Kapittel 1 - Bokens overordnede perspektiv Flashcards
Hvorfor studere organisasjoner ?
Å studere organisasjoner er viktig fordi det gir oss en dypere innsikt i hvordan de fungerer og hvordan de kan forbedres. Organisasjoner er en viktig del av både arbeidslivet og samfunnet, og kunnskap om hvordan de er bygd opp og drives, gir oss verktøy til å forstå og påvirke dem på en positiv måte. Når vi studerer organisasjoner, fokuserer vi ofte på tre hovedformål: forståelse, forklaring og forbedring.
Forståelse handler om å lære hvorfor organisasjoner fungerer som de gjør. Det kan være hvorfor noen organisasjoner lykkes bedre enn andre, eller hvorfor bestemte måter å organisere arbeid på gir bedre resultater. Ved å forstå dette, kan vi også lære mer om hvordan folk jobber sammen, og hva som motiverer dem.
Forklaring dreier seg om å se sammenhenger og finne ut hvordan ulike faktorer påvirker hverandre. For eksempel kan vi forklare hvordan organisasjonens struktur eller kultur påvirker ansattes trivsel og ytelse, eller hvordan endringer i samfunnet påvirker organisasjonens mål og strategier. Å kunne forklare slike ting gir oss mulighet til å forutsi hva som kan skje, og hvorfor.
Forbedring betyr å bruke kunnskapen fra forståelse og forklaring til å gjøre organisasjoner bedre. Dette kan innebære å lage bedre strategier, effektivisere arbeidsprosesser, eller skape en kultur som fremmer samarbeid og innovasjon. Forbedringer gjør organisasjoner mer tilpasningsdyktige og effektive, noe som er viktig i en verden som stadig endrer seg.
Når vi studerer organisasjoner, får vi derfor både en teoretisk og praktisk forståelse som kan brukes til å skape bedre løsninger, enten det gjelder arbeidsmiljø, ledelse eller samfunnsutvikling. Det handler om å se det store bildet, forstå detaljene, og bruke dette til å skape positive endringer.
Hva er en organisasjon?
“Et sosialt system som er bevisst konstruert for å løse spesielle oppgaver og realisere bestemte mål”.
Hva menes med at en organisasjon er et “sosialt system”?
Når vi sier at en organisasjon er et “sosialt system”, mener vi at det er mennesker som utgjør organisasjonene.
Hvordan beskriver vi forskjellen mellom en privat og en offentlig organisasjon?
Forskjellen mellom en privat og offentlig organisasjon beskrives i denne videoen ved at offentlige organisasjoner bryter med en rekke antagelser i forskningen, noe som gjør at funn ikke automatisk gjelder offentlige organisasjoner.
Hva er eksempler på “uformelle trekk” i en organisasjon?
Uformelle trekk i en organisasjon er for eksempel kultur og makt innad i organisasjonen
Hvordan kan teknologi påvirke en organisasjon?
Teknologi kan ha en bred påvirkning på en organisasjon, inkludert produksjonen og ulike interne faktorer som kultur og læring, samt organisasjonens omgivelser.
Hvilke hensikter har vanligvis organisasjonsteorien?
- beskrive: Gi en systematisk fremstilling av hvordan organisasjoner er oppbygd og fungerer. 2. Forklare: Analysere og forstå årsaken bak organisasjoners oppførsel og struktur. 3. Forbedre: Bidra til bedre organisasjoner ved å tilby innsikter som kan brukes til å forbedre praksis og beslutningstaking.
Hva menes med at organisasjonsteorien ofte betraktes som en «arkitektonisk» vitenskap?
At organisasjonsteorien betraktes som en «arkitektonisk» vitenskap, betyr at den søker å gi kunnskap om hvordan organisasjoner kan designes og bygges for å fungere effektivt. Dette handler om å forstå hvordan strukturer og systemer kan konstrueres på en måte som fremmer målene til organisasjonen, samtidig som det tas hensyn til hvordan interne og eksterne forhold påvirker virksomheten. Teorien fungerer som et verktøy for å designe organisasjoner som er godt tilpasset sine omgivelser og oppgaver.
Hva menes med at organisasjoner er produksjonssystemer?
Organisasjoner beskrives som produksjonssystemer fordi de konverterer ressurser til produkter eller tjenester. Dette skjer gjennom en kombinasjon av ulike prosesser og aktiviteter som er designet for å skape verdi. Organisasjonens mål er å produsere noe som er nyttig for kunder, samfunn eller andre interessenter, og dette krever effektiv bruk av både menneskelige og materielle ressurser.
Hva viser figuren?
Denne modellen representerer en grunnleggende fremstilling av organisasjoner som produksjonssystemer. Modellen viser hvordan organisasjoner omdanner ressurser til resultater gjennom en transformasjonsprosess, og hvordan tilbakemeldinger brukes for å forbedre systemet. La oss forklare de enkelte elementene: 1. Ressurser: Dette er de innsatsfaktorene som organisasjonen bruker i sin produksjonsprosess. Eksempler kan inkludere arbeidskraft, kapital, råvarer, teknologi og informasjon. Ressursene er nødvendige for at transformasjonsprosessen skal kunne starte. 2. Transformasjon: Dette er selve prosessen der ressursene blir omgjort til produkter eller tjenester. Transformasjonen kan være fysisk (produksjon av varer), intellektuell (utvikling av ideer) eller sosial (levering av tjenester). 3. Resultater: Dette er produktene, tjenestene eller effektene som organisasjonen produserer som et resultat av transformasjonen. Resultatene skal tilfredsstille behovene til kunder, samfunn eller andre interessenter. 4. Tilbakemelding: Tilbakemeldingssløyfen er avgjørende for kontinuerlig forbedring. Resultatene vurderes, og informasjon om hvordan prosessen fungerer, sendes tilbake til systemet. Dette kan lede til justeringer i ressursbruk, prosessdesign eller målsetting for å oppnå bedre resultater i fremtiden. Hensikten med modellen: Den illustrerer hvordan organisasjoner fungerer som åpne systemer som ikke bare bruker ressurser, men også tilpasser seg omgivelsene gjennom tilbakemeldinger. Dette gir organisasjonen mulighet til å være dynamisk og effektiv i møte med endringer.
