F9 - Effektiv rente og durasjon; Rentens terminsstruktur; Implisitte terminrenter; Statsobligasjonsgjeld; Statsobligasjon- og statsvekselmarkedet; Swaprenter; OMF

Question 1

Hva er de to hovedgrunnene til at nivåene for pengemarkedsrenter, statsobligasjonsrenter og styringsrenter (innen samme land) ikke er direkte sammenlignbare?

Answer 1

1. Løpetid

2. Risikopremier (likviditet, kredittrisiko).

Question 2

Hvilke tre sentrale obligasjonsbegreper har vi?

Answer 2

1. Effektiv rente, y
2. Varighet (Macaulay-duration)
   - Veid gjennomsnitt av tiden til hver kontanstrøm.

Durasjonen blir noe lavere som følge av at noe av pengene kommer tilbake før innløsningstidspunkt. Eks. renter. (Hvis avdrag –> durasjon enda lavere).

3. Volailitet (relativ kursrisiko”. En obligasjons volatilitet defineres som den deriverte av prisen (inklusiv påløpt rente) med hensyn på obligasjonens effektive rente, sett i forhold til prisen.
4. Sammenhengen mellom volatiltet og varighet.

(Minus Justert durasjon *endring i rente + konveksitetsleddet) (approksimering ved derivasjon).

Question 3

Hvilke teorier har vi for rentens terminstruktur?

Answer 3

1. Klassisk forventningsteori
2. RISIKOPREMIETEORI (MODIFISERT FORVENTNINGSTEORI - LIQ-
   UIDITY PREMIUM THEORY)
   3, MARKEDSSEGMENTERINGSHYPOTESE

Question 4

Hva ligger i klassisk forventningsteori?

Answer 4

1. Klassisk forventningsteori
   Vi antar at investorene er risikonøytrale. Hypotesen er at de implisitte fremtidige
   rentene er markedets forventningsrette estimater på den korte renten i
   fremtidige perioder:
   Etit+j = ft+j
   Innsatt i (1) har vi da at
   i3t
   1
   3 [it + Etit+1 + Etit+2] (2)
   Hvis vi assosierer i3t med den lange renten iL og ft+1 og ft+2 med forventede frem-
   tidige korte renter EtiS (anta for enkelhets skyld at de ikke endrer seg fra periode
   t + 1 til t + 2), kan vi skrive (1) som

iL = 1/3 [it + EtiS + EtiS] =1/3 [it + 2 EtiS]

inneværende periode og markedets forventede fremtidige korte renter (som her for
enkelhets skyld antas å være konstante fremover).
Vi kan altså generelt skrive den lange renten som en veiet sum av den korte renten
i dag og fremtidige forventede korte renter:

iL = 1/N [it + Etit+1 + Etit+2 + Etit+3 + ::: + Etit+N

Question 5

HVa ligger i risipremieteorien?

Answer 5

2. RISIKOPREMIETEORI (MODIFISERT FORVENTNINGSTEORI - LIQ-
   UIDITY PREMIUM THEORY)
   Vi løser på forutsetningen om risikonøytrale investorer. Spesielt antar vi at inve-
   storene har kapitalrisikoaversjon - fordi en endring i det generelle markedsrentenivået
   vil slå sterkere ut i markedsverdien av en langsiktig obligasjon enn i markedsverdien
   av en kortsiktig obligasjon, vil det være en positiv risikopremie `Nt knyttet til renten
   på langsiktige obligasjoner med løpetid N perioder.
   Den lange renten blir nå et veiet gjennomsnitt av den observerte korte (1-års) renten
   i inneværende periode og markedets forventede fremtidige korte renter pluss en pos-
   itiv risikopremie
   iL = 1/N [it + Etit+1 + Etit+2 + Etit+3 + ::: + Etit+N

Question 6

Hva ligger i markedssegmenteringshypotsen?

Answer 6

Her antar vi at investorene har preferanser for spesi…kke markedssegmenter (f.eks.
kan forsikringsselskaper ha preferanse for obligasjoner med løpetid som matcher
deres forpliktelser).(Ulike investorer har ulik preferanse for ulike løpetider.

Eks. forsikringsselskaper som ønsker å kjøpe papirer for lengre løpetider - eks. opp mot 10 år.)

