SKJELETTET Flashcards

Question

Hva er rørknokler?

Answer 1

➡️ Lange og tynne knokler som ofte finnes i armer og bein. Eksempler: 👋 Humerus (overarm) 🦵 Femur (lårbein) 💪 Radius og ulna (underarm) 🦶 Tibia og fibula (legg)

Answer 2

➡️ Brede og tynne knokler som ofte beskytter organer. Eksempler: 🧠 Cranium (hodeskallen) 🫀 Sternum (brystbeinet) 🫁 Costae (ribbein) 🦴 Scapula (skulderbladet)

Answer 3

➡️ Knokler med ulik form – passer ikke i de andre kategoriene. Eksempler: 🌀 Ryggvirvler (columna) 📍 Os sacrum (korsbein) 🔘 Os coccygis (halebein)

Answer 4

🟣 Epifyse: Endene på knokkelen – de som er nær leddene. 📏 Vekstsone (epifyseskive): Her vokser beinet i lengde hos barn og ungdom. 📍 Diafyse: Skaftet på knokkelen – den lange midtdelen. 🔩 Kompakt bein: Tett og hardt beinvev, gir styrke og støtte (finnes ytterst). 🧁 Spongiøst bein: Svampaktig beinvev inni epifysen, lettere og inneholder rød beinmarg. 🌀 Marghule: Hulrom i diafysen, fylt med gul beinmarg (fettlager). 🧻 Beinhinne (periost): Tynt lag utenpå knokkelen, inneholder nerver og blodårer. 🧈 Leddbrusk: Glatt, støtdempende brusk på endene der knokkelen møter et ledd.

Answer 5

📏 Lengdevekst skjer i epifyseskivene ➡️ Epifyseskivene (vekstsonene) ligger mellom skaftet (diafysen) og endene (epifysene) av knokkelen. 🧬 Her dannes nytt beinvev som forlenger knokkelen. 🕒 Etter puberteten blir epifyseskivene til bein – vi sier de "lukkes". ⛔ Da stopper lengdeveksten.

Answer 6

📐 Tykkelsevekst skjer i beinhinnen (periost) 🦴 Nye beinlag legges på utsiden av knokkelen – dette gjør knokkelen tykkere og sterkere. 🔁 Denne prosessen skjer gjennom hele livet, spesielt ved belastning.

Answer 7

🦴 Periost (beinhinne) 💥 Smertereseptorer – gjør at vi kan føle smerte når bein eller periost blir skadet. 🧠 Beinvev ⚠️ Lite nerver – derfor føles beinene generelt ikke smertefulle med mindre periost eller leddene er påvirket.

Answer 8

👶 Hos småbarn er all beinmarg rød, som er blodcelleproduserende. 🔴 Denne røde beinmargen produserer røde blodceller, hvite blodceller og blodplater.

Answer 9

👴 Med alderen omdannes mye av den røde beinmargen i rørknokler til gul beinmarg, som hovedsakelig består av fett. ⚖️ Dette skjer for å redusere blodcelleproduksjonen, men rødt beinmarg forblir fortsatt i noen områder som brystben, hoftebein og ryggsøylen.

Answer 10

🦴 Rød beinmarg finnes i spongiøst beinvev, og hos voksne er det hovedsakelig i flate knokler som brystben, hoftebein og i endene av rørknoklene. ⚖️ Spongiøst beinvev gir plass til beinmargen, som produserer blodceller.

Answer 11

Ekte ledd/synovialledd 🦴 Eksempler: Kneledd, albueledd, hofteledd 🔄 Har synovialvæske og leddkapsel, som gir bevegelighet. Uekte ledd 🦵 Eksempler: Skruvledd (f.eks. mellom bein i kraniet), bruskforbindelser (f.eks. mellom ribbeina og brystbenet), og fibrøse ledd (f.eks. mellom tennene og kjeven). 🚫 Har ingen eller begrenset bevegelighet.

Answer 12

Leddflater 🦴 De to beins ender som møter hverandre i leddet. 🧩 Passer sammen for bevegelse. Leddbrusk 💎 Et glatt lag av brusk på leddflatene, som reduserer friksjon og beskytter beinene. Synovialhinne 🧴 Tynn hinne som dekker innsiden av leddkapselen og produserer synovialvæske. Leddhule med synovialvæske 🏞️ Rommet mellom leddflatene fylt med synovialvæske, som smører leddet og gir næring til brusk. Leddkapsel 🔒 Et sterkt bindevev som omslutter leddet, holder det sammen og beskytter mot skade.

