ADM 100 Beredskap kap 3 – Etablering av beredskap Flashcards

1
Q

En mer detaljert definisjon:

A

Tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som planlegges iverksatt under ledelse av beredskapsorganisasjonen ved inntrådte fare- eller ulykkessituasjoner for å beskytte mennesker, miljø eller økonomiske verdier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Operasjonelle tiltak -

A

hva vi skal gjøre/hvordan vi skal gjøre det

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Organisatoriske tiltak –

A

hvem skal gjøre hva, når

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Tekniske tiltak

A

– tekniske løsninger som støtter de operasjonelle og de organisatoriske tiltaken

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Proaktiv stabsmetodikk

A

Er et operasjonelt beredskapstiltak som effektiviserer utnyttelsen av øvrige operasjonelle, organisatoriske og tekniske beredskapstiltak

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Forskjellige beredskapsbehov

A

Kontor – offshore installasjon
Prosessen for å etablere en robust beredskap bør være den samme, uavhengig av virksomhetens kompleksitet eller risikobilde

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Analytisk og praktisk tilnærming

A
  • Identifisering
    Hva skal vi etablere beredskap for?
    Hvilke krav skal den etablerte beredskapen oppfylle?
    Hvilke tiltak og ressurser skal vi benytte for å oppfylle kravene?
  • Etablering
    Implementering, organisering og dokumentering av tiltak og ressurser
    Opplæring, trening og øving av beredskapsressurser
  • Evaluering
    Tilfredsstiller etablert beredskap eksisterende krav?
    Hvordan kan den etablerte beredskapen kontinuerlig forbedres?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Beredskapsetablering

A

Kan forstås som en «systematisk prosess som går ut på å planlegge og implementere egnede beredskapstiltak for den aktuelle virksomheten, på basis av gjennomført risiko- og beredskapsanalyse»

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Identifisering

A

Mål
Tydeliggjøre ambisjonen
Tiltak og ressurser som skal benyttes
Beredskapsanalyse
Def: en analyse som omfatter etablering av definerte fare- og ulykkessituasjoner, herunder dimensjonerende ulykkessituasjoner, etablering av funksjonskrav til beredskap og identifikasjon av tiltak for å dimensjonere beredskapen
(tilpasset høyrisikoindustri)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Ytelsesrammer

A

Hvilke hendelser vi skal etablere beredskap for å kunne håndtere? (Dimensjonerende hendelser)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Ytelseskrav

A

Hvilke krav vi skal sette til vår håndtering av ytelsesrammene?
Kvantitative og kvalitative

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Beredskapsområdet

A

Håndtering av ytelsesrammene innenfor ytelseskravene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Beredskapsambisjon: ytelsesrammer og ytelseskrav

A

Velge ut hendelser som skal være styrende
Høyest risiko – sannsynlig at de kan inntreffe og stor konsekvens
Hendelsen gir virksomheten spesielle utfordringer
Myndighetskrav
Ytelsesrammer
Samlebetegnelse for de beredskapshendelsene vi velger å benytte som styrende for vår beredskapsetablering
(definerte fare- og ulykkessituasjoner DFU, dimensjonerende uønskede hendelser, dimensjonerende ulykkeshendelser)

Håndterer vi ytelsesrammene – håndterer vi «alt»
Hva innebærer dette?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Ytelsesrammene

A

må settes der virksomheten finner det forsvarlig, både ut fra sitt overordnede risikobilde og sine økonomiske rammer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Myndighetspålagte og virksomhetsinterne ytelseskrav
Kvalitative og kvantitative ytelseskrav

A

Kvalitative – effektiv, koordinert, robust, tilstrekkelig
Kvantitative – utholdenheten til materiell eller effektiviteten til prosesser, dokumentasjon, øvingsaktivitet og respons.
Respons – varslingstid, mobiliseringstid, utrykningstid, responstid, utholdenhetstid
Minimumskrav

Erfaring tilsier at de industriene som må forholde seg til overordnede kvalitative ytelseskrav, etablerer en mer robust og effektiv beredskap enn dem som kum må forholde seg til kvantitative krav

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Det er ved lite sannsynlige hendelser med høy konsekvens …

A

Det er ved lite sannsynlige hendelser med høy konsekvens at en godt trent og øvet beredskapsledelse kan utgjøre den mest betydningsfulle og avgjørende positive forskjellen for kvaliteten på responsen og håndteringen til beredskapsorganisasjonen