Hvert segment i markedet må analyseres ved hjelp av tilbud og etterspørsel for
obligasjoner med slik løpetid.
Implikasjon: Ingen kobling mellom avkastningskurven og renteforventninger, men
teorien er ikke i strid med forventningsbaserte teorier. I markedet for statspapirer
kan vi f.eks. bruke denne teorien til å analysere virkninger på avkastningskurven av
innskrenkning av tilbudet av 30-års obligasjoner i USA.

Question 7

Hvilken informasjon om fremtidig renteutvikling kan vi trekke ut av rentekurven (yieldkurven)?

Answer 7

s. 6-7 F09. Viktig!

Question 8

Hvordan foretar vi beregning og tolking av renteforventninger?

Answer 8

s. 8 f09

Question 9

Hva er forskjellen på terminrenter og spotrenter?

Answer 9

Terminrenter - her renteforventningene ligger.

Lett å blande rentekurven og terminkurven.

Rentekurve -> faktisk observasjon (spot).

Termin –> markedets forventninger til korte renter (termin).

Question 10

Hvordan beregnes terminrenter?

Answer 10

Antar at den enkle forventnignshypotesen holder, dvs. ingen løpetidspremie eller preferanser for spesielle løpetider. Rentene antas å komme fra nullkupongobligasjoner eller være renset for kupongeffekter.

Dette impliserer sammenhenger som beregnes ut fra metode foretatt i FIE400.

Ved å løse ut for forventet 1-årsrente kommende perioder.

Det er disse forventede fremtidige korte rentene (som ligger implisitt i rentens terminstruktur) som er terminsrentekruven.

Question 11

Hvordan bruker Norges Bank terminrenter?

Answer 11

Norges Bank bruker terminrenter for å illustrere markedets renteforventninger - men de slår ikke alltid helt til.

Dette praktiseres ved at sentralbanken publiserer rentebanen.

Question 12

Hvordan foretas statens gjeldsforvaltning?

Answer 12

s.14 f09

Question 13

Redegjør for det norske statsobligasjonsmarkedet.

Answer 13

s. 15 F09

Question 14

Hvem eier den norske statsgjelden?

Answer 14

s. 16 F09.

Question 15

Hvorfor er statsgejdlen i Norge veldig lav? Og hvordan er størrelsene for ulike rentepapirer?

Answer 15

Statskassen ahr stor netto fromue.

Se. s.17 F9.

Question 16

Hvilke trekk har vi ved statskasseveksler? Hvordan legges de ut og hva består de av?

Answer 16

Statskasseveksler
 Fra oktober 2000 legges det ut fire statskasseveksellån hvert år. Lånene
har forfall på IMM-datoene (tredje onsdag i mars, juni, september,
desember).
 Staskassevekslene er nullkupongrentepapirer og selges til underkurs ved
hollandsk auksjon. Innløsning til pari.
20

Question 17

Hva menes med at finansdepartementet rir på rentekurven?

Answer 17

Renteswaps?

Staten har en relativt fortrinn til å legge ut langsiktige lån, måte å få tilgang til kortsiktige renter.

