Det norske pengemarkedet: innledende oversikt; generelt om eurovalutamarkedet; det norske interbankmarkedet = valutaswapmarkedet; Viktige instrumenter i det amerikanske pengemarkedet; NIBOR & Friends - akkurat nå; Udekket og dekket renteparietet - prinsippene. Flashcards
Hvilke transaksjoner dominerer i det norske pengemarkedet?
Norske bankers transaksjoner i pengemarkedet 4
Usikrede lån er vesentlig ON, forøvrig dominerer valutaswapper (NIBOR-markedet)
HVa er formålet med interbankmarkedet?
Interbankmarkedene
•
Norske banker kan låne og plassere i NOK i interbankmarkedet for å:
1.Finansiere mismatch i tid eller verdi mellom utgående og inngående betalinger
•F. eks. kortsiktige lån for å dekke likviditetsunderskudd
2.Videreformidle finansiering innen banksystemet
•DnB har en slik rolle i det norske interbankmarkedet. Utenlandske banker uten filialer eller datterbanker i Norge har ikke adgang til lån/innskudd i Norges Bank.
•Pengemarkedstransaksjoner med andre (norske eller utenlandske) banker hvor utenlandsk valuta er involvert foregår i eurovalutamarkedet.
Hvilke viktige aktører har vi i det norske pengemarkedet?
Aktører i det norske pengemarkedet: finansinstitusjoner, store ikke-finansielle foretak, staten, trygdeforvaltning, kommuner, fylkeskommuner, utlandet.
Hvilke viktige pengemarkedsinstrumenter har vi iNorge?
VIKTIGE PENGEMARKEDSINSTRUMENTER I NORGE
1. Det derivatbaserte markedet
• Valutaswapper (eurokronemarkedet: NIBOR, NIBID) – det viktigste norske interbankmarkedet
• fremtidige renteavtaler (FRA) – ingen lånevirksomhet, kun sikring eller spekulasjon i fremtidige pengemarkedsrenter
2. Det rene kronemarkedet
• interbankinnskudd i NOK = NIDR - I hovedsak ON-løpetid
• særinnskudd i bank
• innlån til finansieringsselskaper og andre ikke-bank finansinstitusjoner
3. Sertifikatmarkedet
• statskasseveksler
• bank-, kreditt-, finans- og lånesertifikater
Definer de ulike begrepene:
Derivat:
Future:
FRA:
Opsjon:
OTC:
Swap:
Termin:
Derivat: Avtale om en fremtidig finansiell transaksjon til en forhåndsavtalt pris, der verdien avledes av verdien på ett eller flere underliggende instrumenter som den fremtidige avtalen gjelder
Future: Standardisert terminkontrakt om fremtidig levering av vare eller verdipapir. Futures omsettes over børs
FRA: Forward Rate Agreement. Fremtidig renteavtale, dvs. en avtale mellom to parter om å fastlåse rentesatsen på et fremtidig innlån eller utlån.
Opsjon: En opsjon er en kontrakt som gir eieren (kjøperen) rett, men ikke plikt til å kjøpe eller selge en fordring til en avtalt pris på et avtalt tidspunkt. Selgeren er forpliktet til å oppfylle eierens rett.
OTC: Handle som består av to forretninger: en spot og en termin. Denne kombinasjonen gir kjøpere n av en valutaswap kronelikviditet mot avlevering av valuta. Når forretningen ulper, mottar kjøperen valutaen i retur mot å avlevere kroner. En valutaswap kan oppfattes som et bytte av innskudd eller fordringer i to forskjellige valutaer. En valutaswap kan anses som et kroneutlån med sikkerhet i valuta, som oftes i dollar. En annen type swapkontrakter er renteswapper. I en renteswap avtaler partene å bytte periodiske rentebetalinger av ulike karkater.
Termin: Fremtidig finansiell transaksjon til avtalt pris der både kjøper og selger har rett og plikt til å foreta transaksjonen til en avtalt pris.
Definer begrepene for en valutakontrakt som omfattes av en valutakontrakt.
