F10 - Foretaksobligasjoner; OMF, Eurokroneobligasjoner; Likviditetspreferanseteori og Loanable fundsteori; S&D i obligasjonsmarkedet; Operation Twist Flashcards
Redegjør for det norske obligasjonsmarkedet.
s. 2 F10
Redegjør for foretaksobligasjoner - nettoemisjoner.
s. 3 F10
Redegjør for veksten i high-yeid obligasjoner i 2006-2007.
Høy vekst i high-yield obligasjoner i 2006-2007
s.4 F10
Hvordan er fremtidsutsiktene for OMF-markedet?
Fremtidsutsikter for OMF-Markedet
i lys av nye Basel-regler for likviditetsbuffer
Bakke, Rakkestad & Dahl (2010)
• Basel-III vil stille strengere krav til bankenes likviditetsbuffer, som kan
bestå av sentralbankinnskudd, statsobligasjoner og inntil 40 prosent av
andre likvide verdipapirer.
• Trolig vil OMF kunne kvalifisere til å komme inn under denne kvoten.
• Bankkvoten (bankobligasjoner) for lån i Norges Bank ble satt lik null fra
februar 2012.
• Disse faktorene peker mot at OMF-markedet vil få fortsatt kraftig vekst i
årene som kommer.
• Det er mulig at flere OMF vil bli handlet i annenhåndsmarkedet og at
OMF-rente etter hvert kan tjene som referanserente.
Hvordan er OMF-markedet i forhold til statsobligasjonsmarkedet? Hvem eier OMF’ene?
OMF-markedet er nå større enn statsobligasjonsmarkedet
OMF ca. 400 milliarder NOK
Statsoblig cs. 250 mrd. NOK
Staten og andre banker eier mesteparten av OMF
Stats- og trygdeforvaltningen: 60,2% Kredittforetak: 4,6% Banker: 20,2% Livsforsikring/private pensjonskasser: 8,7% Utenlandske sektorer: 2,6% Andre: 3,7%
Hvordan er rentepåslaget for OMF’er mot swaprenter?
Rentepåslaget mot swaprenter er ca. 50 punkter for
OMF, ca. 100 punkter for bankobligasjoner
Risikopåslag for
norske bankobligasjoner –
Rundt 50 bp for OMF og
litt høyere for seniorobligasjoner
Fundingkostnadene for bankene på vei ned. Lavere rente på boliglån –> øker veksten i boligmarkedet.
Redegjør for Eurokroneobligasjoner.
Eurokroneobligasjoner
Engebretsen (2012)
• Eurokroneobligasjoner er ihendehaverobligasjoner denominert i
norske kroner utstedt under utenlandsk lovgivning.
• Dette markedet har et stort volum: 339 milliarder NOK i juni 2012,
mot 249 milliarder NOK i norske statsobligasjoner
• Utstedere er som oftest utenlandske finansinstitusjoner med høy
kredittverdighet. (Holder gjerne til forfall. UTen betydning hvilken valuta det er tale om.)
• Obligasjonene eies av banker, forsikringsselskaper, sentralbanker og
småinvestorer.
• Obligasjonene holdes som oftest til forfall og det er et lite likvid
annenhåndsmarked.
Eurokroneobligasjoner (forts.)
• Opplåningen tjener primært porteføljediversifiserings- og
plasseringshensyn – utstederne har ofte ikke behov for å disponere
norske kroner.
• Kronebeløpet som eierne får blir derfor ofte swappet til euro eller
dollar (basisswap). Fastrente på obligasjonen kan også swappes til
flytende rente (renteswap).
• Når eurokroneobligasjoner utstedes må investor kjøpe kroner og
NOK vil styrke seg. Når obligasjonen forfaller vil kronene bli solgt
igjen og NOK svekker seg.
• Kronelikviditeten M0 blir ikke påvirket av eurokronetransaksjoner.
• Publikums pengemengde M2 blir ikke påvirket med mindre
obligasjonsinvestoren er norsk.
11
11
Redegjør for likviditetspreferanseteorien.
Likviditetspreferanseteori
Mishkin, kap. 5
• Pengeetterspørsel: Md = P•L(Y,i) [M=pengemengde, P=prisnivå,
Y=realøkonomisk aktivitet, i=nominelt rentenivå]
• Pengetilbud styres av sentralbanken: Ms
• Pengemarkedslikevekt: Ms = Md = M
Vil en pengemengdeøkning senke eller øke den nominelle renten?
1. Likviditetseffekt: pengetilbud øker, renten faller
2. Inntektseffekt: lavere rente stimulerer til økt økonomisk aktivitet,
pengeetterspørsel skifter utover og presser renten oppover
3. Prisnivåeffekt: etter hvert som det kommer presstendenser i økonomien
vil prisnivået kunne øke, pengeetterspørsel skifter utover og øker renten
• Det er et empirisk spørsmål hva nettovirkningen av disse effekten er og
om renten ender opp lavere eller høyere. Det kan være avgjørende om
pengemengdeøkningen er permanent eller midlertidig.
12
12
Høy økonomisk aktivitet –> høyere nominelle rente.
Redegjør for tilbud og ettersprøsel i obligasjonsmarkedet.
Viktig. Bedre økonomi, høyere rente.
Redegjør for ‘loneable funds teori’
Loanable funds teori:
Faktorer som skifter etterspørsel etter obligasjoner
(= tilbud av kreditt)
VIKTIG. s.15 F10
Faktorer (variabler)
1. Wealth
2. Expected interest rate
(Signaler om rentebanen. Høyere renter, fører til prisen vil falle (effektiv rente går opp). Etterspørsel skifter innover.)
3. Expected inflation
(Heller sette pengene i realaktiva?)
4. Riskiness of bonds relative to other assets
5. Liquidity of bonds relative to other assets
s.16 F10 - Faktorer som skifter tilbud av obligasjoner (= etterspørsel etter kreditt.
Faktorer (variabler)
- Lønnsomhet på investeringer
- Expected inflation
- Government deficit.
Hva er virkningene av økte inflasjonsforventninger på obligasjonskurser og -renter?
(Kvantum av bonds (B), pris bonds langs (P), )
Prisen på bonds går ned og tilbudet av bonds går opp. Det gir lavere pris og tilnærmet samme kvantum.
Bekreftelse på likviditetspreferanseteori = Lavere pris gir høyere nominell rente.
Hva er viktig for å forklare den nominelle renteutviklingen over tid?
Forventet inflasjon er viktig for å forklare den
nominelle renteutviklingen over tid
Hva er virkningene av økt økonomisk aktivitet på obligasjonskurser og -renter?
Likviditetspreferanseteori –> skifte pengemarkedskurven
Viktig!: Bedre konjunkturer fører til høyere renter.
Prisen på bonds stiger ved fast kvantum, og kvantum øker til fast pris. Samlet gir det en reduksjon i prisen og økt kvantum.
Dette gir økte renter.
Når faller lange renter?
Lange renter faller i nedgangsperioder.
Hva kan forklare lave japanske renter?
s. 21 F10
