F6 - Prinsipper for sentralbankers likviditetsstyring; Hvordan styrer Norges Bank banklikviditeten og pengemarkedsrentene?; Den nye innskuddsordningen i Norges Bank fra 3. oktober 2011; Litt om likviditetsstyringen i det amerikanske og det europeiske pengemarkedet Flashcards
Hva er kriteriene for et robust system for styring av bankens likviditet?
Kriterier for et robust system
for styring av bankenes likviditet
1. Effektiv implementering av sentralbankens rentebeslutning.
– Jo mindre elastisk bankenes etterspørsel etter bankreserver er, desto
lettere er det for sentralbanken å tilpasse likviditetstilførselen
2. Betalingssystemet må fungere effektivt og sikkert
– Det vil kreves større mengde likviditet gjennom dagen for å gjennomføre
betalingsformidling enn ved handledagens slutt
3. Sentralbankens utlån til bankene må skje mot betryggende sikkerhet
– Tilgang til låneordninger betinger sikkerhet i verdipapirer
4. Pengemarkedet skal omfordele likviditeten mellom bankene mest
mulig effektivt
– For stor avhengighet av sentralbanken medfører liten aktivitet her
5. Systemet må kunne håndtere ekstraordinære tiltak fra sentralbankens
side i kriseperioder
– Under finansielle kriser har sentralbanken behov for å tilføre rikelig
likviditet uten at det i for stor grad får uønskede rentekonsekvenser 2
Hvilke begreper har vi for bankreservene?
R - totale reserver (total reserves) (Primært folioinnskudd (ser bort fra kontanter))
RR - påbudte reserver (required reserves) (Vil være 0 i Norge. Ikke krav. Alle reserver i Norge vil være overskuddsreserver.)
ER = overskuddsreserver ( excess reserves)
FR = frie reserver (free reserves)
LS = bankenes lån i sentralbanken
Hvilke definsijoner har vi for bankreserver?
R = RR + ER
FR = ER - LS
Hvilke reservekrav har vi i Norge?
Primærreservekrav:
Likviditetsreservekrav:
Kapitaldekningskrav:
Primærreservekrav: omfatter følgende aktiva:
1. Bankenes folioinnskudd i Norges BAnk
2. Kontatbetholdning
(dette har ikke vært i bruk siden 1988)
Likviditetsreservekrav (LR): omfatter føljgende aktiva:
1. BAnkenes folioinskudd i NB
2. Kontantbetholdning
3. Beholdning av norske stats- og statsgaranterte verdiapirer - (minus) verdiapirer stilt som sikkerhet for lån i NB
(LR skal utgjøre minst: 6 prosent av en banks innskudd og gjeldsposter. Kravet ble suspendert i 2006).
Kapitaldekningskrav: ansvarlig kapital (kjernekapital og tilleggskapital) skal utgjøre minst 8% av et vektet beregningsgrunnlag hvor forskjellige typer utlån er vektet etter risikograd. Dette kravet vedrører primært bankenes solitditet (kapitaldekningsreglene er nå under reveisjon).
(De to først eer krav på aktivasiden. Spørsmål nå om det det skal settes krav på passiva-siden).
Hva er grunnene til at reservekrav har mistet sin betydning eller blitt redusert i mangel and de senere år?
Finansielle innovasjoner (f.eks. sweep accounts: automatisk overføring av innskuddsmidler mellom konti med ulike reservekrav over natten) har gjort reservekrav mindre effektive).
Reservekrav har uheldige konkurransevridende effekter - virker som særskatt på bankinnskudd
Fokuset har blitt mer rettet mot rentestyring, mindre mot reservestyring. (Reservekrav tidligere benyttet for å styre pengemengden. Det er ikke slik det fungerer i Norge, da det ikke er reservekrav. Det benyttes i stedet rentestyring.)
Hva er forskjellen på reservestyring og rentestyring?
set inn s. 5 F06
Hvilke viktige problemstillinger har vi for markedet fore bankreserver?
Markedet for bankreserver – viktige problemstillinger
Keister, Martin & McAndrews (2008)
• Banksystemet som helhet trenger et visst reservenivå for å
kunne gjennomføre transaksjoner med hverandre og med
kunder, pluss for å oppfylle eventuelle reservekrav.
• Den korte pengemarkedsrenten bestemmes ved
skjæringspunktet mellom bankenes etterspørsel etter
likviditet og sentralbankens tilbud.
• I prinsippet vil sentralbanken kunne styre etter et visst
rentenivå (rentestyring) eller et visst nivå på reservene
(reservestyring).
• I praksis har rentestyring blitt valgt.
• Reservebehovet under dagen (‘daylight reserves’) er mye
større enn det bankene trenger ved handledagens slutt –
løses ved at sentralbanken gir kreditt for å gjennomføre
betalingstransaksjonene.
• Med det tradisjonelle (USA) systemet (ingen rente på
innskudd i sentralbanken) vil ikke sentralbanken kunne øke
likviditetstilførselen i krisetider uten at pengemarkedsrenten
synker (‘divorcing money from monetary policy).
• Innføring av rentebærende innskudd i sentralbanken
(gulvsystem) kan løse dette problemet.
(from
banks)
Hvilken tradisjonell modell har vi for reservemarkedet?
se s. 6 (Graf.)
Hva er grunnen til at vi har reserverente?
Vil i større grad stimluere til handel mellom banker. Det skaper ulike incentiver til handel i penger.
Blant annet derfor reserverenten ble introdusert.
Hvilke to prinsipper har vi i rentestyringen?