Spot:
Termin:
“Ekte valutaterminer”:
“Fremtidig renteavtale (FRA):
Valutabytteavtaler:
Spot: Avtale om kjøpe eller salg av valute med “øyeblikkelig” levering, dvs. ikke senere enn to bankdager etter kontraktsinngåelse
Termin: AVtale om levering av en gitt mengde av et aktivum til en gitt pris (kontraktsprisen) på et framtidig tidspunkt som er mer enn to bankdager etter kontraktsinngåelse. Terminforretninger omfatter såkalte “ekte terminer”, bytteavtaler (swapper) og fremtidige renteavtaler (FRA).
“Ekte valutaterminer”. AVtale om kjøp eller slag av valuta for fremtidig levering. Beløp, leveringskurs og leveringsdag avtales ved kontraktsinngåelse og kan ikke endres i kontraktsperioden. En valutaterminavtale innebærer en plitk til å levere eller motta valuta.
Fremtidige renteavtaler (FRA). Gjensidig bindende avtale om en fremtidig rente (FRA-renten) for en bestemt periode i fremtiden og for et bestemt underliggende kontraktsbeløp. FRA-renten, perioden, kontraktsbeløpet og en referanserente (for eksempel NIBOR) avtales når kontrakten inngås. Kontrakten er en ren differansehandel. Oppgjøret beregnes ut fra rentedifferansen mellom den avtalte FRA-renten og referanserenten i markedet ved avtaleperiodens start.
Valutabytteavtaler. AVtale om kjøp (salg) av valuta med øyeblikkelig levering, samtidig som det inngås avtale om tilbakesalg (tilbakekjøp) av valutaen på et fastsatt fremtidig tidspunkt til en kurs som fastsettes i dag. En bytteavtale består således av en spottransaksjon og en ekte terminstransaksjon. For å unngå dobbelttelling, er bare termindelenav en bytteavtale rapportert. Det forekommer også valutabytteavtaler der partene i tillegg bytter rentestrømmer i to ulike valutaer (“currency-swapper”). Denne typen bytteavtaler utgjorde en marginal andel av den rapporterte valutabytteomsetningen.
Hva er definisjonen av eurovalutamarkeder?
Definisjoner:
•
(1) “market for deposits placed under a regulatory regime different from that applied to deposits used to execute domestic transactions” (Levich: International Capital Markets (2001), kap. 9, s. 297)
•
(2) “A financial transaction takes place in the Euromarket if it involves the issuance of a financial security in a currency other than the home currency of the country of issuance” (Allen: Capital Markets and Institutions: A Global View, 1997, p. 363)
Hva er prinsippet for eurovalutamarked?
Prinsipp: ”mismatch between the country of issuance and the currency of denomination” (Allen, p. 363)
Gi et eksempel på en transaksjon i eurovalutamarkedet.
Eksempel : Eurodollarinnskudd = bankinnskudd i USD i en bank med kontor lokalisert i London. Banken kan være amerikansk, engelsk eller fra et tredje land. Renten betegnes USD LIBOR (London Interbank Offered Rate). Alternativt kunne banken vært lokalisert på Jersey, Bahamas eller i Singapore (da ville ikke LIBOR-betegnelsen gjelde, men renten ville være meget nær LIBOR)
Hva kan være årsaken til at eurovalutamarkedet oppsto?
Årsaker til at markedene oppsto og utviklet seg så raskt kan være:
•
politisk risiko Enkelte land (Sovjet, China, Iran) hadde eksportinntekter i USD, men ville ikke sitte med USD-innskudd i banker lokalisert i USA
•
reguleringer i hjemlandet (renteregulering, regulation Q i USA) førte til at visse transaksjoner bare kunne gjennomføres utenfor hjemlandets jurisdiksjon
•
reservekrav for bankinnskudd og avgifter for innskuddsforsikring i hjemlandet gjorde det også lønnsomt å flytte noen transaksjoner utenlands – i f.eks. London gjelder ikke amerikanske regulerings- bestemmelser for amerikanske banker
Hvorfor fungerer eurovalutamarkedene så godt?
Nå er det ikke lenger betydelige pris- og kvantumsreguleringer i innenlandske bankmarkeder. Euromarkedene består i beste velgående fordi de representerer et effektivt apparat for internasjonal kredittformidling og plasseringsvirksomhet. Markedene er helt nødvendige for at finansinstitusjoner skal kunne foreta raske og effektive porteføljejusteringer av internasjonale verdipapirer.
