Motivasjon og prestasjoner Flashcards
Tre kjennetegn ved motivasjon
Retning(valg): hva en person prøver å gjøre
varighet(energi/ utholdenhet): hvor lenge en person forsetter å prøve
intensitet (innsats): hvor hardt en person prøver
Behovsteorier
Maslows behovspyramide
Alderfers behovsteori
Prestasjonsmotiviteori
Selvbestemmelsesteorien
Maslows Behovshierarki
Mangelbehov:
1. Fysiologiske behov:
De grunnleggende overlevelsesbehovene som mat, vann, luft, søvn
- sikkerhetsbehov:
Behovet for trygghet, stabilitet, og beskyttelse mot fare og usikkerhet - Tilhørighetsbehov:
behovet for sosial tilknyting, relasjoner, vennskap, og kjærlighet. - Aktelsesbehov:
Ønsket om anerkjennelse, respekt, status, og selvrespekt. - selvaktualiseringsbehov:
Det høyeste nivået, inkluderer behovet for å nå ens fulle potensial, vekst, og personlig utvikling
Støttet av forskning
Kritikere har påpekt at ikke alle individer følger dette hierarkiske mønsteret, og det er begrensninger i generaliseringen av teorien på tvers av kulturer og individuelle forskjeller.
Alderfers behovsteori
Videreutvikling av Maslow
slår sammen til tre behovskategorier
Her kan man bevege seg opp og ned mellom nivåer
Eksistensbehov:
Dette nivået tilsvarer maslows fysiologiske og sikkerhetsbehov. det inkludere materielle behov som mat og husly, samt behov for fysisk tryggeht
Relasjonsbehov:
Dette nivået samsvar med Maslows tilhørighet og kjærlighetsbehov. Det dreier seg om behovet for mellommenneskelige, relasjoner, samarbeid og sosial aksept
Vekstbehov
Dette nivået er analogt med Maslows behov for salvrealisering. Det omfatter individets behov for personlige utvikling, mestring og realisering av ens potensial.
Kritikere har påpekt begrensningene ved å gruppere behov i kun tre kategorier. I tillegg er det debatt om hvorvidt ERG-teorien faktisk gir en nyttig utvidelse av Maslows opprinnelige modell
Prestasjonsmotiviteori (McClelland 1980)
Teorien fokuserer på individet indre motivasjon og identifiserer tre grunnleggende behov: prestasjonsbehovet, tilhørighetsbehovet og maktbehovet
Noen kritikere har påpekt at det å generalisere disse behovene til alle kulturer kan være utfordrende, og det er også debatt om måling av prestasjonsmotivasjon
Prestasjonsbehovet
Dette behovet referer til ønsket om å utmerke seg i forhold til en standard for oppnå suksess
individer med høyt prestasjonsbehov søker utfordrende oppgaver, ønsker tilbakemelding om prestasjonene sine og trives med å sette og nå mål
Tilhørighetsbehovet
Dette bohovet omhandler ønsket om sosial askept, gode mellommenneskelige relasjoner og samarbeid. det perker på beytdningen av å føle tilhørighet til en gruppe og organisasjoner
Maktbehovet
Dette behovet refererer til ønsker om påvirke og kontrollere andre mennesker og miljøet. det skiller mellom to typer makt: personlig makt (individets ønske om å påvirke andre for personlige vinning ) og sosial makt (individets ønske om å påvirke andres for fellesskapets beste)
Selvbestemmelsesteori(Edward L)
Sentrale begreper
Autonomi:
Individets opplevelse av å ha valg og kontroll over egne handlinger
Mestring:
Ønsket om å utvikle ferdigheter, vokse, og føle seg kompetent
Tilhørighet:
Behovet for føle seg knyttet til andre, ha sosiale relasjoner
autonomi, mestring og tilhørighet fundamentale for menneskelige motivasjon og trivsel.
Motivasjonstyper
1. Indre motivasjon: drevet av personlige glede, interesse eller følelse av mening
2. Ytre motivasjon: drevet av ytre belønninger eller trusler
har blitt brukt i organisatorisk psykologi for å forstå hva som motiverer ansatte. Å støtte de ansattes autonomi, skape muligheter for mestring, og fremme tilhørighet kan øke jobbengasjement og trivsel.
har bred støtte, er det også kritikk, inkludert utfordringer knyttet til kulturell generalisering og kompleksiteten i å balansere ulike typer motivasjon.
Forventningsteori (expectancy theory - Vroom 1964)
Sentrale begreper:
1. Valens(Verdi): Individets oppfatning av hvor attraktivt en belønning er.
2. Instrumentalitet: Troen på at å utføre en spesifikk innsats vil føre til ønsket resultat
3. Forventning: Troen på at innsats vil føre til ønsket ytelse
Forventingsteorien tar form av en enkel ligning: Motivasjon = Valens * Instrumentalitet * Forventning.
