Innledende kommentarer til noen aktuelle spørsmål som tas opp i dette kurset

Question 1

Hva er definisjonen av pengemarkedet?

Answer 1

Definisjon: Markedet for (store) lån med opp til ett års løpetid

Question 2

Hvilke deltagere har vi i pengemarkedet?

Answer 2

Deltagere:
• Private banker
• Norges Bank
• Staten (Finansdepartementet)
• Andre finansinstitusjoner
• Store ikke-finansielle foretak
• Enkelte offentlige institusjoner

Question 3

Gi eksempler på viktige pengemarkedstyper

Answer 3

• Eksempler på viktige pengemarkedstyper:
• Interbankmarkedet (transaksjoner mellom banker)
• Statssertifikat-/statskassevekselmarkedet (staten låner)
• Lånesertifikater (commercial paper i USA) (bedrifter låner)

Question 4

Hva er formålet med interbankmarkedet?

Answer 4

Banker kan låne og plassere
i interbankmarkedet for å:
1. Finansiere mismatch i tid eller verdi mellom
utgående og inngående betalinger
• F. eks. kortsiktige lån for å dekke likviditetsunderskudd
2. Videreformidle finansiering innen
banksystemet
• DnB har en slik rolle i det norske interbankmarkedet

Question 5

Hva er de sentrale punktene om det norske pengemarkedet (NIBOR)?

Answer 5

Det norske pengemarkedet (NIBOR) – noen sentrale punkter
• Norges Bank styrer den totale kronelikviditeten gjennom sine transaksjoner
med bankene – i pengemarkedet omfordeles denne likviditeten blant bankene,
primært gjennom valutaswapmarkedet
• Den sentrale renten i det norske pengemarkedet er NIBOR, som fremkommer
som en syntetisk rente ved valutaswapper mellom USD og NOK. NIBORrenten
er lik eurodollarrente + termintillegget
• Norske valutabanker stiller løpende kurser i spot- og terminmarkedet for valuta
og er forpliktet til å handle et visst beløp
• Fordi norske banker under normale forhold har god tilgang til
eurodollarmarkedet, og kan låne til gunstig rente – til dels under LIBOR, vil
disse bankene derfor alltid kunne swappe til seg kronelikviditet på en rask og
effektiv måte
• I en valutaswap har motparten sikkerhet i form av motverdien av den andre
valutaen
• Under finanskrisen høsten 2008 stoppet dollartilgangen delvis opp. Norges
Bank tilførte etter dette bankene noe dollarlikviditet gjennom auksjoner
10

Question 6

Hvilke to prinsipper har vi i rentestyringen, og hva ligger i de to?

Answer 6

To prinsipper i rentestyringen: korridor- og gulvsystem
Bernhardsen & Kloster (2010)

• I et korridorsystem holdes
pengemarkedsrenten mellom
taket (sentralbankens utlånsrente)
og gulvet (sentralbankens
innskuddsrente) ved å finstyre
likviditetstilførselen slik at
likevektsrenten ligger nær ønsket
nivå. Ofte vil sentralbankene
ønske å holde renten nær
midtpunktet i korridoren.

• I et gulvsystem er
sentralbankens oppgave å tilby
tilstrekkelig mengde likviditet slik
at likevektsrenten blir liggende
nær gulvet.
12

Question 7

Hva går det nye likviditetssytemet i Norge fra 3.oktober 2011 ut på?

Answer 7

Dimensjoner (Mengde likviditet, O/N rente).

D-lånsrente frem til et punkt. Deretter faller kurven mot foliorenten (styringsrenten). Prinsippet her er at:

•Tilbudet av likviditet
kan variere.
•Rom for usikkerhet i
Likviditetsprognosene

Til et visst punkt i mengden likviditet har bankene mulighet til å bruke en lav innskuddsrente (“reserverenten”). Prinsippet her er at:

•Bankene har insentiv til å
unngå dette området
•Vil forhindre at likviditeten
vokser over tid
13

Question 8

Hvilke kapitaldekningsregler har vi i Norge?

Answer 8

Opptrapping av krav til ren kjernekapitaldekning i nytt regelverk. Fra 1. juli 2015.

1. Minstekrav - 4,5%
2. Bevaringsbuffer - 2,5%
3. Systemrisikobuffer - 3%
4. Buffer for systemviktige banker - 1%
5. Motsyklisk buffer - 1%
   (6. Maksimal motsyklisk buffer - tillegg til den motsykliske bufferen på 1 %).

Samlet kapitaldekning på rundt 12-14%.

Question 9

Hva er kriterene for en god motsyklisk kapitalbuffer?

Answer 9

Den motsykliske bufferen bør oppfylle følgende kriterier:

1. Bankene bør bli mer robuste i gode tider
2. Bufferkravet bør ses i lys av andre krav til bankene
3. Tilbakeslag i det finansielle systemet bør lindres

(se mer inngående side 15 forelesning 1).