Infeksjonsmedisin Flashcards
1
Q
Empirisk standardbeh. ved abdominal sepsis med ukjent fokus?
A
Ampicillin + gentamicin + metronidazol
2
Q
Empirisk standardbeh. ved urosepsis?
A
Ampicillin 2 g. x 4 og gentamicin 5-7 mg/kg x 1.
3
Q
Når gi antibiotika ved KOLS-exceserbasjon.
A
Ved minst 2/3 av følgande kan antibiotika vurderast:
Økt ekspektorat/purulens, økt hoste og redusert allmenntilstand.
4
Q
Hvis antibiotika ved KOLS-exceserbasjon. Hvilken, og kvifor?
A
I sjukehus brukast penicillin i.v. Etter overgang til per-oral behandling eller behandling ute skal det brukast Amoksicillin for å dekke for eventuelle Haemophiluz influenzae
5
Q
Kva for to mikrober er det som typisk kan produsere ESBL?
A
E.coli og Klebsiella pneumoniae.
6
Q
Ved infeksjon i ein CVK. Kva for antibiotika?
A
Kloksacillin (dekker for Staph. Aureus) 2 g. x 4 og Gentamicin 5-7 mg/kg x 1.
7
Q
Empirisk behandling ved kolangitt?
A
Ampicillin 2 g. x 4 + Gentamicin 5-7 g. x 1 + metronidazol 400 mg x 3 i.v. første døgn.
8
Q
Komplikasjon til gastro- enteritt?
A
Reaktiv artritt oppstår i 3-4% av tilfeller med Salmonella. Behandling er symptomatisk med paracetamol og NSAIDS.
9
Q
Når mistenke DIC?
A
Hvis septisk pasient utviklar thrombocytopeni, høg D-dimer, forlenga aPTT, høg INR og lav (eller normal) fibrinogen.
10
Q
Kva for virus hører til herpes-familien?
A
Herpes simplex 1+2, CMV, varicella zoster, EBV.
11
Q
Korleis kan ein behandle infeksjon med Herpes Simplex eller Varicella Zoster?
A
Aciclovir
12
Q
Kva for antiviralt middel er virksomt ved CMV-inf.?
A
Ganciclovir
13
Q
Kva for virus hører til herpes-familien?
A
Herpes simplex 1+2, CMV, varicella zoster, EBV.
14
Q
Korleis kan ein behandle infeksjon med Herpes Simplex eller Varicella Zoster?
A
Aciclovir
15
Q
Kva for antiviralt middel er virksomt ved CMV-inf.?
A
Ganciclovir
16
Q
I kva for vev/celler kan herpesvirusa ligge latent?
A
HSV og VZV -> sensoriske ganglier
EBV -> B-lymfocyttar
CMV -> spyttkjertlar, binyrer osv.
17
Q
Korleis manifesterer typisk ein viral encefalitt, og kva er vanligste agens?
A
Haudeverk, svimmelhet, kvalme, slapphet, feber, påvirkning av språk etc.
HSV-1 i vanlegaste agens. Affiserer i 90% av tilfella temporallappen. SKAL leggast inn og starte opp i.v. Aciclovir 10 mg/kg x 3, start behandling før verifisert agens.
18
Q
Kva for HSV-infeksjonar skal ALLTID behandlast?
A
Mistanke om HSV encefalitt, neonatal HSV- infeksjon, HSV infeksjon hos immunsupprimerte og eczema herpeticum (HSV i eksematøse sår).
19
Q
Herpes genitalis, når og korleis behandle?
A
Hvis behandling ved primærinfeksjon -> Aciclovir 200 mg x 5 eller Valaciclovir 500 mg x 2.
Profylakse kan bli aktuelt ved hyppige recidiverande infeksjonar.
20
Q
Kva er primære behandlingsindikasjonar ved varicella zoster-inf.?
A
Hyppigast pga. sterke smerter, men MÅ behandlast ved zoster opthalmicus (kan gi skade på cornea pga. arrvev) og hos immunsupprimerte.
