Bevis Flashcards
Hva er bevis?
- ikke definert i loven, forarbeidene også taus
- Echhoff skrev at det handler om ‘overbevisningsgrunn’
- opplysninger som tilsier at et bestemt faktum foreligger eller ikke, jf. Robberstad
Hva er bevismiddel?
- bærerne av bevisene
- tvl. opererer med ‘bevis’ i betydningen ‘bevismiddel’ ved at det feks. i stevningen skal angis bevisene som skal føres for retten, jf. § 9-2 (2) c
Hva er bevismidlene?
- Partsforklaringer: sannhets- og opplysningsplikt
- Vitneforklaringer
- Realbevis
- Sakkyndigbevis
Hva er bevistema?
- Tvl. 5 del vil bevistema være en del av det faktiske grunnlaget for avgjørelsen som skal bevises, jf. § 21-1
- en sak vil som regel innebære flere bevistemaer, for eksempel hvis saken gjelder erstatning for personskade voldt ved en uaktsom handling vil et bevistema være skadens størrelse, et annet årsakssammenhengen, et tredje er handlemåten osv. - alle deler av det faktiske grunnlaget må bevises så fremt man ikke er enige om faktum eller vilkårene i § 21-2 (3) foreligger
Hva er bevistilgang?
Innebærer at man begjærer om å få tilgang til bevisene/bevisgjenstandene som motparten legger frem eller at motparten sender bevisene.
Bare behov for bevistilgang dersom man ikke har hånd om beviset. Først og fremst aktuelt under saksforberedelsen (først bevistilgang, og deretter bevisføring i retten).
Det man får tilgang til er realbevis, ikke partenes forklaringer, vitneforklaringer eller sakkyndigbevis, jf. tvl. § 21-5.
Hvilke fremgangsmåter finnes for bevistilgang?
Det er bare behov for bevistilgang dersom man ikke har hånd om beviset, først og fremst aktuelt under saksforberedelsen. Tilgang til realbevis, ikke partenes forklaring, vitneforklaringer eller sakkyndigbevis
- bevisrådighetsstillelse, se feks. tvl. § 26-5 (1)
- bevisopptak (gjelder før saksanlegg)
- bevissikring (gjelder etter saksanlegg)
- begjæring om informasjonspålegg ved inngrep i immaterialrettigheter
Hvilket prinsipp gjelder for bevisføring? Og hva er begrunnelsen bak?
- prinsipp om fri bevisføring, kan føre de bevis man selv ønsker
- begrunnelsen ligger i et ønske om å oppnå et materielt riktig resultat og i disposisjonsprinsippet (partene råder over saken)
Hvilke unntak finnes fra prinsippet om fri bevisførsel?
- partenes sannhets- og opplysningsplikt, tvl. § 21-4 (1)
- bevisavskjæring i tvl. § 21-3 (1) 2 pkt. (irrelevante bevis, § 21-7, proporsjonalitetsbegrensninger, § 21-8, bevisforbud og bevisfritak, kap. 22)
- andre begrensninger (i andre saker enn § 11-4), tvl. § 21-4 (2) 2 pkt.
Hva er begrunnelsen for å ha regler om bevisavskjæring?
- avveining mellom å oppnå et riktig resultat og en hurtig og effektiv saksbehandling på den andre siden
- hensynet til å oppnå materielt riktig resultat må derfor i noen tilfeller vike for hensynet til fremdriften i saken - konsentrasjonsprinsippet, og hensynet til korrekt saksavvikling
Hvordan er bevis aktuelt i prosessfasene?
