F12 - 5. Bankmarkedene - Hvordan kredittmarkedet påvirker realøkonomisk aktivitet; Høy gjeldsvekst i husholdninger; Sporene etter 'Credit crunch': USA og Norge; Bankkreditt og boligpriser. 6. Monetær Teori; Hva pengepolitikken kan gjøre og ikke: Milton Friedmans budskap; Pengenøytralitet

Question 1

Redegjør for transmisjonsmekanismen med penge- og kredittkanaler

Answer 1

s. 2 F12

Question 2

Hva menes med kredittkanaler og hva innebærer det?

Answer 2

Kredittkanaler (Hall 2001)
 Banklån er den viktigste finansieringskilden for husholdninger og
bedrifter. Mange bedrifter vil være for små til å finansieres i
verdipapirmarkedene og problemer med asymmetrisk informasjon skaper
store transaksjonskostnader. Banker har stordriftsfordeler og ekspertise til
å håndtere små enkeltkunder.
 Bedrifter vil ofte foretrekke å finansiere en del av sine prosjekter med
internt genererte midler. Utover dette må bedriften ta eksterne (bank)lån.
Lånerenten vil generelt stige når andelen som finansieres internt eller
verdien av lånesikkerhet faller.
 Bankutlånskanalen (narrow credit channel). Ved en monetær
tilstramming vil likviditeten i pengemarkedet falle og bankene kan ha
vanskeligere for å skaffe seg midler til utlån (credit crunch). Mer restriktiv
utlånspraksis vil øke spreaden for mindre kredittverdige kunder.
 Formuesbalanseeffekten (broad credit channel). Når strammere
pengepolitikk fører til at bedriftens kontantstrøm minker, eller verdien av
sikkerhetsstillelse faller, vil sannsynligheten for betalingsproblemer øke og
banken vil forlange høyere rente og/eller kutte ned på sin kredittgivning.

+ s. 4 F12

Question 3

Hva menes med pengepolitikken banktlånskanal?

Answer 3

Pengepolitikkens bankutlånskanal
[Dag Henning Jacobsen (2012): Norges Bank Staff Memo 19/2012]
Empiriske studier blant annet fra Norge viser at en uventet økning i
pengemarkedsrenten fører til at bankene reduserer sin kredittgivning
til publikum i forhold til andre kredittkilder.

En slik uventet innstramming i bankenes
lånetilbud har sterk kontraktiv effekt på den
økonomiske aktiviteten. Dette er en effekt
som kommer i tillegg til renteendringer.

Question 4

Hva ligger i pengepolitikk gjennom porteføljebalansekanalen (den brede (generelle))?

Answer 4

• Gjennom porteføljebalansekanale n (den brede (generelle)
kredittkanalen) vil en pengepolitisk innstramming med høyere rente
føre til at låntagernes økonomiske stilling (cash flow og
aktivaverdier) svekkes. Dette kan lett føre til at bankene skjerper sin
kredittpraksis: lånebetingelser blir dårligere, bankkredittvolumet
faller.
• Det er imidlertid vanskeligere å forklare hvordan bankutlånskanalen
virker i praksis.
• Den tradisjonelle forklaringen har tatt utgangspunkt i linken mellom
markedsoperasjoner (som endrer pengemarkedsrenten),
bankreserver, reservekrav og bankenes villighet til å gi lån – men
dette er ikke lenger så aktuelt med et gulvsystem for rentepolitikken
og liten betydning av reservekrav.
• En alternativ forklaring tar utgangspunkt i at renteendringer kan
påvirke de betingelser som bankene står overfor i sin
markedsfinansiering. En pengepolitisk innstramming vil kunne
medføre at investorene krever en høyere finanseringspremie, som
igjen påvirker bankenes finansieringskostnader og tilgang på midler.
Dette vil igjen gjøre at bankene strammer inn sin kredittpraksis
overfor kunder.

Question 5

Hvordan har husholdningenes gjeld og boligprisene utviklet seg de siste årene?

Answer 5

s. 8 F12

Question 6

Kommer gjeldsveksten til å påføre bankene tap? Hvilke tre kanaler kan et slik utlånstap forekomme?

