ADM 100 Beredskap kap 3 – Etablering av beredskap

Question 1

En mer detaljert definisjon:

Answer 1

Tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som planlegges iverksatt under ledelse av beredskapsorganisasjonen ved inntrådte fare- eller ulykkessituasjoner for å beskytte mennesker, miljø eller økonomiske verdier.

Question 2

Operasjonelle tiltak -

Answer 2

hva vi skal gjøre/hvordan vi skal gjøre det

Question 3

Organisatoriske tiltak –

Answer 3

hvem skal gjøre hva, når

Question 4

Tekniske tiltak

Answer 4

– tekniske løsninger som støtter de operasjonelle og de organisatoriske tiltaken

Question 5

Proaktiv stabsmetodikk

Answer 5

Er et operasjonelt beredskapstiltak som effektiviserer utnyttelsen av øvrige operasjonelle, organisatoriske og tekniske beredskapstiltak

Question 6

Forskjellige beredskapsbehov

Answer 6

Kontor – offshore installasjon
Prosessen for å etablere en robust beredskap bør være den samme, uavhengig av virksomhetens kompleksitet eller risikobilde

Question 7

Analytisk og praktisk tilnærming

Answer 7

• Identifisering
  Hva skal vi etablere beredskap for?
  Hvilke krav skal den etablerte beredskapen oppfylle?
  Hvilke tiltak og ressurser skal vi benytte for å oppfylle kravene?
• Etablering
  Implementering, organisering og dokumentering av tiltak og ressurser
  Opplæring, trening og øving av beredskapsressurser
• Evaluering
  Tilfredsstiller etablert beredskap eksisterende krav?
  Hvordan kan den etablerte beredskapen kontinuerlig forbedres?

Question 8

Beredskapsetablering

Answer 8

Kan forstås som en «systematisk prosess som går ut på å planlegge og implementere egnede beredskapstiltak for den aktuelle virksomheten, på basis av gjennomført risiko- og beredskapsanalyse»

Question 9

Identifisering

Answer 9

Mål
Tydeliggjøre ambisjonen
Tiltak og ressurser som skal benyttes
Beredskapsanalyse
Def: en analyse som omfatter etablering av definerte fare- og ulykkessituasjoner, herunder dimensjonerende ulykkessituasjoner, etablering av funksjonskrav til beredskap og identifikasjon av tiltak for å dimensjonere beredskapen
(tilpasset høyrisikoindustri)

Question 10

Ytelsesrammer

Answer 10

Hvilke hendelser vi skal etablere beredskap for å kunne håndtere? (Dimensjonerende hendelser)

Question 11

Ytelseskrav

Answer 11

Hvilke krav vi skal sette til vår håndtering av ytelsesrammene?
Kvantitative og kvalitative

Question 12

Beredskapsområdet

Answer 12

Håndtering av ytelsesrammene innenfor ytelseskravene

Question 13

Beredskapsambisjon: ytelsesrammer og ytelseskrav

Answer 13

Velge ut hendelser som skal være styrende
Høyest risiko – sannsynlig at de kan inntreffe og stor konsekvens
Hendelsen gir virksomheten spesielle utfordringer
Myndighetskrav
Ytelsesrammer
Samlebetegnelse for de beredskapshendelsene vi velger å benytte som styrende for vår beredskapsetablering
(definerte fare- og ulykkessituasjoner DFU, dimensjonerende uønskede hendelser, dimensjonerende ulykkeshendelser)

Håndterer vi ytelsesrammene – håndterer vi «alt»
Hva innebærer dette?

Question 14

Ytelsesrammene

Answer 14

må settes der virksomheten finner det forsvarlig, både ut fra sitt overordnede risikobilde og sine økonomiske rammer

Question 15

Myndighetspålagte og virksomhetsinterne ytelseskrav
Kvalitative og kvantitative ytelseskrav

Answer 15

Kvalitative – effektiv, koordinert, robust, tilstrekkelig
Kvantitative – utholdenheten til materiell eller effektiviteten til prosesser, dokumentasjon, øvingsaktivitet og respons.
Respons – varslingstid, mobiliseringstid, utrykningstid, responstid, utholdenhetstid
Minimumskrav

Erfaring tilsier at de industriene som må forholde seg til overordnede kvalitative ytelseskrav, etablerer en mer robust og effektiv beredskap enn dem som kum må forholde seg til kvantitative krav

Question 16

Det er ved lite sannsynlige hendelser med høy konsekvens …

Answer 16

Det er ved lite sannsynlige hendelser med høy konsekvens at en godt trent og øvet beredskapsledelse kan utgjøre den mest betydningsfulle og avgjørende positive forskjellen for kvaliteten på responsen og håndteringen til beredskapsorganisasjonen

