F11 - Feds 'Maturity Extension Program' ; Studielånet: fast eller flytende?; Banker spesielle? Assymmetriske informasjonsproblemer i bankmarkedene; Informasjonssensitivitet norske markedsrenter; Renter og rentemarginer i det norske pengemarkedet Flashcards
Hva menes med at pengepolitikk og langsiktige renter er en mulighet or større gjennomsiktighet?
s. 2-3 F11
Hvordan påvirkes norske markedsrenter av økonomiske nyheter?
• Hvilke typer ny informasjon – news -
skaper renteendringer i det norske
markedet fra dag til dag?
• Ser på daglige endringer i norske
beregnede terminrenter (med basis i
pengemarkedsrente og swaprenter) i
perioden januar 2001 – juni 2007
• News måles som differansen mellom
faktisk utfall og forventet verdi dividert
med standardavvik
• Studerer virkningen av news på
løpetider fra 3 måneder til 7 år
• Tre hovedtyper av ny informasjon
1. Makroøkonomiske nøkkeltall
2. Utenlandske renter
3. Norges Banks rentebeslutninger og annen
pengepolitiske kommunikasjon
• Ser på totale renteendringer, forsøker
ikke å spalte terminrentene i forventet
rente 4 og risikopremier
Hvilke forklaringsvariabler har vi for norsk rentutvikling?
Forklaringsvariablene
• Utenlandske renter:
• Euro pengemarkedsrente 3 måneder
• Euro obligasjonsrente 10 år
• Norges Banks rentemøter:
nyhetselementet måles ved
endringene i 1 måneds pengemarkedsrente
i pengemarkedet i løpet
av den første timen etter at
rentebeslutningen er gjort kjent
• Annen pengepolitiske kommunikasjon
måles ved dummy-variable: -1/+1 ved
mer/mindre ekspansiv pengepolitikk
enn markedet ventet, 0 for nøytral
Redegjør for beskrivelsen av nøkkeltall for norsk markedsrenteutvikling.
Konsumprisindeksen, KPI-JAE:
- Tolvmåneders vekst i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE). Publiseres månedlig av SSB og omfatter varer og tjenester som tilbys private husholdninger i Norge.
Arbeidsledighet, AKU:
- Arbeidsledighetsproseten ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Måles ved sesongjustert tre-måneders glidende gjennomsnitt og publiseres månedlig av SSB. AKU dekket alle personer i alderen 15-74 år registert bosatt i Norge.
Registrert ledighet:
- Publiseres månedlig av NAV og baseres på registrerte ledige og jobbsøkere.
Detaljomsetning:
- Detaljomsetningsindeksen pbliseres månedlig av SSB og beskriver verdiutviklingen i detaljomsetningen.
Kredittindikatoren, K2:
- Kredittindikatoren (K2) publiseres månedlig av SSB og måler tolvmåenedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld.
Hvilke estimeringsresultater har vi for januar 201- juni 2007.
s. 6 F11
Hvilke hovedresultater har vi for makroøkonomiske resultater?
Hovedresultater for makroøkonomiske nyheter
• Den sterkeste effekten kommer fra
nyheter om KPI-JAE
• Generelt er de største effektene
på løpetider mellom 1 og 3 år.
Dette er i samsvar med internasjonale
funn
• De øvrige makroøkonomiske
variablene har en beskjeden effekt
på rentene
• Den sterke påvirkningen fra
underliggende prisvekst er spesielt
for Norge. I USA og UK har også
realøkonomiske nyheter større
efffekt. Dette kan tyde på at
markedet er veldig fokusert på at
sentralbanken driver
inflasjonsstyring
7
Hvilke hovedresultater har vi for Norges Banks beslutinger og eurorenter?
Hovedresultater for Norges Banks beslutninger og eurorenter
• Norges Banks rentebeslutninger
påvirker den korte enden av
rentekurven (opp til ett år), men har
liten effekt på lengre
renteforventninger
• Kommunikasjon ved rentemøter har
derimot større effekt på lengre
løpetider. Det er større volatilitet på
dager med rentemøter
• Nyheter om 3 måneders eurorente
påvirker norske renter over hele
løpetidsspektret, men sterkest i
pengemarkedet
• Dagens og gårsdagens nyheter i det
europeiske obligasjonsmarkedet har
også stor betydning, sterkest for de
langsiktige rentene
8
Redegjør for rentevolatilitet og forklaringsfaktorer i delperioder.
Rentevolatilitet og forklaringsfaktorer i delperioder
Rentevolatiliteten har falt de siste årene
Norske makroindikatorer har betydd
mest for pengemarkedsrentene, utlandet
for de lange rentene
Redegjør for noen generelle trekk ved finansiell struktur.