21
Q
Når ser ein typisk inf. med CMV, kvifor oppstår den og kvar?
A
Stort sett alltid hos immunsupprimerte.
Skyldast reaktivering av latent virus.
Kan gi retinitt, colitt, pneumoni, meningoencefalitt osv.
Behandling er Ganciclovir 5 mg/kg x 2 i 2 veker.
22
Q
Korleis skal influensa behandlast hvis indisert?
A
Neuramidase-hemmarar, f.eks. Zanamir (nesespray) eller Oseltamivir (Tamiflu) tablettar.
23
Q
Kriterier for presumptiv diagnose av influensa?
A
Frysningar og feber + minst to av : haudeverk, muskelsmerter, hoste, sår hals og symptom i max. 2-3 dagar.
Samtidig MÅ det vere påvist influensa-epidemi!
24
Q
Kvifor kan cardiac output vere normal i tidlig fase av septisk sjokk?
A
Svært lav perifer motstand pga. vasodilatasjon (MAP er imidlertid ofte lav).
25
Spontan bakteriell peritonitt -> hos kva for pasientar sjåast det hyppig, og korleis behandle?
Hos ca. 15% av pasientar med cirrhose. Alvorlig diagnose med ca. 70% overlevelse. Skyldast mest truleg transmural migrasjon av tarmbakteriar.
Vanlegaste agens er E.coli og streptokokkar. Behandlast med 3. gen. cefalosporin + metronidazol.
26
Hepatitt A -> symptom, diagnose, behandling?
RNA-virus
Smittar via vatn/mat som er kontaminert av feces.
Inkubasjonstid 3-5 veker.
Symptom i form av magesmerter, kvalme/oppkast, vekttap, leddsmerter og ikterus (80% av voksne).
diag: påvisning av anti-HAV av IgM-type
Viktigaste tiltak er vaksinering med Havrix/Twinrix.
27
Kva for cancertype er assosiert med kronisk Hep.B?
Hepatocellulært carcinom.
28
Hepatitt B -> symptom og diagnostikk?
Ca. 1/3 er asymptomatisk.
Vidare får 1/3 influensa- lignende symptom, og kun 1/3 utviklar ikterus. Færre enn 1% utviklar fulminant leversvikt, og 75% oppnår full restitusjon etter 4 mnd.
Kronisk infeksjon vil gi tilstedeværelse av anti-HBsAg >6 mnd. Ved akutt infeksjon vil HBsAg og HBcAg vere positive, men ikkje anti-HBs. Sistnevte er pos. etter immunisering.
29
Kva er behandlinga ved Hep. B?
Interferon-alfa i 1 år + nukleosidanalogar på ubestemt tid.
30
Kva for ekstra-hepatiske tilstandar kan sjåast ved Hep. C?
Arthralgi, purpura, vaskulitt (kryoglobulinemi) og autoimmun thyroiditt / glomerulonefritt.
31
Symptom ved akutt EBV infeksjon / mononukleose?
Feber, haudeverk, tonsilitt (store, hovne tonsillar med kvitt belegg og grå-grønt eksudat), petekkiar i ganen, periorbitalt ødem og evt. splenomegali.
Monospot (hurtigtest) gir diagnosen raskt.
32
Kva for prøve på Hep. C gir mistanke om aktiv HCV infeksjon hvis positiv?
HCV RNA.
33
Ved utredning av levercirrhose, kva for blodprøver bør ein rekvirere som kan reflektere graden av cirrhoseutvikling?
Albumin og INR (mtp. syntesekapasitet), trombocyttar og bilirubin.
34
Når er det anbefalt å starte anti-retroviral terapi hos pasientar med HIV?
På diagnosetidspunktet.
Typisk behandling er ein komb. av to nucleosid revers-transkriptase hemmarar (NRTI) og ein protease-hemmer eller non-revers transkriptase-hemmer (NNRTI).
35
Post-eksposisjons- profylakse ved nålestikk og blod fra Hep. B?
Hurtigvaksinasjon mot Hep. B og gi spesifikt immunoglobulin mot Hep. B.