- før saksanlegg: plikt til å opplyse om viktige bevis, jf. § 5-3 (1) (en forlengelse av sannhet- og opplysningsplikten i § 21-4, jf. forarbeidene)
- ved saksanlegg: en forliksklage skal man gi en konsentrert beskrivelse av de faktiske forhold kravet bygger, jf. § 6-3 (2) d, en stevning skal angi bevis som blir ført, jf. § 9-2 (2) e
- saksforberedelse: en fase benyttet til å klargjøre bevisføringen for domstolen
- spørsmål om bevistilgang
- spørsmål om bevistilbud
- fasen avsluttes ved med sluttinnlegg etter § 9-10 (2) der man sier hvilke bevis man vil føre
- hovedforhandlingen/sluttbehandling: her bevisene faktisk føres for retten (bevisføring)
- muntlighetsprinsippet, hovedforhandlingsprinsippet
- forhandlingsmåten er regulert i § 9-15
- avgjørelse: bevisbedømmelse
- prinsipp om fri bevisvurdering i § 21-2 (1)
- anke, rettskraft og tvangsfullbyrdelse: en av ankegrunnene er knyttet til ‘faktiske forhold’, dvs. at man mener retten har lagt feil faktum til grunn
- spørsmål om tilgang til nye bevis, se § 29-14 (3) som viser til de generelle reglene
Hvordan er skille mellom saker der partene har fri rådighet (dispositive) og begrenset rådighet (indispositive) med hensyn til bevisreglene?
I saker der partene har fri rådighet har de ansvar for å legge frem bla. bevis selv, mens i saker der partene har begrenset rådighet (eks. administrative tvangsvedtak eller barns rettsforhold etter bl.) er ansvaret flyttet over på dommeren, se § 21-3 (2)
Hva er forskjell på bevisforbud og bevisfritak?
Bevisforbudene retter seg mot bevisets innhold, og ikke bevisets form (vitnebevis, realbevis, mv.) og er bestemte opplysninger man ikke kan føre for retten med mindre de som bestemmelsene er ment å beskytte samtykker til
- Domstolene plikter å håndheve bevisforbudene av eget tiltak
- eks. knyttet til yrkesmessig taushetsplikt, jf. § 22-5, rettsstridig ervervede bevis, jf. § 22-7
Bevisfritak er det den som sitter med beviset (bevispersonen) som vil påberope seg reglene om bevisfritak
- håndheves ikke av domstolene av eget tiltak
- motparten kan ikke påberope bevisfritak, det må være den parten det gjelder
- reglene er av hensyn til bevispersonen, og gir bare rett til å nekte å svare på spørsmål om bestemte tema - ikke til å nekte å gi forklaring i sin helhet (kontradiksjon, møteplikt for vitner mv.)
Hvorfor har man regler om bevisforbud?
- Hensynet til et riktig resultat må av og til vike for andre tyngre interesser
- Slike interesser kan være: Personvernhensyn, familielojalitet, fortrolighet/behandlingsmessige hensyn, beviset er innhentet på en kritikkverdig måte
Hvorfor har man regler om bevisfritak?
- begrunnet i hensynet til personen selv
- lovgiver har funnet at enkelte hensyn veier tyngre enn hensynet til sakens opplysning, unngå at man kommer i en eller annen samvittighetskonflikt ved at man skal slippe å komme med informasjon som feks. kan skade familie
Hva er beviskrav? Og hvilket beviskrav gjelder? Og hva er begrunnelsen for at beviskravet er slik?
Beviskrav knytter seg til hvordan retten forholder seg til usikkerhet rundt faktiske forhold som har direkte betydning for rettsanvendelsen
Det er ingen generell lovbestemmelse om beviskrav i sivile saker
- likevel et alminnelig prinsipp i sivile saker om alminnelig sannsynlighetsovervekt, jf. P-pille 2 (dvs. 51% eller mer)
- det er nok at man etter en samlet vurdering av momentene ikke er i rimelig tvil om konklusjonen, ikke krav om at hvert enkelt bevis skal være over bevist utover enhver rimelig tvil
Begrunnelsen for overvektsprinsippet
- Prinsippet vil over tid gi flest materielt riktige dommer
- Prinsippet likestiller partene
