SANSENE Flashcards
Hva er en sansecelle?
En sansecelle er en celle som er spesialisert til å omdanne sansestimuli (som lys, lyd, berøring eller lukt) til elektriske signaler som kan sendes til hjernen for tolkning.
Hva gjør reseptorene på sansecellene?
Sansecellene har reseptorer som er følsomme for spesifikke sansestimuli (for eksempel lys, lyd eller trykk).
Når reseptorene blir påvirket av stimuli, omdanner de dem til elektriske signaler som sendes til hjernen.
Hva er de ulike typene sanse-reseptorer, og hvilke stimuli reagerer de på?
Mekanoreseptorer: Reagerer på fysiske forandringer som trykk, vibrasjoner, og berøring (finnes i huden, muskler og indre organer).
Kjemoreseptorer: Reagerer på kjemiske stoffer, som lukt og smak (finnes i nese og tunge).
Termoreseptorer: Reagerer på temperaturforandringer (finnes i huden og indre organer).
Fotoreseptorer: Reagerer på lys og finnes i netthinnen i øyet, slik at vi kan se.
Hva er smertereseptorer (nociseptorer), og hvilke stimuli reagerer de på?
Smertereseptorer (nociseptorer) reagerer på intense stimuli som kan skade vev. De kan reagere på:
Intense mekaniske stimuli (som slag eller trykk),
Høy eller lav temperatur (som veldig varme eller kalde overflater),
Kjemiske stimuli (som stoffer som kan forårsake irritasjon eller skade).
Hva er sansing, og hvordan skjer overføringen av nerveimpulser fra sansereseptorer til hjernebarken?
Sansing er prosessen der sansereseptorer oppfatter stimuli (som lys, lyd eller berøring) og omdanner dem til nerveimpulser.
Disse impulsene overføres gjennom nervebaner til hjernebarken, hvor hjernen tolker informasjonen og skaper en opplevelse av sansen.
Hvordan mottar sanseceller i huden signaler, og hvordan oppfattes berøring?
Sanseceller i huden registrerer berøring og sender nerveimpulser via nervebaner til sensorisk hjernebark i hjernen.
Hjernen tolker signalene og oppfatter dem som berøring (berøringssans).
Hva gjør termoreseptorer, og hvordan påvirker de temperatursansen?
Termoreseptorer i huden reagerer på temperaturforandringer:
Noen reagerer på kulde,
Andre reagerer på varme,
Noen reagerer på endringer i temperatur.
Disse signalene sendes til hjernen, som tolker dem som temperatursans.
Hva er funksjonen til sansereseptorer i leddkapsler?
Sansereseptorer i leddkapslene registrerer bevegelser og posisjoner i leddene, og gir informasjon om leddets stilling og bevegelse til hjernen. Dette hjelper oss å ha kontroll på kroppens bevegelser og balanse, og kalles leddsans.
Hva er funksjonen til muskelspoler i musklene?
Muskelspoler er sansereseptorer i musklene som registrerer muskelstrekk og muskelens lengde. De sender signaler til hjernen om muskelens tilstand, slik at vi kan kontrollere bevegelse og balanse. Dette hjelper oss å tilpasse muskelstyrken under aktivitet.
Hvordan overføres og oppleves smerte i kroppen?
Smerte begynner i smertereseptorer (nociseptorer), som reagerer på skader eller intense stimuli.
Signalene sendes via smerteførende nervefibrer til ryggmargen, hvor de møter portceller/internevroner som kan regulere smertesignalet.
Signalene sendes videre til talamus, som fungerer som en koplingsstasjon, og til slutt til storhjernebarken.
I hjernen blir smerten tolket, og vi opplever smerten som en fysisk følelse.
Hva er forskjellen mellom nociseptiv smerte og nevropatisk smerte?
Nociseptiv smerte er vanlig smerte som oppstår når vev blir skadet, for eksempel ved et kutt eller betennelse. Den skyldes aktivering av nociseptorer (smertereseptorer).
Nevropatisk smerte oppstår når nervesystemet selv er skadet eller fungerer feil, for eksempel ved en nerveskade eller sykdom som påvirker nervene. Denne smerten kan være brennende, stikkende eller som elektriske støt.
Forklar hva som menes med overført smerte (referred pain)
Overført smerte er når smerten føles et annet sted enn der den faktisk kommer fra. For eksempel kan smerte fra et hjerteinfarkt føles i armen eller kjeven, selv om problemet er i hjertet.
Dette skjer fordi nervebanene som leder smerte fra forskjellige områder, kan krysse eller være nært hverandre i ryggmargen, og hjernen kan feiltolke smerten.
Hvordan fungerer luktesansen?