36
Kva for agens er hyppigast årsak til infeksjon i CVK?
Staph. epidermidis (kvite stafylokokker).
37
Kva er CRB-65, og kva er hensikta med denne?
Scoringsystem for å vurdere alvorligheta av samfunnserverva pneumoni.
C -> Confusion/forvirring
R -> Respirasjonsfrekvens >30
B -> BT <90 systolisk
65 -> alder over 65 år.
Ved 1 eller lavare kan pasienten oftast behandlast ute. >1 typisk innleggelse.
38
Hep. B og graviditet. Korleis forebygge smitte fra Hep. B+ mor til barn etter/ved fødsel?
Hvis høgt nivå av HBsAg, gi antiretroviral behandling til mor for å redusere risiko for smitteoverføring.
Rett etter fødsel -> Hep. B vaksine og Hep. B immunoglobulin på to forskjellige injeksjonsstader til barnet.
39
Komplikasjonar av kronisk Hep. B infeksjon?
Levercirrhose og Hepatocellulært carcinom.
40
Korleis skille mellom kronisk og akutt Hep. B infeksjon?
Både ved akutt og kronisk infeksjon vil HBsAg vere positiv. Desse er smitteførende.
Ved akutt Hep. B infeksjon vil i tillegg HBcAg vere positiv.
41
qSOFA kriterier?
1) RF >22
2) endra bevissthetsnivå
3) systolisk BT <100
42
Behandlingsmål ved alvorlig sepsis / sepsis med organssvikt?
MAP >65, laktat <4, venøs O2-metning >70% og diurese > 0.5 mL/kg/time
43
Akuttbehandling ved mistenkt sepsis?
1) Blodkultur og oppstart empirisk antibiotikabeh. benzylpenicillin 3 g. x 4 og Gentamicin 5-7 mg/kg x 1.
2) 1-2 L isoton NaCl første time.
3) Vasopressor hvis ikkje adekvat respons på væskeresuscitering -> noradrenalin 0.03-0.1 mg/kg/min.
44
Hyppigaste mikrober ved endokarditt?
Staph. aureus, strep. viridans, kvite streptokokkar og enterokokkae (<10%, høg dødelighet).
45
Kva for klaffar er hyppigast affisert ved endokarditt? Og kva er årsakene til dette?
Aorta- og mitralklaff.
Høgare trykk og lettare for å danne vegetasjonar på venstre side.
Høgresidige endokardittar skyldast typisk i.v. stoffmisbruk.
46
Kva er Dukes hovedkriterier for endokarditt?
1) Oppvekst av typiske mikrober i blodkultur.
| 2) Ekkokardiografiske funn forenelig med klaffeaffeksjon.
47
Kva for karakteristiske kliniske funn kan vere tilstades ved endokarditt?
Splint-blødningar under negler, Janeway-lesjonar (mikroabscessar som dannar hemoragiske makulae i huda), petekkier og Osler-knuter.
48
Vanlegaste agens ved pneumoni?
Pneumokokkar, H. influenzae og mycoplasma pneumoniae.
49
Utredning av pneumoni?
1) God anamnese!
2) Kvite m/diff. + CRP.
3) Blodkultur
4) Pneumokokk-antigen i urin
5) Djup naseprøve
6) Rtg. thorax
50
Korleis definerast sjukehuserverva pneumoni?
Pneumoni oppstått >48 timar etter innleggelse i sjukehus.
Dei første 2-5 dagane typisk pneumokokkar og H. influenzae, seinare Staph. Aureus og gram- bakteriar.
51
Førstevalg av anti- malariamiddel ved alvorlig malaria (parasittemi >4-5%)?
Artesunat 2.4 mg/kg i.v.
52
Symptom ved denguefeber?
Feber, influensalignande sterk muskel- og leddverk, hodepine og evt. utslett.
53
Kva er for mikrober gir oftast gastroenteritt?
Salmonella og Campylobacter.
54
Kva for agens er hyppigast ved hud- og blautvevsinfeksjonar?