Hvilke aktiviteter inngår i det som i boken kalles «transformasjonsprosessen»
I følge boken innebærer transformasjonsprosessen aktivitetene der organisasjonen konverterer ressurser til resultater. Disse aktivitetene kan inkludere:
Produksjon: Fysiske aktiviteter som skaper varer eller tjenester, for eksempel montering, tilberedning eller behandling av materialer.
Koordinering: Planlegging og organisering av arbeidsoppgaver og ressurser for å sikre effektiv gjennomføring.
Distribusjon: Levering av varer eller tjenester til kunder eller sluttbrukere.
Administrasjon: Overvåking og styring av prosesser for å sikre at alt fungerer som planlagt.
Kvalitetskontroll: Evaluering og testing for å sikre at resultatene oppfyller ønsket standard.
Disse aktivitetene er organisert på en måte som gjør at organisasjonen kan skape verdi og nå sine mål på en effektiv måte.
Hva inngår i det boken definerer som organisasjonsatferd?
Organisasjonsatferd, slik det beskrives i boken, handler om hvordan individer og grupper oppfører seg i en organisasjonskontekst. Dette feltet fokuserer på flere sentrale aspekter. Først ser det på individuell atferd, som inkluderer hvordan faktorer som motivasjon, holdninger, verdier og persepsjon påvirker hvordan ansatte utfører sine oppgaver. Det dreier seg også om gruppedynamikk, som utforsker hvordan mennesker samhandler i grupper, hvordan grupper kommuniserer, og hvordan samarbeid eller konflikter kan oppstå og håndteres.
Videre inkluderer organisasjonsatferd studiet av ledelse, der fokus ligger på hvordan ledere kan utøve innflytelse og motivere ansatte til å oppnå organisasjonens mål. I tillegg undersøker det organisasjonskultur, som består av de verdiene, normene og praksisene som preger organisasjonen, og hvordan disse påvirker ansattes oppførsel. Kommunikasjon er også et viktig område, ettersom hvordan informasjon deles, og hvor effektivt det gjøres, har stor innvirkning på arbeidsmiljø og resultater.
Et annet viktig aspekt av organisasjonsatferd er beslutningstaking, der det analyseres hvordan både individer og grupper tar beslutninger, hva som påvirker disse prosessene, og hvordan de kan forbedres. Målet med organisasjonsatferd er å forstå, forutsi og til en viss grad påvirke atferd for å forbedre både individuelle prestasjoner og organisasjonens samlede effektivitet.
Hvilke fire sentrale atferdstyper konsentrerer boken seg om
Motivasjon og ytelse: Hvordan ulike faktorer påvirker individers og gruppers motivasjon, og hvordan dette gjenspeiles i deres ytelse og bidrag til organisasjonens mål.
Kommunikasjon: Hvordan informasjon deles, forstås og brukes i organisasjoner, samt hvordan god kommunikasjon kan forbedre samarbeid og beslutningstaking.
Beslutninger: Prosessene som ligger bak individuelle og kollektive beslutninger, inkludert hvordan valg tas, og hvilke faktorer som påvirker beslutningskvaliteten.
Læring og innovasjon: Hvordan organisasjoner og deres medlemmer tilegner seg ny kunnskap, tilpasser seg endringer og utvikler nye ideer og løsninger for å forbli konkurransedyktige.
Hva skiller organisasjonsatferd fra annen atferd?
Organisasjonsatferd skiller seg fra annen atferd ved at den foregår innenfor rammene av en organisasjon og er rettet mot å oppnå organisasjonens mål. Den er ofte formet av strukturer, hierarkier, regler og normer som ikke nødvendigvis gjelder for atferd utenfor organisasjonen. Mens generell atferd kan være mer spontan og uformell, er organisasjonsatferd ofte preget av koordinasjon og samarbeid mellom individer og grupper for å oppnå felles mål
Hvilke forhold inngår i det boken kaller «de formelle og uformelle elementer» i organisasjoner?
Boken beskriver de formelle og uformelle elementene i organisasjoner som to komplementære aspekter som påvirker hvordan organisasjoner fungerer:
Formelle elementer:
Dette inkluderer strukturer, regler, prosedyrer, og hierarkier som er eksplisitt fastsatt for å organisere og koordinere aktiviteter. Eksempler er organisasjonskart, stillingsbeskrivelser, og retningslinjer som styrer ansattes roller og oppgaver.
Uformelle elementer:
Disse består av sosiale nettverk, uformelle grupper, og relasjoner som oppstår naturlig mellom ansatte. De omfatter uskrevne normer, verdier, og atferdsmønstre som kan ha stor innflytelse på samarbeidet og beslutningsprosessene, selv om de ikke er formelt definert.
Sammen utgjør de formelle og uformelle elementene en balanse som både støtter og utfordrer organisasjonens funksjon. De formelle strukturene gir rammeverket for handling, mens de uformelle elementene kan bidra til fleksibilitet og kreativitet