17
Q

Beredskapsressurser

A

Identifisere beredskapsressurser
Eksisterende eksterne ressurser
Redningstjenesten og nødetatene
Brann, politi og akutt medisinsk hjelp
Andre offentlige ressurser
Statlige fylkeskommunale og kommunale beredskapsressurser, offentlige spesialiserte informasjons- og spesialtjenester og utenrikstjenesten
Andre relevante tilgjengelige eksterne ressurser
Frivillige organisasjoner, kommersielle leverandører og andre samarbeidspartnere

18
Q

Eksisterende interne ressurser

A

Etablere nye ressurser
Innsatspersonell for å kunne håndtere umiddelbar førsteinnsats
Ressurser for å ivareta involvert personell, ansatte og pårørende
Ressurser for å ivareta og håndtere interessenter, herunder media
Spesialkompetanse som er tilknyttet virksomhetens særegne operasjon og aktiviteter
Ledelsesressurser for å kunne håndtere den akutte beredskapshendelsen og de langsiktige innvirkningene hendelsen kan ha på virksomheten

19
Q

Risikovillighet
Innsatskriterier

A

Hvilken risiko skal vi kunne utsette innsatsressursene for?

Hvilke føringer skal vi legge for ressursenes innsats?

20
Q

Risikovillighet

A

Vurdere risiko
Utsette seg selv/andre for livsfare
Avstå fra å iverksette innsats med visshet om at de som skulle reddes, vil lide
Beredskapsledere bør ikke overlate til innsatsmannskapene selv å vurdere om de skal iverksette en ekstremt farlig redningsinnsats eller ikke
Vanskelig å vurdere egen sikkerhet
Forskånes fra konsekvensene av beslutningen
Innsatskriterier bør predefinere forhold som må foreligge før det er anledning til å iverksette innsats

21
Q

Innsatskriterier

A

Beslutninger vi har dokumentert om hvilke forhold som må være til stede for at innsatsmannskapene skal kunne iverksette innsats
Forhåndsbestemt at innsatsmannskapene ikke har anledning til å aksjonere uten at visse kriterier er oppfylt
Vanskelige beslutninger kan på denne måten flyttes fra hektiske minutter i en innsatssituasjon til grundig vurderinger tatt i gode prosesser i rolige omgivelser i forkant.
Legger føringer for den risikoen vi tillater at innsatsmannskapene utsetter seg selv for -> beslutningsstøtte for innsatsmannskapene
(se eksempler side 66)
Innsatskriteriene må være konkrete
Innsatskriterier flytter beslutningsbelastning til beslutningstakere
Innsatskriterier forhindrer verken uansvarlighet eller heltedåd

22
Q

Etablering

A
  • Dokumentere
    hvilke beredskapsressurser virksomheten planlegger å benytte,
    hvordan disse er organisert og planlagt å skulle respondere og agere i beredskapssituasjoner
  • Sikre
    at beredskapsressursene læres opp, trenes og øves slik at de er kvalifisert og har kompetanse til å ivareta det ansvaret og de oppgavene de er tillagt i dokumentasjonen
23
Q

Beredskapsdokumentasjon

A

Forpliktende beredskapsavtaler som regulerer bruk av eksterne private ressurser. Relevante offentlige ressurser forpliktet gjennom lovverket

24
Q

Virksomhetens beredskapsstrategi –

A

overordnede føringer og prinsipper. Et krav i enkelte industrier.

25
Q

Beredskapsplaner

A

beskriver de ulike ledelsesnivåene, enhetene og funksjonene
Ansvar og myndighet
Hvordan det er planlagt at de skal respondere, agere og kommunisere

26
Q

Samarbeidsdokumenter –

A

hvordan ulike beredskapsorganisasjoner planlegger å samarbeide og koordinere innsatsen ved uønskede hendelser som involverer begge organisasjoner
Kalles også brodokumener

27
Q

Beredskapsopplæring - opplæring, trening, og øving

A
  • Individ, gruppe- og organisasjonsnivå
  • Individnivå
  • Kompetanseheving, ferdighetstrening
    Kompetanseforventningsdokument
    Kompetanseutviklingsplan
    Gruppenivå
    Samhandling og koordinering
    Felles forståelse og bruk av arbeidsmetodikken
    Organisasjonsnivå
    Samhandling og koordinering mellom enhetene i beredskapsorganisasjonen og mot eksterne aktører
28
Q

Jevnlig vedlikeholdstrening/øvelser

A

Deltakerne må gjøres kjent med målene, forutsetningene og evalueringspunktene for øvelsen -> øvingsdirektiv
Øvingsrapport
3 former for øvelser
Refleksjonsøvelser
Simuleringsøvelser
Verifikasjonsøvelser

29
Q
A