B-hemolytiske streptokokkar og Staph. aureus.
Staph. A. -> gir typisk purulent infeksjon og/eller abscessdannelse.
Strep. -> gir utbredt erythem.
55
Antibiotika ved cellulitt?
Cellulitt uten sepsis skal behandlast med dikloksa- eller kloxacillin.
56
Funn og utredning ved mistanke om øvre UVI?
Ofte leukocytose, granulocytose og økt CRP.
Send alltid urin til dyrkning og ta blodkulturar.
UL urinveiar hvis mistanke om hydronefrose / obstruksjon -> legg nefrostomi ved pyonefrose.
57
Behandling ved sepsis?
1) Penicillin 3 g. x 4 og gentamicin 5-7 mg/kg x 1
2) Ringer eller NaCl
3) Ved vedvarende hypotensjon -> start pressor : NA 0.5 mcg/kg/min.
4) O2 på nesekateter
5) NIV ved aukande resp.svikt.
6) Transfusjon ved Hb <7
7) S-glukose >10 bør korrigerast
58
Hvem bør få anti-retroviral behandling ved påvist HIV? Og hvordan følger din opp denne og sikrer at den er effektiv?
Alle HIV-positive bør få livslang behandling.
Effekt vurderast ved måling av antal HIV-RNA kopiar pr. mL plasma og bør vere <20 etter 3 mnd. behandling.
Vidare må ein sikre at pasienten ikkje har subjektive (blir borte etterkvart) eller objektive bivirkningar (generell blodprøvestatus).
59
Klinikk ved septisk artritt?
Akutt innsettande hovent og smertefullt ledd (>90% er monoartikulære) av og til med ledsagande feber og redusert AT.
Ved us. er det betydelig hevelse, rubor og betydelig reduserte leddutslag.
Oftast kne, ankel, skulder eller hofte.
60
Vanlegaste agens ved osteomyelitt? Hvilken AB bør ein velge?
Staph. Aureus (>70%).
Kloxacillin eller dikloxacillin.
61
Kva fordelar har IGRA over Mantoux ved testing for latent TB?
Den er meir spesifikk og gir ikkje utslag etter vaksinasjon eller ved smitte av andre mykobakterier.
62
Kva er typiske blodprøve- funn ved malaria?
Thrombocytopeni, høg LD og eventuelt anemi og/eller hyperbilirubinemi.
63
Førstevalgspreparat ved behandling av malaria?
Artesunat.
64
Kvifor er andregangs- infeksjon med ein annan serotype ved denguefeber farlig?
Fare for utvikling av dengue sjokksyndrom eller dengue hemoragisk feber.
Det fins ingen spesifikk behandling, men organstøttande behandling er påkrevd.
65
Kva for agens forårsaker tyfoid- og paratyfoid feber?
Salmonella typhi og paratyphi
66
Karakteristiske symptom ved tyfoid- og paratyphoid feber?
Feber, obstipasjon, typisk utslett (rose spots) og forvirring/redusert bevissthet.
67
Kva er empirisk førstevalg av antibiotika ved typhoid- og paratyphoid feber?
Ceftriaxon 2 g. i.v.
68
Kva er dei vanlegaste agens ved parasittær gastroenteritt? Og korleis skiller desse seg frå dei bakterielle/virale?
Giardia Lamblia og Cryptosporidium parvum er vanlegaste protozoer.
Gir oftare meir langvarig diarrè, typisk over 1-2 veker. Bør behandlast hvis vedvarande.
69
Kva for gastroenterittar skal behandlast?
EHEC (enterohemorrhag. E.coli) kan gi hemolytisk uremisk syndrom og må behandlast.
Shigellose beh. med Ciprofloksacin.
Salmonella og Campylobacter kun ved alvorlig diarrè.
70
Kor stor andel av Hep. C- positive utvikler kronisk infeksjon? Cirrhose? Og korleis handtere desse?
Ca. 80% utvikler kronisk infeksjon, men kun ein liten andel får cirrhose.
Alle bør henvisast til infeksjonsmed. avdeling for vurdering.