Question 17

Beredskapsressurser

Answer 17

Identifisere beredskapsressurser
Eksisterende eksterne ressurser
Redningstjenesten og nødetatene
Brann, politi og akutt medisinsk hjelp
Andre offentlige ressurser
Statlige fylkeskommunale og kommunale beredskapsressurser, offentlige spesialiserte informasjons- og spesialtjenester og utenrikstjenesten
Andre relevante tilgjengelige eksterne ressurser
Frivillige organisasjoner, kommersielle leverandører og andre samarbeidspartnere

Question 18

Eksisterende interne ressurser

Answer 18

Etablere nye ressurser
Innsatspersonell for å kunne håndtere umiddelbar førsteinnsats
Ressurser for å ivareta involvert personell, ansatte og pårørende
Ressurser for å ivareta og håndtere interessenter, herunder media
Spesialkompetanse som er tilknyttet virksomhetens særegne operasjon og aktiviteter
Ledelsesressurser for å kunne håndtere den akutte beredskapshendelsen og de langsiktige innvirkningene hendelsen kan ha på virksomheten

Question 19

Risikovillighet
Innsatskriterier

Answer 19

Hvilken risiko skal vi kunne utsette innsatsressursene for?

Hvilke føringer skal vi legge for ressursenes innsats?

Question 20

Risikovillighet

Answer 20

Vurdere risiko
Utsette seg selv/andre for livsfare
Avstå fra å iverksette innsats med visshet om at de som skulle reddes, vil lide
Beredskapsledere bør ikke overlate til innsatsmannskapene selv å vurdere om de skal iverksette en ekstremt farlig redningsinnsats eller ikke
Vanskelig å vurdere egen sikkerhet
Forskånes fra konsekvensene av beslutningen
Innsatskriterier bør predefinere forhold som må foreligge før det er anledning til å iverksette innsats

Question 21

Innsatskriterier

Answer 21

Beslutninger vi har dokumentert om hvilke forhold som må være til stede for at innsatsmannskapene skal kunne iverksette innsats
Forhåndsbestemt at innsatsmannskapene ikke har anledning til å aksjonere uten at visse kriterier er oppfylt
Vanskelige beslutninger kan på denne måten flyttes fra hektiske minutter i en innsatssituasjon til grundig vurderinger tatt i gode prosesser i rolige omgivelser i forkant.
Legger føringer for den risikoen vi tillater at innsatsmannskapene utsetter seg selv for -> beslutningsstøtte for innsatsmannskapene
(se eksempler side 66)
Innsatskriteriene må være konkrete
Innsatskriterier flytter beslutningsbelastning til beslutningstakere
Innsatskriterier forhindrer verken uansvarlighet eller heltedåd

Question 22

Etablering

Answer 22

• Dokumentere
  hvilke beredskapsressurser virksomheten planlegger å benytte,
  hvordan disse er organisert og planlagt å skulle respondere og agere i beredskapssituasjoner
• Sikre
  at beredskapsressursene læres opp, trenes og øves slik at de er kvalifisert og har kompetanse til å ivareta det ansvaret og de oppgavene de er tillagt i dokumentasjonen

Question 23

Beredskapsdokumentasjon

Answer 23

Forpliktende beredskapsavtaler som regulerer bruk av eksterne private ressurser. Relevante offentlige ressurser forpliktet gjennom lovverket

Question 24

Virksomhetens beredskapsstrategi –

Answer 24

overordnede føringer og prinsipper. Et krav i enkelte industrier.

Question 25

Beredskapsplaner

Answer 25

beskriver de ulike ledelsesnivåene, enhetene og funksjonene Ansvar og myndighet Hvordan det er planlagt at de skal respondere, agere og kommunisere

Question 26

Samarbeidsdokumenter –

Answer 26

hvordan ulike beredskapsorganisasjoner planlegger å samarbeide og koordinere innsatsen ved uønskede hendelser som involverer begge organisasjoner Kalles også brodokumener

Question 27

Beredskapsopplæring - opplæring, trening, og øving

Answer 27

- Individ, gruppe- og organisasjonsnivå - Individnivå - Kompetanseheving, ferdighetstrening Kompetanseforventningsdokument Kompetanseutviklingsplan Gruppenivå Samhandling og koordinering Felles forståelse og bruk av arbeidsmetodikken Organisasjonsnivå Samhandling og koordinering mellom enhetene i beredskapsorganisasjonen og mot eksterne aktører

Question 28

Jevnlig vedlikeholdstrening/øvelser

Answer 28

Deltakerne må gjøres kjent med målene, forutsetningene og evalueringspunktene for øvelsen -> øvingsdirektiv Øvingsrapport 3 former for øvelser Refleksjonsøvelser Simuleringsøvelser Verifikasjonsøvelser