Noen generelle trekk ved finansiell struktur
1. Aksjeemisjoner er i mange land ikke den viktigste form for
finansieringskilde for private foretak.
2. Låneopptak i verdipapirmarkeder er viktigere, men spiller en mindre
rolle enn kreditt formidlet fra finansinstitusjoner.
3. Direkte finansiering – direkte salg av obligasjoner og aksjer til
investorer – er av liten betydning
4. Banklån er den dominerende kilden for ekstern finansiering. Dette
gjelder særlig middels store og små foretak.
5. Det finansielle systemet blir regulert og overvåket av myndighetene i
større grad enn andre næringer∙
6. Bare store og veletablerte foretak har tilgang til
verdipapirfinansiering på rimelige vilkår.
7. Det er en utstrakt bruk av sikkerhetsstillelse ved inngåelse av
gjeldskontrakter
8. Gjeldsdokumenter inneholder ofte meget detaljerte bestemmelser
som legger restriksjoner på låntagerens adferd
11
Hva ligger i assymetriske informasjonsproblemer i finansmarkedene?
Asymmetriske informasjonsproblemer i
finansmarkedene
• Observasjonene 1 - 8 har primært sammenheng med problemer
knyttet til asymmetrisk informasjon:
1. ugunstige utvalg (’adverse selection’)
2. adferdsrisiko (’moral hazarad’)
• Spesielt kan man merke seg at bankenes høye andel av
kredittformidlingen skriver seg fra at de utnytter stordriftsfordeler
ved kredittvurdering og kredittovervåkning.
• En rekke virkemidler benyttes til å redusere eller omgå problemer
med asymmetrisk informasjon i finansmarkedene:
– salg av informasjon om lånesøkerne (rating)
– sikkerhetsstillelse
– kredittovervåkning og markedskunnskap hos banker
– reguleringer og overvåkning fra myndighetene
13
Redegjør for styringsrente og pengemarkedsrenten.
Styringsrente og pengemarkedsrente
• En vanlig hypotese er at 3 måneders pengemarkedsrente (NIBOR)
reflekterer forventet gjennomsnittlig styringsrente (foliorenten) de
neste 3 måneder
• Styringsrenten kan normalt endres hver sjette uke (rentemøter)
• Hvis det er forventet at styringsrenten vil bli satt ned i løpet av den
kommende 3-månedersperiode, vil det være en tendens til at
NIBOR3M synker ned mot, eller under, foliorenten
• Hvis det er forventet at styringsrenten vil bli satt opp i løpet av den
kommende 3-månedersperiode, vil det være en tendens til at
NIBOR3M stiger til et nivå godt over foliorenten
• Som en konsekvens av dette er en tendens til at forskjellen mellom
pengemarkedsrenten og styringsrenten er mindre i perioder med
synkende styringsrente enn i perioder med økende styringsrente
16
Redegjør for sammenhengen mellom styringsrente/pengemarkedsrente og utlånsrente?
Styringsrente/pengemarkedsrente og utlånsrente
• Det er en varslingsfrist på 6 uker når bankutlånsrente til
husholdninger skal økes
• Tilsvarende gjelder formelt ikke ved rentenedsettelse, men bankene
praktiserer i stor grad samme prosedyrer her
• Det vil derfor være normalt at endringer i utlånsrenter til forbrukere
kommer 1.5 måneder (6 uker) etter endringer i styringsrenter
• Siden pengemarkedsrenter i gjennomsnitt antas å lede på
utviklingen i styringsrenten med 6 uker (tid mellom rentemøter), vil
utlånsrenter til husholdninger endres i gjennomsnitt 3 måneder
etter endringer i NIBOR3M
• For bedriftslån gjelder ikke slike regler. Mange lån er bundet til
NIBOR3M, i praksis ofte med et visst etterslep
• Rentemargin = bankutlånsrente - innskuddsrente
A. Utlånsmargin = bankutlånsrente - NIBOR3M
B. Innskuddsmargin = NIBOR3M 17 - bankinnskuddsrente
Hvordan har innskuddsrentene utviklet seg i 2013?
Fallende innskuddsrenter i 2013.
Bankenes innskuddsrenter har falt markert siden forrige rapport, men er fremdeles høyere enn pengemarkedsrentene, se s. 18 F11, Lavere risikopåslag på markedsfinansiering kan tilsi at bankene fremover ikke ønsker å betale like mye for innskudd.
Hvordan utviklet utlånsmarginene seg i 2013?
Økte utlånsmarginer i 2013 ble begrunnet ut fra
strengere kapitalkrav til bankene
se nærmere s. 19 F11
Hvilken utlånsrente var det som særlig økte?
Det var særlig utlånsrenten til bolig som økte
Se nærmere s.20 F11