Rettferdighetsteori
Kjernemessige prinsipper:
1. Distributiv rettferdighet:
Handler om like fordelinger av ressurser og belønninger basert på innsats
- Prosedyrerttferdighet:
fokus på rettferdighet i beslutningsprosesser og hvordan beslutninger blir tatt. - Interaksjonsrettferdighet:
Handler om kvaliteten på interaksjonen og behandlinger i sosiale relasjoner
Rettferdighetsteorien er relevant for å forstå ansattes opplevelse av rettferdighet i organisasjonen. Manglende rettferdighet kan føre til lav jobbtilfredshet og redusert motivasjon.
Noen kritiserer teorien for å være for enkel og at den ikke tar hensyn til individuelle forskjeller i oppfatningen av rettferdighet.
Teorin om mental innstilling (Fastlåst mental innstilling )
Fastlåst mental innstilling
Referer til en holdning eller tilbøyelighet hos en person til å ha en stiv, uforanderlig tilnærming til problemløsning eller oppfatninger
Karakteristika
1. Mangel på fleksibilitet:
Personen er motvillig til å endre synspunkter, strategier eller tilnærminger
2. Vegring mot ny informasjon:
En tendens til å avvise eller ignorer ny informasjon som utfordrer eksisterende synspunkter
En fastlåst mental innstilling kan påvirke hvordan en person tar beslutninger ved å begrense evnen til å tilpasse seg endringer og innlemme nye perspektiver
Kan hindre innovasjon, samarbeid og evnen til å håndtere endringer effektivt
Å oppmuntre til nysgjjerighet, læring og åpenhet for nye ideer kan bidra til å bryte fastlåst mentale innstilling, fremme kreativitet og forbedre beslutningstakingsevnen
Teorin om mental innstilling (Mentale innstilling om vekst)
Refererer til troen på at ens grunnleggende egenskaper, evner og intelligens kan utvikles gjennom innsats, ved å lære av feil og ved å vedvare i møte med utfordringer
Karakteristiske
1. Tro på utvikling: en overbevisning om at personlige og intellektuell utvikling er mulig gjennom insats og læring
2. Tilpasning til utfordringer: En positiv holdninger til å møte utfordringer og se dem som muligheter for vekst
I arbeidslivet kan en mental innstilling om vekst bidra til en kultur preget av læring, kontinuerlig forbedring og innovasjon.
I utdanning og opplæring er mental innstilling om vekst knyttet til en sterkere vilje til å lære og en positiv holdning til utfordrende oppgaver.
Målsettingteori
Målsettingsteori antar at bevisste mål påvirker atferd og ytelse. Den fokuserer på hvordan klare, spesifikke, utfordrende og tidsbestemte mål kan motivere enkeltpersoner til å oppnå høyere ytelsesnivåer
Karakteristiske:
1. Bevisste mål: tydelige og kjente må som en person setter seg
2. Påvirkning atferd: Antagelsen om at mål påvirke handling og innsats
3. S.M.A.R.T-prinsippet: Mål bør være spesifikke, målbare, oppnåelig, realistisk og tidsbestemte
Mestringstro:
En persons vurdering av hvor godt de vil mestre en situasjon basert på ferdigheter og omstendigheter.
Tilbakemeldinger:
Regelmessige tilbakemeldinger om framgang mot mål kan styrke motivasjon
Viktighet mål: Målsettingsteorien understreker at må bør være utfordrende nok til å motivere, men også oppnåelige for å unngå frustrasjon
Tidsramme: mål kan være både kortsiktige og langsiktige, og de skal settes i tråd med ønsket prestasjonsnivå
Kritikk: Noen kritikere hevder at ensidig fokus på målsetting kan føre til ignorering av andre faktorer og kompleksiteten i oppgaver.
Målorienteringsteori
Målorienteringsteori utforsker hvordan individuelle forskjeller i hvordan vi setter og forfølge mål påvirker vår atferd og ytelse
To hovedtyper
1. Egoorientert: Mennesker med egoorientert målorientering fokuserer på å demonstrere overlegenhet over andre. suksess måles i forhold til andres prestasjoner.
- Mestringsorientert: De med mestringsorientert målorientering søker personlige utvikling og mestring suksess måles i forhold til end eget tidligere nivå av kompetanse
Motivasjon klima: mestringsklima, som fremmer samarbeid og læring, versus egoorientert klima, som kan føre til rivalisering og negative relasjoner
