennetegnene ved småkravsprosessen kontra den alminnelige er
- avsluttet rettsmøte skal komme raskere og vare kortere
- dommen skal komme tidligere (1 uke etter saken er tatt til doms, jf. tvl. § 10-4)
- domsgrunnene er mer overfladiske , og kan i første omgang formidles på en uformell måte
- store advokatsalærer skal ikke tilkjenne, begrenset sakskostnader/særregel
- forenklet saksforberedelse, bla. ikke noe sluttinnlegg
Hvilken betydning kan verdien av tvistegjenstanden ha?
- avgjørende for om saken må behandles i forliksrådet eller ikke, her er summen på 200 000 kr (må altså gjelde formuesverdier), jf. tvl. § 6-2 (2) a og § 6-10 (2)
- om saken skal gå som små kra etter småkravsprosess, her er summen på 250 000 kr, jf. tvl. § 10-1 (2) bokstav a
- kan ha betydning for om en anke skal slippes inn for lagmannsretten, her er også summen på 250 000 kr, jf. tvl. § 29-13 (1)
Hva er forskjellen på hovedforhandlingen og andre rettsmøter i allmennprosessen?
Hovedforhandlingen er selve behandlingen av kravet. Andre rettsmøter er hold forut for hovedforhandlingen for å forberede denne siste og avsluttende rettsmøte (i tillegg til annen kontakt med motpart og retten via prosesskriv eller andre måter) og har som hensyn å få en mest mulig effektiv og bra behandling av kravet.
Hovedforhandlingen avsluttes ved at saken tas til doms, jf. § 9-17. Av dette fremgår det at hovedforhandlingen kan fortsette utover en dag, men dette kalles reassumering.
