F8 - Finansstrømmer og kredittformidling; Utviklingen i husholdningenes nettofinansinvestering i Norge; Oversikt over det finansielle systemet; Kredittindikatorer i Norge: K1, K2, og K3. ; Pengemarkedsstørrelser i Norge: M0, M1, M2.; Norges Banks balanse og begrepet monetær basis; Pengemengdemultipl

Question 1

Redegjør for sammenhengene i det finansielle systemet.

Answer 1

s. 2 f08.

Question 2

HVa innebærer det finansielle systemet?

Answer 2

Det finansielle systemet

• En av det finansielle systemets viktigste oppgaver er å øsrge for kredittformidling - fra overskuddsenheter (‘surplus units’) med positiv netto finansinvestering acquisition of financial assets’ - NAFA)

NAFA = ¤Fi-¤Li > 0.

til underskuddsenheter (‘deficit units’)

NAFA =¤Fi-¤Li < 0.

• Denne formidlingen kan i prinsippet skje gjennom tre kanaler:
  1. Direkte formidling (personlige lån, lån formildet avmegler, leverandørkreditt)
  2. Organisere verdipapirmarkeder
  3. Finansinstitusjoner (‘financial intermediaries’)
• Banker og andre finansinstitusjoners bidrag til verdiskapningen i samfunnet består av å produsere likviditetstjenester:
• løpetidstransformasjon (kortsiktige og likvide innskudd, langsiktige utlån)
• beløpstransformasjon (små innskudd, store utlån).
• risikoreduksjon gjennom porteføljediversifisering
• reduksjon av søke- og transaksjonskostnader
• Banker skiller seg fra andre finansinstitusjoner ved at de har enerett til å ta imot innskudd fra en ubestemt kredts innskytere.
• Andre viktige finansinstitusjoner er
  1. Kredittoretak - langsiktige lån finansiert ved obligasjonsopptak
  2. finansieringsselskaper - diverse kortsiktige låneformål
  3. forsikringsselskaper
  4. pensjonsklasser

Question 3

redegjør for det finansielle systemets finansstrømmer og kredittformidlinlg

Answer 3

Ci = konsum (for sektor i)
Ii = realinvestering
Yi = disponibel inntekt
Fi = finansielle fordringer (=Mi+Ai)
Mi = penger
Ai = andre finansielle fordringer
Li = finansielle forpliktelser (gjeld)

¤Fi - ¤Li = netto finansinvestering

Mi0 + Ai0 + Yi = Ci + Ii + Mi + Ai - Li

Yi = Ci + Ii + (Mi-Mi0) + (Ai - Ai0) - (Li - Li0)

Sektor i’s sparing er dermed lik

Si = Yi-Ci = Ii + (Mi-Mi0) + (Ai-Ai0) - (Li-Li0)

Si = Ii + (Fi-Fi0) - (Li-Li0)

Si = I+ ¤Fi - ¤Li

Sparing = nettorealinvestering + nettofinansinvestering

Question 4

Hvordan er nettofinansinvestering definert i inntektsregnskapet?

Answer 4

Nettofinansinvestering er definert i inntektsregnskapet som = sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i iikke-finansiell kapital

Question 5

HVordan er nettofinansinvestering definert i finansregnskapet?

Answer 5

netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak

Question 6

Hvordan er sparing definert?

Answer 6

Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiel kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et finansielt overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer i personlig næringsvirksomhet og nye boligeer utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdnignene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak.

Nettofordringer (netto finansiell formue) = fordringer (finansielle eiendeler) - gjeld

Question 7

Hva viser den finansielle balansen?

Answer 7

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdnenes fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver. Dette er hovedsakelig fondsmidler som er avsatt i livs- og personsforsikringer utenom folketrygden, for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv) utgjør størstedelen av husholdnignenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer, netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir og valutamarkedene.

Question 8

Hvordan ser husholdningenes balanse ut?

Answer 8

s.6 f08

Question 9

Hva består kredittindikatorene i Norge av?