Question 18

Redegjør for Swaprentemarkedet

Answer 18

SWAPRENTEMARKEDET
Rakkestad & Hein (2004)
Markedet for private obligasjoner utstedt i Norge er relativt lite i omfang og lite
likvid. De mest sentrale er obligasjoner utstedt av norske banker (tidligere også
kredittforetak) og enkelte større private foretak.
Det eksisterte tidligere en indeks kalt BRIX for totalavkastningen av private oblig-
asjoner i storlånsektoren med durasjon fast lik tre år. Oppgaver over BRIX ser ikke
lenger ut til å bli publisert.
Som referanserente for private obligasjoner brukes imidlertid oftest renter fra rente-
swapmarkedet. Dette er et marked for bytte av rentebetalinger mellom (a) et
fastrentelån, og (b) kortsiktig pengemarkedsrente (3- eller 6-måneders NIBOR).
Dette er et rent rentemarked og må ikke forveksles med valutaswapmarkedet.
Swaprentekurven er basert på private renter (NIBOR) og inneholder derfor et kre-
dittrisikoelement, men likevel mindre enn for bankobligasjoner fordi bare rentebe-
talinger …nner sted, ikke selve lånebeløpet.
Renten på et privat obligasjonslån i NOK i storlånssektoren notert på Oslo Børs vil
vanligvis bevege seg i samsvar med swaprenten i NOK for samme løpetid (durasjon).
Eventuelle variasjoner i kredittvurderingen av obligasjonsutstederen kan påvirke
renteforskjellen mellom disse private rentene. Uvalget av likvide private NOK-
obligasjoner notert på Oslo Børs er imidlertid begrenset.
Swaprenter eksisterer i prinsippet for de samme løpetider som statspapirer, og egner
seg derfor bedre somreferanserenter i det private markedet blant annet fordi utvalget
av løpetider er bredere.
Den såkalte swapspreaden, dvs. forskjellen mellom swaprenten og statspapirrenten
for samme løpetid, gjenspeiler blant annet kredittrisiko, spesielt i interbankmarkedet,
men i mindre grad risiko knyttet til industriforetak. Analysen i Rakkestad & Hein
(2004) viser at swapspreaden også er påvirket av enkelte faktorer som har ulik e¤ekt
på fastrente- og ‡ytenderente-papirer, f.eks. aksjekurser.
I de senere år har det blitt utstedt store volum av eurokroneobligasjoner, dvs.
NOK-denominerte private obligasjoner utstedt i utlandet. Dette markedet skjøt
fart spesielt i den perioden norske renter var høye i forhold til europeiske renter
(2001-2003). Utstederne (f. eks. norske …nansinstitusjoner) kunne via valutaswap-
per og/eller renteswapper skifte fra fastrente…nansiering i NOK til lån med ‡ytende
rente i utenlandsk valuta hvis de ønsket det.

Question 19

Hvorfor benyttes swaprenter og hvorfor ser vi på swapspreader?

Answer 19

Swap-spread. Mellom statsrenter og swaprenter.

• Benyttes swaprenter som følge av at vi ikke har noteringer for alle løpetider.

Question 20

Hva er en OMF, og hvordan brukes de i Norge?

Answer 20

OMF – obligasjoner med fortrinnsrett
Bakke, Rakkestad & Dahl (2010)
• Fra juni 2007 fikk norske banker anledning til å utstede obligasjoner med
fortrinnsrett - OMF – gjennom spesielle kredittforetak eid av bankene.
Kredittforetakene er underlagt offentlig tilsyn og regulering.
• Dette er et eksempel på instrumenter som internasjonalt går under
benevnelsen covered bonds.
• Covered bonds skiller seg fra ABS (asset based securities) ved at ABS bl.a.
blir utstedt av spesialforetak som ikke er underlagt kapitaldekningsregler
og offentlig regulering og ved at de er mindre homogene med hensyn til
underliggende sikkerhet (transjering er vanlig).
• OMFene er sikret ved boliglån innenfor 75 % av markedsverdien av
pantet og næringslån innenfor 60 %.
25

Question 21

Redegjør for det norske markedet for OMF’er.

Answer 21

s. 26 F9

Question 22

Redegjør for bytteordningen mellom statskasseveksler og OMF’er

Answer 22

s. 27 F9

Question 23

Hvordan påvirker OMF finansiell stabilitet i Norge?

Answer 23

Hvordan påvirker OMF finansiell stabilitet i Norge?
• Bedrer bankenes finansieringstilgang – lettere å finansiere seg
gjennom OMF enn bankobligasjoner, spesielt i tider med finansuro.
• OMF-markedet har muligheter til å utvikle seg i retning av et vel
fungerende obligasjonsmarked med god likviditet og papirer med
lang løpetid.
• Det er strenge regler for kvaliteten av de underliggende lånene for
OMF, som generelt kan bidra til å kvalitetssikre bankenes
lånevirksomhet.
• Siden bankene overfører de sikreste bolig- og næringslånene til
kredittforetakene vil bankenes gjenværende aktiva kunne få høyere
risiko. Dette stiller strengere krav til bankenes egenkapital gjennom
kapitaldekningsregler, men kan påvirke betingelsene for bankenes
markedsfinansiering i negativ retning (høyere rente på seniorlån).
• Hvis OMF fra egne kredittforetak erstatter andre verdipapirer i
bankenes porteføljer, bidrar det til mindre risikospredning.
28

Question 24

Redegjør for risikopåslag for norske bankobligasjoner.

Answer 24

s. 29 F9