F5 - Faktorer som påvirker bankenes kronelikviditet; Norges Banks virkemidler i likviditetsstyringen; Oljeskatter og bankenes likviditet

Question 1

Redegjør for Norges Banks balanse:

Answer 1

Aktiva: 
A1 - Valutafordringer
A2 - Norske statspapirer
A3 - Utlån til banker
A4 - Andre Aktiva

Aktiva i alt (sum A1 + … + A4)

Passiva:

P1 - Sedler og Mynt
P2 - Statskassens konti
P3 - Konti for statspapirer
P4 - Andre offentlige konti
P5 - Bankenes folioinnskudd
P6 - Andre innskudd fra bankene
P7 - Øvrige innskudd
P8 - Andre passiva

Passiva i alt ( sum P1 + … + P8)

Siden Banksystemets beholdning av likvider kan leses ut fra Norges Banks balanse, kan en ut fra balansen også se hvilke faktorer som påvirker mengden av likvider. En økning i poster på Norges Banks aktivaside vil isolert sett tilføre markedet likvider. Tilsvarende bidrar økning i Norges Banks passivaside til en inndragning av likvider.

Question 2

Hvordan styres bankens pengelikviditet?

Answer 2

¤ = endring

1 - (¤P2 + ¤P4) (statens og andr eoffentlige innskudskonti)

2. • (¤A2 - ¤P3) (Norges Banks norske statspapirer)
3. • ¤A1 ( Valutamarkedet)
4. • ¤P1 (seddel- og myntomløp)
5. • (¤A4 - ¤P7 - ¤ P8) (Norges Banks andre transaksjoner)
6. • (¤A3 - ¤P6) (utlån til banker - økning i andr einnskudd = netto sentralbanktilførsel)
     - Bankenes beholdning av sedler og mynt antas å være av liten betydning og holdes ikke større enn nødvendig for transaksjonsformål. Bevegelsen i p1 er derfor i hovedsak bestemt av publikum.

Postene 1, 3, 4 og 5 ovenfor kan betraktes som bestemt av andre faktorer enn de pengepolitiske. I hovedsak gjelder dette også for 2. Selv om Norges Bank kan påvrke likviditeten gjennom transaksjoner i statspapirer, både gjennom utleggelse og nye papirer og gjennom handel i annenhåndsmarkedet, brukes ikke denne posten særlig aktivt med sikte på likviditetsstyringen.

Summen av postene 1-5 benevnes strukturell likviditet

For å regulere bankenes kronelikdviditet bruker NB virkemidler under 6 netto sentralbanktilførsel.

Question 3

Hvilke kilder har vi til monetær basis (MB)?

Answer 3

Monetær basis omfatter seddel- og myntomløpet i tillegg (P1) til bankenes innskudd på foliokonto. Dessuten er det naturlig å ta med 06 andre innskudd fra bankene (F-innskudd). Vi setter her for enkelhets skyld ¤A4 = ¤P3 = ¤P7 = ¤P8 = 0

¤MB = ¤P1 + ¤P5 + P6 = ¤A1 + ¤A2 + ¤A3 - ¤P2.

Dette spaltes i noen sammenhenger opp i en

1. Utenlandsk tilførselskomponent (¤A1)
2. Innlandsk tilførselskomponent (¤A2 + ¤A3 - ¤P2) .

8

•
I et fastkurssystem vil sentralbanken måtte intervenere i valutamarkedene for å styre valutakursen. Derfor har sentralbanken ikke fullstendig kontroll over utviklingen i monetær basis.
•
Med flytende valutakurs (inflasjonsstyring) kan sentralbanken kontrollere monetær basis gjennom sine utlån og markedsoperasjoner.

Question 4

Hvordan betales oljeskatten?

Answer 4

Oljeskatten skal betales i kroner. Olje- og gasselskapenes inntekter fra salg av petroleum er i all hovedsak i utenlandsk valuta. Olje- og gassesleksapene må derfor veksle om en stor andel av inntektene de har hatt ivaluta til kroner før oljeskatten betales. Oljeskattene innbetales seks ganger i året, 1. feb, 1. april, 1. juni, 1. august, 1. oktober, 1. desember.

På disse dagene overføres beløpene olje- og gasselskapene skal betale fra selskapenes konti i norske banker til statens konto i Norges Bank. Beløpene varierer med hvor mye olje- og gasselskapene tjener på salg av petroleum, som igjen avhenger av olje- og gasspriser og hvor mye petroleum som produseres. I 2011 var gjennomsnittlig oljeskatt ved hver innbetaling om lag 35 milliarder kroner.

Question 5

Hvordan fungerer petroleumsfondmekanismen og Norges Banks valutakjøp i SPU?

Answer 5

se s. 15 F05 (Viktig).