71
Korleis ser serologiske prøver ut ved kronisk Hep. B infeksjon?
HBsAg- og anti-HB core positiv, men anti-HBs negativ.
72
Korleis delast testiscancer inn histologisk?
Seminom og non-seminom
73
Antibiotisk behandling ved meningitt?
Cefotaksim 3 g. x 4 + ampicillin 3 g. x 4 i.v.
74
Kva for 3 agens er oftast assosiert med sepsis hos splenektomerte?
Pneumokokkar, meningokokkar og H. influenzae
75
Førstevalg av antibiotika ved meningitt med ukjent agens?
Cefotaksim 3 g. x 4 og ampicillin 3 g. x 4 i.v.
76
Ved serologisk testing mot Hep. B. Kva vil positiv anti-HBs tyde på?
Immunitet via vaksinering
77
Kva er behandlingsmålet ved antiviral terapi ved Hep. B?
Virusmengde <2000 E/mL og normalisering av ASAT-ALAT.
78
Kva for antivirale middel er aktuelle ved Hep. B?
Tenofovir eller entecavir. Begge hemmer HBV-polymerase.
79
Korleis påvise akutt Hep. B-infeksjon?
Serologi med positiv anti-HBc IgM, HBsAg og HBeAg.
80
Korleis påvisast kronisk Hep. C serologisk?
Positiv anti-HCV og HCV RNA.
81
Kva er dei viktigaste komplikasjonane ein vil unngå ved Hep. C? Kor mange utvikler desse?
Cirrhose og hepato- cellulært karsinom (HCC).
Ca. 1/3 utviklar cirrhose, og 25% av desse utviklar igjen HCC, mens 25% får dekompensert leversvikt.
82
Kva er behandlinga ved Hep. C?
Kombinasjon av 2-3 medikament av typen nukleosid- og non-nukleosid HCV-polymerasehemmarar, HCV proteasehemmarar og HCV NA5a-hemmarar.
83
Kva for Hep. B pasientar skal henvisast til spesialist? Og kven skal behandlast?
Alle med HBsAg (bærarar) bør henvisast.
Pasientar med vedvarande HBeAg-pos. og HBeAG-neg. hepatitt (økt ASAT og ALAT) bør behandlast med HBV-polymerasehemmarar (tenofovir eller entecavir) livslangt.
84
Kva for prøver vil bekrefte at ein pasient er henholdsvis smitta med Hep. C, eller har aktiv viral infeksjon?
Anti HCV -> positiv hos alle som har vore eksponert.
HCV RNA -> positivt ved aktiv infeksjon.
85
Korleis handtere bruk av P-piller hos pasient med hypertensjon?
Bør unngås. Bruk alternativ antikonsepsjon.
86
Tuberkulose primærinfeksjon
1- inhalerte bakt blir liggende i alveoler hvor de rekruterer makrofager og lyfocytter.. profilerer i ca. 3 uker
2- makrofagene differ. til langerhansceller og epiteloid celler og sammen med lymfocytter danner det typiske granulomet som har typisk nekrose. flere granolomer går sammen og danner primærlesjon (Ghonfokus i periferien av lungene.
3- bakt dreneres til lung.hilus hovr antigener presenters for t-celler som omdannes til Th-1-celler som aktiverer makrofager.. det dannes flere granulomer som går sammen med primærlesjon kalles Rankes primærkompleks som pakkes i fibrøs kapsel (latent TB)
4-hos 10-15% kan bakt spres via lymfekar eller blodbanen og gi sekundære foci i andre organer eller miliære lesjoner.
87
Mantoux-test
TBC
en type 4-reaksjon mot tuberkulin som sprøytes under huden, som blir positiv 72 timer hvis positiv
IGRA Quantiferon er et alternativ diagnostikk av latens. påviser antistoffer.