Answer 13

🏃‍♂️ Synovialledd har relativt god bevegelighet, som gjør at de kan utføre ulike bevegelser som bøying, strekk, rotasjon, og fleksibilitet.

Answer 14

🦵 Brusken i et synovialledd er glatt og reduserer friksjon, noe som gjør bevegelsene jevne og smertefrie.

Answer 15

🤝 Knoklene i et synovialledd holdes sammen av sterke leddbånd (ligamenter), som gir stabilitet og hindrer for mye bevegelse.

Answer 16

Kuleledd (ball-and-socket joint) 🏀 Eksempel: Hofteleddet, skulderleddet Bevegelse: Gir stor bevegelsesfrihet i flere retninger. Hengselledd (hinge joint) 🚪 Eksempel: Albueleddet, kneleddet Bevegelse: Beveger seg frem og tilbake, som et dørhengsel. Glideledd (plane joint) 🔲 Eksempel: Håndleddet, ankelen Bevegelse: Små glidende bevegelser mellom flate leddflater.

Answer 17

1️⃣ Virvellegeme (corpus vertebralis): 🟠 Den tykke, fremre delen av virvelen som bærer vekten. 2️⃣ Virvelhull (foramen vertebrale): 🔲 Hulrom i midten av virvelen hvor ryggmargen passerer gjennom. 3️⃣ Ryggtagg (processus spinosus): 🦔 Bakre fremspringende del av virvelen som kan føles på ryggen. 4️⃣ Tverrtagg (processus transversus): ↔️ Fremspring på sidene av virvelen som fester muskler og leddbånd. 5️⃣ Leddtagg (processus articularis): 🔗 Leddflater som kobler virvlene sammen og tillater bevegelse mellom dem.

Answer 18

1️⃣ Bruskring (fiberbrusk/anulus fibrosus): 🧱 Ytre, harde ring som omgir skiven og gir støtte og beskyttelse. 2️⃣ Geleaktig, bløt kjerne (nucleus pulposus): 💧 Myk, geléaktig kjerne i midten av skiven som gir dem elastisitet og demper støt.

Answer 19

1️⃣ Bevegelsesutslag: 🔄 Muliggjør rotasjon, fleksjon og ekstensjon av ryggraden. 2️⃣ Beskyttelse: 🚫 Begrenser bevegelsen slik at ryggmargen og nerverøtter ikke blir klemt. 3️⃣ Støtdemping: 💥 Gir fjæring og støtdemping for å beskytte ryggraden mot stød og belastning.

Answer 20

1️⃣ Virvelkanalen: 🛑 Utgjøres ved at virvelhullene (foramen vertebrale) i ryggvirvlene er plassert oppå hverandre. 2️⃣ Funksjon: 🧠 Kanalen beskytter ryggmargen som går gjennom den.

Answer 21

1️⃣ Ryggmargen: 🧠 Ryggmargen (medulla spinalis) ligger beskyttet i virvelkanalen. 2️⃣ Beskyttelse: 🔒 Virvelkanalen dannes ved at virvelhullene i ryggvirvlene er plassert oppå hverandre, og beskytter ryggmargen mot skade.

Answer 22

1️⃣ Spinalnerver: 🧠 Spinalnervene kommer ut gjennom åpninger mellom ryggvirvlene. 2️⃣ Åpninger: 🚪 Disse åpningene kalles intervertebrale foramen, og de gjør det mulig for nervene å forlate ryggmargen og nå resten av kroppen.

Answer 23

1️⃣ Leddflater med hyalinbrusk: 🦵 De glatte leddflatene i kneleddet er dekket med hyalinbrusk, som reduserer friksjon og gjør bevegelsen jevnere. 2️⃣ Menisk: 🦵 Kneleddet har laterale og mediale menisker, som er C-formede bruskstrukturer som fungerer som støtdempere og fordeler belastningen i leddet. 3️⃣ Leddbånd/Ligamenter: 🔗 Kneleddet stabiliseres av sterke ligamenter, som korsbåndene (fremre og bakre) og sideligamentene (mediale og laterale), som hindrer unødvendig bevegelse og forhindrer skader.

Answer 24

1️⃣ Mediale sidebånd (deltoideum): 🔄 Plassert på innsiden av ankelen, og består av flere bånd som stabiliserer ankelen ved å hindre overdreven bevegelse mot utsiden (eversion). 2️⃣ Laterale sidebånd: ↔️ Plassert på utsiden av ankelen, og består hovedsakelig av tre bånd: Talofibular ligament (anteriør og posterior): Forhindrer overdreven bevegelse av ankelen innover. Calcaneofibular ligament: Stabiliserer ankelen mot unødvendig utadrotasjon (inversjon).