Redegjør for modellen
To prinsipper i rentestyringen: korridor- og gulvsystem
Syrstad (2011), Bernhardsen & Kloster (2010)
• I et korridorsystem holdes
pengemarkedsrenten mellom taket
(sentralbankens utlånsrente) og
gulvet (sentralbankens
innskuddsrente) ved å finstyre
likviditetstilførselen slik at
likevektsrenten ligger nær ønsket
nivå. Ofte vil sentralbankene ønske å
holde renten nær midtpunktet i
korridoren.
• I et gulvsystem er sentralbankens
oppgave å tilby tilstrekkelig mengde
likviditet slik at likevektsrenten blir
liggende nær gulvet.
7
Hvilke ulike egenskaper har vi ved korridor og gulvsystemer i rentestyringen?
Ulike egenskaper ved korridor og gulvsystemer i rentestyringen
• Det er mer krevende for sentralbanken å operere i et korridorsystem
(K-system) enn i et gulvsystem (G-system) fordi K-systemet
krever at likviditetstilførselen må finstyres i større grad for at det
ønskede rentenivået skal oppnås. I et G-system er det tilstrekkelig at
sentralbanken tilfører et minimumsbeløp av likviditet. Denne
forskjellen utviskes noe hvis det eksisterer reservekrav, som gjør at
likviditetsetterspørselen fra bankenes side blir mer elastisk (vi
kommer tilbake til det senere).
• I et G-system kan likviditetstilførselen (hvis den overstiger et
minimumsnivå) frikobles fra rentemålsettingen. I en krisesituasjon
kan f. eks. sentralbanken dermed tilføre ekstra likviditet til bankene
for å sikre finansiell stabilitet.
8
Ulike egenskaper ved korridor- og gulvsystemer
i rentestyringen (forts.)
• Et K-system vil kunne skape mer aktivitet i interbankmarkedet enn et
G-system. I et K-system vil det være en del banker som har
overskuddslikviditet, som de vil ønske å plassere til en høyere rente
enn gulvrenten, og det vil være en del banker som har et
likviditetsunderskudd, som de ønsker å dekke til en lavere rente enn
sentralbankens utlånsrente. Både overskudds- og
underskuddsbankene har altså incentiver til å unngå bruk av
sentralbankfasilitetene. I et G-system har de fleste banker
overskuddslikviditet, som de kan plassere hos sentralbanken til en
rente nær markedsrenten.
• I et G-system vil bankene måtte tilføres mer likviditet fra
sentralbanken enn i et K-system. Et G-system krever derfor en større
mengde verdipapirsikkerhet.
• Merk at begge systemene bare kan påvirke direkte overnatt-renten,
altså den helt korte enden av rentestrukturen.
9
Hvilken tilpasser NB den daglige likviditetstilførselen til bankene?
Norges Bank tilpasser den daglige likviditetstilførselen til bankene
gjennom virkemiddelbruken slik at banksystemets totale likviditet blir
tilstrekkelig stor til at rentemålsettingen oppnås
10
Strukturell likviditet : Hypotetisk, slik renten ville vært dersom sentralbanken ikke hadde styrt likviditeten i pengemarkedet.
(se rest. s. 10 F06)
Hvor vil T/N renten ligge dersom det er tilstrekkelig likviditet i banksystemet?
Med tilstrekkelig likviditet i banksystemet blir
T/N-renten liggende nær gulvet i korridoren
Merk at T/N renten kunne komme utenfor korridoren fordi:
• noen aktører i pengemarkedet (utenlandske banker) har ikke adgang til sentralbankens fasiliteter
• selv om bankene har låneadgang kan de mangle tilstrekkelig verdipapirsikkerhet
• T/N-renten var en dag forskjøvet i forhold til sentralbankens renter
• NOWA-renten kan sammenlignes med foliorenten fordi den løper fra i dag til neste handledag
11
Hvorfor implementerte NB et nytt system for likviditetsstyringen?
Viktig og godt skrevet bakgrunnsstoff om den nye formen for styring av pengemarkedsrenten i Norge.
Hvorfor kom systemet?
NB bekymret at fordi det kostet lite å holde penger, hadde bankene store reserver. Banker fylte opp voldsomt + lite aktivitet i interbankmarkedet. (Holder gjerne pengene i sentralbanken hvis det ikke har så stor betydning hvor pengene står (inntektsmessig/kostnaddsmessig).
(REST s. 15 F06)
Redegjør for rentedannelsen i pengemarkedet i USA.
Rentedannelsen i pengemarkedet i USA
Reservekrav i USA anvendes med forskjellige satser på ulike typer
innskudd; høyest på transaksjonsinnskudd (demand deposits).(Høyere reservekrav enn spareinnskudd.)
Kravene må oppfylles i gjennomsnitt i løpet av en to-ukers periode
(maintenance period)
Fra 1998 benyttes lagged reserve accounting (LRA), som innebærer
at reservebeløpene er utregnet for en tidligere reserveperiode og
dermed kjent når oppfyllelsesperioden starter.(Innskuddsvolum noen uker i forveien. Da vet bankene hvor mye de må holde i gjennomsnitt i en 14dagers periode. Kan ha ulike innskudd på ulike dager.
Betydning for hvordan sentralbanken kan styre pengemarkedsrenten.)
Når Fed endrer sitt mål for Federal Funds Rate (target, intended),
kan Fed oppnå at markedsrenten (Federal Funds effective) beveger
seg mot det nye målet via to effekter:
1. Likviditetseffekt via markedsoperasjoner
2. Annonseringseffekt ved at bankene antisiperer endringen
(Annonseringseffekt: Hvis bankene vet hvor mye de må holde kan fed beregne hvor stor effektiv rente de ønsker. Bankene antisiperer endringen.)