Answer 6

Kommer gjeldsveksten til å påføre bankene tap?
• Tre kanaler fra husholdningers gjeldsvekst til utlånstap i banker:

 Direkte kanal: Tap ved at husholdninger misligholder sine boliglån
o Historisk har bankene hatt lite direkte tap på boliglån i Norge

 Etterspørselskanal: Indirekte tap ved at husholdninger reduserer etterspørsel
etter konsumvarer
o Enkelte konsumsensitive næringer (varehandel, hotell, restaurant) har
marginalt høyere tapsprosent enn andre, men forskjellene er små

 Eiendomskanal: ved fallende etterspørsel i boligmarkedet kan
prisnedgang smitte over til markedet for næringseiendom
o Tapene på næringseiendom har i krisetider vært relativt betydelig, og
kan være en potensiell alvorlig kilde til utlånstap

Question 7

Hva er et problem for husholdninger?

Answer 7

Tapsutsatte lån er et lite problem for lån til husholdninger

Question 8

Når kom de første tapene i eiendomsdrift?

Answer 8

Under bankkrisen rundt 1990 kom
de største tapene i eiendomsdrift
12
12

Question 9

Hvordan er tapsratene for ulike næringer?

Answer 9

s. 13 F12, viktig.

Question 10

Hva var et vesentlig bidrag til konjunkturnedgangen etter finanskrisen når det gjelder husholdninger?

Answer 10

Stram kredittpraksis overfor husholdninger
i både USA og Europa var et vesentlig bidrag
til konjunkturnedgangen etter finanskrisen

Graf s. 14 F12

Question 11

Redegjør for “The July 2014 Senior Loan Officer Opinion Survey on Bank Lending Practices”

Answer 11

s. 15 F12

Question 12

Hvordan har utviklngen tilbud og eterspørsel for komesielle og industrielle lån etter størrelse på selskapet som søker lån?

Answer 12

s. 16 F12

Question 13

Redegjør for Norges Banks utlånsundersøkelse 2.kvartal 2014

Answer 13

s. 18 F12

Question 14

Hva viser bolipriser i USA?

Answer 14

Boligpriser viser god vekst i i USA.

Sterkt stigende graf etter 2009 (som var sterkt fallende fra 2007-2009.

Question 15

Redegjør for samspillet mellom boligpriser og kreditt.

Answer 15

I Norge, som i mange andre land, er
det en sterk samvariasjon i boligpriser
og kreditt til husholdninger over tid.
For å forstå utviklingen i bolig- og
kredittmarkedet,
er det viktig å forstå
hvordan denne samvariasjonen mellom
boligpriser og kreditt skapes.

1. For det første kan samvariasjonen
   komme fra faktorer som påvirker
   både boligpriser og kreditt. En slik
   faktor
   er for eksempel husholdningenes
   inntekt.
2. For det andre kan samvariasjonen
   skyldes direkte effekter fra boligpris
   til kreditt og/eller motsatt vei. En
   direkte
   effekt fra boligpriser til kreditt
   forklares med at husholdningene i
   stor grad låner til boligkjøp med pant
   i boligen.

Mer utfyllende s. 22 F12

Question 16

Redegjør for pengepolitikkens rolle etter Friedman (1968) (Milton Friedman).

Answer 16

Viktig.

Friedman (1968)
The role of monetary policy
Det ultra-keynesianske synet på stabiliseringspolitikk 1930 - ca. 1960/1970 var karak-
terisert ved liten tiltro til at pengepolitikken virket fordi ‘monetary policy was twice
damned’:
–renteelastisiteten i investeringsetterspørselen var ikke særlig stor
–den nyttet ikke å øke pengemengden fordi det ikke hadde stor e¤ekt på renten,
særlig når rentenivået var lavt (likviditetsfellen)
–dessuten: manglende skille mellom nominell rente og realrente
Konsekvenser: …nanspolitikken ble det sentrale stabiliseringspolitiske instrument, sup-
plert med direkte reguleringer

Question 17

Redegjør for hva pengepolitikken IKKE kan gjøre etter Friedman?

Answer 17

What monetary policy CANNOT do
(A) Holde konstant lavt nominelt rentenivå over lang tid

Når rentenivået begynte å stige (obligasjonskursene faller) skulle sentralbanken støt-
tekjøpe obligasjoner og dermed øke pengemengden. Dette vil påvirke nominelle renter
gjennom
–likviditetse¤ekt (-)
–inntektse¤ekt (+)
–prisnivåe¤ekt (+)
–in‡asjonsforventningse¤ekt (+)

Likviditetse¤ekten virker bare midlertidig, etterhvert vil de andre e¤ektene dominere
og renten vil bli høyere enn i utgangspunktet

(B) Holde sysselsettingen permanent over likevektsnivået på lang sikt

Phillips-kurven beskriver en trade-o¤mellomlønnsøkning (in‡asjon) og arbeidsledighet.