Kjemiske forbindelser i luften (som luktmolekyler) stimulerer sansereseptorer i nesehulen.
Sanseinformasjonen sendes videre via nerver til tinninglappen (temporallappen) i hjernen, hvor lukten blir tolket og gjenkjent.
Hvordan fungerer smakssansen?
jemiske forbindelser i mat og drikke stimulerer sanseceller på tungen og i munnhulen.
Ulike sanseceller registrerer forskjellige smakskvaliteter, som søtt, surt, salt, bittert, og umami (den “femte” smaken, som ofte beskrives som en kjøttfull eller krydret smak).
Hvordan fungerer hørselssansen?
Øremuslingen (den ytre delen av øret) fanger lydbølger fra omgivelsene.
Lyden går gjennom ytre øregang og treffer trommehinnen, som begynner å vibrere.
Vibrationene overføres til mellomøret, hvor hammeren, ambolten, og stigbøylen forsterker lyden.
Øretrompeten (tuba auditiva) bidrar til å balansere trykket i mellomøret.
Vibrationene fra stigbøylen overføres til det ovale vinduet, som leder lyden videre til sneglehuset (cochlea) i det indre øret.
Sanseceller (hårceller) på basilarmembranen i sneglehuset omdanner de mekaniske vibrasjonene til elektriske signaler, som sendes til hjernen via hørselnerven.
Hva er plasseringen og funksjonen til hørsels- og likevektsnerven (n. vestibulocochlearis) og hørselsbarken?
Hørsels- og likevektsnerven (n. vestibulocochlearis, hjernenerve VIII) er plassert i det indre øret. Den består av to deler: den vestibulære delen, som er ansvarlig for balanse, og den kokleære delen, som sender informasjon om lyd til hjernen.
Hørselsbarken ligger i temporallappen i hjernen, og det er her lyden bearbeides og tolkes etter at nerveimpulsene fra n. vestibulocochlearis er sendt fra øret til hjernen.
Hvordan ledes lyd (lydbølger) fra omgivelsene til sansecellene i det indre øret og omformes til nerveimpulser som sendes til hørselsbarken?
Lyd (lydbølger) fanges opp av øremuslingen og ledes gjennom ytre øregang.
Lydbølgene treffer trommehinnen, som begynner å vibrere.
Vibrationene overføres til mellomøret, hvor hammeren, ambolten, og stigbøylen forsterker lyden og sender vibrasjonene videre til det ovale vinduet i det indre øret.
I sneglehuset (cochlea) blir vibrasjonene omdannet til væskebølger.
Væskebølgene får hårcellene (sanseceller) på basilarmembranen til å bøye seg og generere elektriske signaler.
Nerveimpulsene sendes via hørselnerven (n. cochlearis) til hørselsbarken i temporallappen i hjernen, der lyden blir tolket.
Hvordan fungerer likevektssansen, og hvordan sendes informasjon til hjernen?
Likevektsorganet er plassert i det indre øret og består av to hoveddeler:
Buegangene, som registrerer hodebevegelser (rotasjon).
Otolittorganene (sacculus og utriculus), som registrerer hodets stilling i forhold til tyngdekraften og lineære bevegelser.
Når hodet beveger seg, påvirkes væsken i buegangene, og hårceller i både buegangene og otolittorganene omdanner bevegelsene til nerveimpulser.
Signaler fra likevektsorganet sendes via n. vestibulocochlearis (hjernenerve VIII) til hjernen, som tolker informasjonen for å opprettholde balansen og orienteringen av kroppen.
gjøre rede for synssansen ut fra følgende momenter:
o navngi og plassere følgende anatomiske strukturer i øyet:
▪ hornhinnen/cornea
▪ regnbuehinnen/iris
▪ pupillen
▪ ciliarlegemet
▪ linsen
▪ fremre øyekammer med kammervæske
▪ glasslegemet
▪ bindevevshinnen/konjunktiva
▪ senehinnen/sklera den blinde flekken
▪ årehinnen/koroidea/choroidea
▪ netthinnen/retina
▪ den gule flekken med sentralgropen
Hornhinnen (Cornea): Det klare, fremre laget av øyet som bryter lyset og beskytter de indre strukturene.
Regnbuehinnen (Iris): Fargede delen av øyet som kontrollerer størrelsen på pupillen.
Pupillen: Åpningen i iris som regulerer mengden lys som slipper inn i øyet.
Ciliarlegemet: Muskelstruktur som endrer linsens form for å fokusere på objekter på forskjellige avstander.
Linsen: Gjennomsiktig struktur som fokuserer lysstrålene på netthinnen.
Fremre øyekammer med
kammervæske: Område mellom hornhinnen og linsen som er fylt med væske som gir næring til øyets vev.