88
Postprimær pulmonal tuberkulose
er en ny infeksjon eller reaktivering hos pas med latent tbc. dette sees ofte i lungenes apex
89
Ekstrapulmonal sykdom
TBC kan manifistere seg i ett eller mange organer utenfor lungene, og kalles for hhb ekstrapulmonal eller disseminert/miliær tuberkulose. da oppstår det organspesefikke symptomer
90
Miliær tuberkulose
disseminert systemisk spredning av TB som gir små granulomer eller større knuter av lesjoner spredt ut i mange vev, i kombinasjon med lymfeadenopati
91
Standardbehandling TBC
Behandlingen varer i til sammen 6 mnd
0-2 (RIPE) Rifampicin+ Isionazid+Pyrazinamid+etambutol
2-6 mnd Rifampicin+Isionazid
92
HIV-infeksjon
RNA-retrovirus kledd med glykoproteinene gp120 og gp41.
- infeksjon skjer i celler som uttrykker CD4.
- binding av gp120 til CD4 på vertscellen er en forutsetning for inf.
93
Hvordan skjer HIV infeksjonen?
1- gp120 binder seg til CD4
2- binding av gp120 gjør at viruset kan binde seg til kofaktoren CCR5 eller CXCR4 som uttrykkes på overflaten til aktiverte CD4+ celler
3- bindingen fører til viruset og cellensmb fusjonerer ved hjelp av gp41 og viralt RNA går inn i cellen
94
Pneumocystis jiroveci-pneumoni
Er en intertitiell pneumoni med snikende debut med progressiv funksjonsdyspné, samt tørr hoste og feber.
infeksjonen gir gjerne gradvis utvikling av dødelig alveolært ødem.
er den vanligste av de alvorlige komplikasjonene til HIV-inf.
95
Kaposis sarkom
er en tumor som utgår fra lymfekar og endotellceller i huden. skyldes alltid inf med HHV8.
lesjoner er først makuløse, men blir deretter papuløse, og kan ulcerere.
oralt kaposis sarkom er vanlig og rammer ofte den harde ganen.
96
Klinikk
| Akutt hepatitt
debuterer som regel med prodromal3e symptomer som hodepine, myalgi, artralgi, feber og anoreksi, før ikterus utvikles fra få dager til 2 uker.
Blodprøver ALAT, ASAT, INR, ALBUMIN, BILIRUBIN, ALP, PROTROMBINTID og leukocytter. ved diff.telling sees normalt tall, men relativ lymocytose
97
Spontan bakteriell peritonitt behandling
Empirisk behandling med 3. gener cefalosporin + metronidazol/klindamycin, eller piperacillin-tazobactam. ved mistanke om sopp legges flokonazol til. (karbapenemer (meropenem ved resistens)
98
us som er spesielt relevante ved mistanke om CNS-infeksjon
- nakkestivhet ved mistenkt meningitt
- motorikk/sensorikk/GCS ved mistanke om encefalitt. også oftalmoskopi.
ved symptomer på økt intrakranielt trykk som papilleødem, fokale nevrologiske utfall, redusert bevissthet eller kramper må det tas CT med kontrast eller MR før spinalpunksjon.
99
Spinalvæskeundersøkelse
- Intrakranielt trykk: er det første som måles ved spinalpunksjon.
- Farge på spinalvæske: kan si noe om agens.
- Celler:
- Celletall på 0-1000/uL ved virale inf.
- Celletall >1000/uL ved bakterielle inf.
diff.telling kan også si noe om agens. virus gir stigning i lymfocytter, og bakterieinf. gir granulocytose.
4 bakt gir lymfocytose i CSF: M.tuberculosis, Myco. leprae, Borrelia, treponema pallidum
- Antistoff, altså påvisning av agens kan gjøres ved direkte mikroskopi eller PCR, eller dyrkning
- Glukose ved bakteriell er glukose <40% av den i serum
- Protein ofte normal ved virale. er økt ved bakterielle og ved skade i blod-hjernebarriere
100
Meningitt
- Den vanligste er virus som gir mild sykdom
- Bekterielle meningitter er alvorlig og krever umiddelbar behandling.
klinikk: feber, hodepine, nakkestivhet.
Septiske sympt kan sees ved bakt meningitt, og det kan ledsages av DIC