Enkelte fremstilte det slik at man kunne velge et punkt på denne kurven som en per-
manent løsning.

Hvis økonomien ble forsøkt styrt til et nivå under det naturlige arbeidsledighetsnivå
vil det bygge seg opp in‡asjonspress som etterhvert skifter Phillips-kurven utover.

Ledigheten går tilbake til det naturlige nivå, men in‡asjonen blir høyere.
(C) Generelt: pengepolitiske myndigheter styrer nominelle størrelser (pengemengde)
- og kan derfor ikke på lang sikt styre realstørrelser (realrente, sysselsestting, nasjon-
alprodukt). Dette prinsippet om pengenøytralitet er et sentralt punkt i pengeteorien.

Question 18

REdegjør for hva pengepolitikken kan gjøre ifølge Friedman

Answer 18

What monetary policy CAN do
–styre prisnivå og in‡asjonsrate på lang sikt
–sikre tillit til det stabiliteten i det …nansielle systemet, herunder opptre som en
‘lender of last resort’for banksektoren
–gripe inn ved spesielt store forstyrrelser i økonomien
Dette kan oppnås gjennom å styre etter ulike mellommål (intermediate targets) i penge-
politikken
–valutakurs
–prisnivå
–pengemengde
Friedmans foretrukne alternativ var pengemengden. Han forkastet prisnivå fordi ‘the
link between the policy actions of the monetary authority and the price level…is more
indirect than the link… [with] the monetary totals.’
Mange av Friedmans synspunkter ble akseptert av økonomer - etter hvert til dels også
her i landet - men hans tiltro til å styre pengepolitikken etter pengemengdemål var
ikke noen suksess, kanskje med unntak av Tyskland.
En av grunnene til dette var at pengeettterspørselsfunksjonen

M/P = L(Y; i)

viste seg i praksis å være ustabil på kort sikt. Med dette mener vi at i f.eks. funksjonen

M/P = alfa + BetaY + gamma_i + epsilon

er parametrene alfa, beta og gamma
ikke konstante over tid og/eller at det er andre ukjente skift-faktorer (epsilon) som ‘forstyrrer’ sammenhengen mellom M; P; Y og i: Dette mefører at
pengenes omløpshastighet (velocity of money) også blir ustabil (se eget ark), og at
det derfor ikke blir noen stabil sammenheng mellom pengemengde og nominell inntekt
(Y*P).

Hvis pengeetterspørselen er ustabil, kan også rentevolatiliteten bli høy (kfr. USA 1979-
1982).

Disse erfaringene har ført til at pengemarkedsrenter ble sentralbankenes foretrukne
operasjonelle mål.

Question 19

Hvordan skal man tolke bevegelser i ‘broad money’?

Answer 19

s. 27 F12

Question 20

Hva menes med pengenøytralitet?

Answer 20

Pengenøytralitet
• I makromodeller som analyserer utviklingen på kort- og mellomlang
sikt har en monetær ekspansjon virkning både på produksjon (BNP i
faste priser) og på prisnivå. Dette forutsetter at det ikke antas full
prisfleksibilitet på kort sikt, dvs. modeller av typen ’real business
cycles’ (realkonjunkturteori) er utelukket.
• Lenge før Keynes revolusjonerte den kortsiktige makroteorien på
1930-tallet var det kjent og akseptert at en monetær ekspansjon på
lang sikt bare påvirket prisnivået. Videre var det slik at en økning i
pengemengden fikk en proporsjonal virkning på prisnivået, dvs. en
100 prosent økning av pengemengden ville føre til 100 prosent
økning i prisnivået. Alle realstørrelser var på lang sikt upåvirket av
den monetære ekspansjonen. Pengepolitikken kunne ikke påvirke
relative priser på varer og tjenester, bare det absolutte prisnivået.
• Det er dette som kalles pengenøytralitet (’neutrality of money’). Det
er en sentral hypotese i pengeteorien.

Question 21

Hvorfor er utviklingen i bankkreditt og brede pengemengedestørrelser ofte nokså sammenfallende?

Answer 21

s. 30 F12