Hvilken betydning har eurovalutamarkedet på det innenlandske pengetilbudet?
Ingen. Pengene flyttes aldri ut av landet. (Pengene flyttes bare til filialer i landet valutaen tilhører). Se nærmere s. 11 i f2.
Hva er grunnene til at det lave transaksjonskostnader i euromarkednee?
ingen påbudte reservekrav for bankinnskudd
•
likvide (frivillige) reserver kan plasseres til markedsrente
•
ingen forsikringskostnader for innskudd
•
kredittvurderinger ikke nødvendig (name banks) – finanskrisen endret dette noe
•
få problemer med manglende oppgjør – fordi det er ensbetydende med å melde seg ut av markedet
•
likvide markeder gjør det lettere å få til matching av løpetider for innskudd og utlån
•
unntak fra visse skatter og generelt lave administrasjonskostnader (store volum, kjente kunder)
•
I 1970- og 80-årene var det mye diskusjon om kontroll med veksten og virksomheten i euromarkedene ut fra makroøkonomisk hensyn. Et populært syn var at den raske veksten i disse markedene var årsak til den høye inflasjonen på den tiden. Denne oppfatningen har vist seg å være grunnløs – eurovalutainnskudd påvirker ikke de nasjonale pengemengdestørrelsene (M1, M2 osv.) direkte i særlig grad. Det er heller ikke mye belegg for å hevde at euromarkedene leder til internasjonal spekulasjon i valuta.
Hvordan foregår internasjonal valutahandel mellom bankene ( idet internasjonale interbankmarkedet)?
Eurovalutamarkeder IV
•
Internasjonal valutahandel mellom bankene (det internasjonale interbankmarkedet) foregår i euromarkedet. Dette markedet er ikke geografisk begrenset til Europa. Valutahandel mellom bankene kan ses på som en handel med bankinnskudd. Handelen foregår elektronisk og er organisert meget effektivt. Bare banker over en viss størrelse og anseelse (name banks) kan være med.
•
I Europa vil f.eks. handel med USD mot EUR mellom europeiske banker være knyttet til det amerikanske pengemarkedet ved at transaksjonene mellom de europeiske bankene blir gjenspeilet i USA ved posteringer på USD-innskuddskonto mellom korrespondentbankene til de europeiske bankene.
•
For NOK-markedet spesielt gjelder det at det ikke er noe regulært direkte innskuddsmarked som for eurodollar. Eurokronemarkedet betegner transaksjoner i valutaswapmarkedet hvor NOK inngår som en av valutaene (den andre er vanligvis USD). Dette gir oppgav til syntetiske lån/plasseringer i NOK. Rentene er NIBOR (utlån) og NIBID (innskudd). Alternative navn på NIBOR er eurokronerenten, som er et eksempel på en swaprente. Dette er den viktigste interbankrenten mellom norske banker. 14
Hva er de sentrale temaene for eurovalutamarkedet?
Eurovalutamarkedene: noen sentrale temaer
•
I Eurovalutmarkedene (det internasjonale interbankmarkedet) låner og plasserer bankene penger hos hverandre og det foretas swapper (byttelån) av valutafordringer (i praksis bank-innskudd)
•
Transaksjonskostnadene i dette markedet er svært lave og transaksjonene foregår meget effektivt. Finanskrisen endret dette noe, men situasjonen er nå delvis normalisert.
•
Valutahandel mellom f.eks. europeiske banker som involverer USD fører også til transaksjoner mellom de amerikanske ’korrespondent-bankene’. Generelt vil handel med et lands valuta også berøre de nasjonale pengemarkedene.
•
Valutaswapmarkedet (eurokronemarkedet, NIBOR-markedet) har tradisjonelt vært benyttet som det viktigste instrumentet for å fordele kronelikviditeten mellom de norske bankene. Med utgangspunkt i USD kan en norsk bank alltid swappe til seg NOK fra en annen bank fordi denne alltid må være parat til å stille kurser og handle visse minimumsbeløp. 15