Answer 9

Kredittindikatorer i Norge
Kredittindikatorene er summen av kreditt til ikke-finansielle bedrifter,
kommuneforvaltningen og husholdninger fra
• banker
• statlige låneinstitutter
• finansierings- og forsikringsselskaper
• verdipapirmarkedene (sertifikater, obligasjoner)
Indikator Valuta lokalisering(bank, marked)
———— ——— ————-
K1 NOK Norge
K2 NOK + UTL Norge
K3 NOK + UTL Norge + utlandet

Question 10

Hvilke sektorer har vi for pengemarkedsdefinisjoner?

Answer 10

s. 9 F08 (Tabell med pengemengdeaggregat langs x (M1, M2, M0) og sektor langs y (pengeholdene sektor, pengeustedende sektor, pengenøytral sektor).

Viktig

Question 11

Hvilke pengemengdedefinisjoner har vi i Norge?

Answer 11

Pengemengdedefinisjoner i Norge

• M0 eller MB (monetær basis) = alle sektorers norske sedler og mynt
+ bankenes innskudd i Norges Bank (folio og F-innskudd)
• M1 = publikums sedler og mynt + bankinnskudd på transaksjonskonti
• M2 = M1 + øvrige bankinnskudd (eksklusive bundne innskudd som
pensjonssparing og BSU, samt strukturerte produkter) +
banksertifikater og andeler i pengemarkedsfond

Pengeutstedende sektorer: For M1 og M2 alle banker, inklusive
pengemarkedsfond, og Norges Bank; for M0 bare Norges Bank.

Pengeholdende sektorer: For M1 og M2 er det husholdninger, ikkefinansielle
foretak, kommuneforvaltningen + andre finansielle foretak
enn banker og statlige låneinstitutter (publikum). For M0 kommer
banker i tillegg.

Pengenøytrale sektorer: Stats- og trygdeforvaltningen (inklusive SPU),
statlige låneinstitutter og utlandet
10

Question 12

Hvorfor er K2 betydelig større enn M2, men veskten i M2 førlger mønsteret i veksten i K2?

Answer 12

Det er fordi utlån fra banker til publikum dominerer endringene i begge størrelsene.

Question 13

Hvilke to modeller har vi for pengetilbudsprosessen?

Answer 13

Modell 1: Multiplikatormodellen

Modell 2: Modell 2: ‘Credit counterparts model)

Question 14

Hva består multiplikatormodellen av ?

Answer 14

Pengetilbudsprosessen: to modeller
Modell 1: Multiplikatormodellen

•Per definisjon er sammenhengen mellom publikums pengemengde (M)
og monetær basis (MB):

M/MB = (C + D ) /(C + R)

hvor C er publikums seddel- (og mynt)beholdning, D er publikums
innskudd i private banker og R er bankreserver.

•Ved å dele teller og nevner i brøken med D og så multiplisere med MB ,
kan vi skrive
M = [(c + 1)/(c + r)]•MB

hvor c er publikums seddelandel (C / D ) og r bankenes reserveandel R/
D. (Vi kan også spalte bankreserver i påbudte reserver og overskuddsreserver
og få (14.4 i Mishkin p. 313) – sjekk dette.

•Så langt har vi bare brukt definisjonssammenhenger som holder
uansett. Hva må til for å gjøre dette til en brukbar teori?
18

1. Mulitiplikatormodellen (forts.)
   • Teoriforutsetninger og kritiske faktorer for denne modellen
2. Sentralbanken kan og vil styre monetær basis MB (gjennom å styre
   bankreservene)
   o sentralbankene driver i utstrakt grad med rentestyring, ikke kvantumsstyring
   (monetær basis)
   o Stående fasiliteter (låneordninger) gjør at banker i stor utstrekning selv
   kan bestemme lån i sentralbanken
3. Seddelandelen c er konstant eller en kjent og stabil funksjon av
   renter, utvikling i betalingsvaner osv.
   o denne forutsetningen kan være holdbar
4. Reserveandelen r er konstant eller en kjent og stabil funksjon av
   sentralbank-, pengemarkeds- og utlånsrenter.
   o reserveandelen kan variere mye over konjunktursyklen og vil, foruten en
   rekke rentestørrelser, kunne avhenge av låneadgang i sentralbanken,
   forventninger til disse, samt bankenes preferanser for å være likvide –
   alt dette gjør at reserveandelen kan svinge mye på kort tid

Konklusjon: Ingen brukbar teori

Question 15

Hvordan ser pengeutstedende sektors konsoliderte balanse ut? Hvilke faktorer kan påvirke den?