Glasslegemet: Geléaktig substans som fyller øyets indre og gir øyet sin form.
Bindevevshinnen (Konjunktiva): Tynn hinne som dekker den fremre delen av øyet og innsiden av øyelokkene.
Senehinnen (Sklera): Øyets hvite, harde ytre lag som beskytter de indre strukturene.
Den blinde flekken: Område på netthinnen hvor synsnerven går ut av øyet, uten fotoreseptorer.
Årehinnen (Choroidea): Blodårene som gir næring til netthinnen og andre deler av øyet.
Netthinnen (Retina): Lagrer fotoreseptorer (staver og tapper) som omdanner lys til nerveimpulser som sendes til hjernen.
Den gule flekken (Macula) med sentralgropen (Fovea): Område i netthinnen hvor synet er skarpest.
Hva er synsnerven (n. opticus) og hva er dens funksjon?
Synsnerven (n. opticus) er en nerve som leder visuelle signaler fra netthinnen i øyet til hjernen.
Den går fra baksiden av øyet og krysser ved chiasma opticum (synsnerveknuten), der noen fibre krysser over til motsatt side.
Signalene sendes videre til hjernen for behandling i occipitallappen, hvor synsinntrykkene blir tolket som bilder.
Hvordan ledes lys fra omgivelsene til synsbarken i hjernen?
Lys følger denne banen på vei til hjernen for å bli tolket som syn:
Hornhinnen (cornea): Lys brytes først i hornhinnen, som beskytter øyet og hjelper til med å fokusere lyset.
Fremre øyekammer med kammervæske: Lys passerer gjennom dette området, som inneholder væske som hjelper til med å opprettholde øyets form og næring til vevet.
Pupillen: Lys går gjennom pupillen, som fungerer som en “blender” og justerer mengden lys som slippes inn i øyet.
Linsen: Linsen bryter og fokuserer lyset mer nøyaktig mot netthinnen.
Glasslegemet: Lys passerer gjennom glasslegemet, som fyller det bakre området av øyet og holder det på plass.
Netthinnen (retina): Lys treffer netthinnen, hvor sansecellene (stavene og tappene) reagerer på lyset og omdanner det til nerveimpulser.
Synsbanene (n. opticus): Nerveimpulsene sendes via synsnerven til synsnervekrysningen (chiasma opticum), der signalene fra begge øynene blandes.
Tractus opticus: Nerveimpulsene sendes videre via synsbanen til hjernen.
Synsbarken (occipitallappen): Til slutt når impulser synsbarken i occipitallappen av hjernen, hvor de blir tolket som visuelle inntrykk (bilder).
Lys går altså fra omgivelsene, gjennom flere strukturer i øyet, før det omformes til nerveimpulser og tolkes som syn i hjernen.
Hvordan forløper synsbanene, og hvordan mottar synsbarken synsinntrykk?
Lys fra omgivelsene fanges opp av øyet og sendes gjennom synsnerven til hjernen.
I synsnervens kryss (chiasma opticum) bytter nervene plass, så høyre synsfelt går til venstre hjernehalvdel og venstre synsfelt går til høyre hjernehalvdel.
Signalene går videre til hjernen via tractus opticus.
Til slutt ender de i synsbarken i bakre del av hjernen (occipitallappen).
Venstre synsbark mottar informasjon fra høyre synsfelt.
Høyre synsbark mottar informasjon fra venstre synsfelt.
Hvordan endres pupillene i begge øynene når man lyser på ett av øynene med en lykt?
Når du lyser på ett øye, vil pupillen i det øyet normalt trekke seg sammen (konstriktere) for å regulere mengden lys som slipper inn.
Samtidig vil pupillen i det andre øyet også trekke seg sammen, selv om det ikke lyser direkte på det. Dette skjer fordi pupillreaksjonen kontrolleres av hjernen, og signalet går til begge pupillene via nervebaner.
Dette kalles den indirekte pupillereaksjonen eller konsensuell pupillereaksjon.
Hvordan produseres og dreneres tårevæsken?
Tårevæsken produseres av tårekjertlene, som ligger rett over øyeeplet, nær øyets øvre ytre hjørne. Når vi blinker, sprer tårene seg over øyet for å holde det fuktig, rense det og beskytte det mot infeksjoner.
Etter at tårene har blitt spredd over øyet, dreneres de gjennom små kanaler kalt tårekanaler (lacrimal canaliculi) som finnes i hjørnet av øyet nær nesen. Derfra renner tårene ned i en større kanal, tåresekken (lacrimal sac), og videre gjennom nese-tårekanalen (ductus nasolacrimalis) inn i nesen, hvor de til slutt blir absorbert.