Answer 15

Den konsoliderte balansen

Aktiva:
NFU: 1. Nettofordringer overfor utlandet.
NST: 2. Nettofordringer overfor stats- og trygdeforvaltningen
BPS: 3. Bruttofordringer overfor pengeholdende sektor.
____
Sum aktiva

Passiva:
NFU; 4. Pengemengden M2
NST: 5. Andre passivaposter (netto)
_____
Sum passiva

Pengeutstedende sektors konsoliderte balanse
• M2 vil øke når :
a) NFU øker
b) NST øker
c) BPS øker

• Eksempler

a) Eksportinntekter som
settes inn i norsk bank i
NOK eller valuta

b) Staten betaler ut trygd
eller lån

c) En privat bank gir et lån til
kunde
17
NFU
NST
BPS

Question 16

Hva innebærer modell 2: ‘Credit counterparts model?

Answer 16

Pengetilbudsprosessen:
Modell 2: ‘Credit counterparts model)
Mishkin s. 321-322
• Den offentlige sektor kan (i en lukket økonomi) finansiere sitt
budsjettunderskudd (G – T) ved
– Låne i sentralbanken (ΔMB)
– Obligasjonslån fra publikum (ΔB)
– Låne i private banker (ΔLG)

(G –T) = ΔMB + (ΔB) + (ΔLG)

• En forenklet balanse for privatbanksektoren kan se slik ut:

D = R + LP + LG

hvor D = bankinnskudd, R = bankreserver, LP = utlån til private.

• Ved å bruke definisjonene (a) M = C + D og (b) MB = C + R, får vi ved
å ta differansen (a) – (b): M – MB = D – R, som innsatt i uttrykket
ovenfor gir

M = MB + LP + LG

Multiplikatormodell 2 (forts.)
• Ved å differensier denne og sette inn i den offentlige budsjettrestriksjonen
får vi
(G –T) = ΔMB + ΔB + ΔLG
(G –T )= ΔM - Δ LP - Δ LG + ΔB + ΔLG
som ordnet gir
ΔM = [(G – T) – ΔB] + Δ LP
• Veksten i pengemengden er altså lik: (i) offentlig budsjettunderskudd
som ikke finansieres gjennom obligasjonskjøp fra publikum, pluss (ii)
utlånsvekst til publikum fra private banker
• Vi ser at det er en sammenheng mellom pengemengde- og
kredittvekst – hvis ikke det offentlige har store over-/underskudd som
ikke finansieres via obligasjonsmarkedet
• I et rentestyringsregime vil sentralbanken primært kunne påvirke
vekstraten i M via rentens innvirkning på bankutlånsveksten
• Denne modellen kan i prinsippet utvides til en åpen økonomi, hvor vi
får en ekstra tilførselskomponent via bankenes valutatransaksjoner.
21

Question 17

Hvilke definisjoner har vi og hva menes med Excess Reserve Balances?

Answer 17

s.22 F08

Question 18

Hvilke sentrale temaer har vi for forelesningen F8?

Answer 18

F8: noen sentrale temaer
• Sparing er lik summen av nettorealinvestering og nettofinansinvestering.
Det siste begrepet er lik endringen i fordringer minus
endringen i gjeld korrigert for endringer i verdipapirkurser.
• Husholdningenes viktigste finansielle fordringer er bankinnskudd og
forsikringskrav. Lån i banker er den viktigste gjeldsposten.
• Kredittformidlingen skjer via (1) finansinstitusjoner (2) verdipapirmarkeder
(3) direkte låneformidling
• Det er tre ulike kredittindikatorer i Norge – den mest benyttede er K2
(innenlandsk kreditt i NOK og utenlandsk valuta)
• Det er et prinsipielt skille mellom M0 og andre pengemengdeaggregater.
Sentralbanken kan styre fullt ut M0. De private bankenes
utlånsvirksomhet er den viktigste kilden til endringer i M2. Derfor ser
vi ofte at K2 og M2 vokser omtrent likt over en viss periode.
• I USA og i mange land i Europa er det oppstått markante forskjeller
mellom veksttakten i M0 og M2 etter finanskrisen. Det er viktig for å
forstå hvorfor det ennå ikke har oppstått et inflasjonspress.
25