NERVESYSTEMET Flashcards
Hva er den anatomiske inndelingen av nervesystemet?
Nervesystemet deles inn i:
Sentralnervesystemet (SNS): Består av hjernen og ryggmargen.
Det perifere nervesystemet (PNS): Består av alle nervene utenfor SNS, som hjernenerver og spinalnerver.
Hva er den funksjonelle inndelingen av nervesystemet?
Nervesystemet deles inn etter funksjon:
Sensorisk nervesystem: Sender signaler fra kroppen til hjernen, f.eks. når du kjenner varme.
Motorisk nervesystem (somatisk): Styrer viljestyrte muskler, som å løpe eller skrive.
Autonomt nervesystem: Kontrollerer ting som skjer automatisk, som hjerterytme og pust.
Det består av:
Sympatisk: Gjør kroppen klar til action – f.eks. øker puls når du blir stressa.
Parasympatisk: Roer kroppen ned – som når du slapper av etter mat.
Enterisk: Styrer fordøyelsen og tarmene, og fungerer i stor grad uavhengig av hjernen.
Hvordan er en nervecelle (nevron) bygd opp?
En nervecelle består av flere deler:
Dendritter: Små forgreininger som tar imot informasjon fra andre nerveceller.
Cellekropp: Det “senteret” i cellen hvor all informasjon behandles.
Akson: En lang utløper som sender informasjon videre fra cellekroppen.
Nerveender: Slutten på aksonet, hvor signalene sendes videre til neste nervecelle.
Eksempel: Når du kjenner noe varmt, sender dendrittene informasjon til cellekroppen, som videre sender signalet gjennom aksonet og nerveendene til neste celle, slik at du reagerer raskt.
Hvordan er en nerve bygd opp?
En nerve er laget av mange små tråder som kalles aksoner. Hver akson tilhører en nervecelle og sender signaler. Når mange aksoner samles sammen, får vi en nerve som kan sende informasjon mellom hjernen og kroppen.
En nerve = Mange aksoner fra mange nerveceller som er samlet sammen.
Hvordan kan en nerve ha aksoner fra det sensoriske, motoriske og autonome nervesystemet?
En nerve kan inneholde forskjellige aksoner som gjør forskjellige jobber:
Tenk at du rører ved noe veldig varmt. På samme tid skjer dette:
Sensoriske aksoner sender informasjon fra hånden din til hjernen om at det er varmt.
Motoriske aksoner sender beskjed fra hjernen til musklene i hånden for å trekke hånden bort raskt. refleks
Autonome aksoner kan også være med og hjelpe kroppen ved å øke hjertefrekvensen (du blir litt stresset) for å reagere raskt.
Alt dette skjer samtidig gjennom én nerve som har aksoner fra både det sensoriske, motoriske og autonome nervesystemet.
Hva er nerveimpulser?
Nerveimpulser er elektriske signaler som sendes gjennom aksonene til nervecellene.
Når en nervecelle mottar et signal, skapes det en elektrisk impuls som beveger seg raskt gjennom aksonet til neste celle, som så sender videre informasjonen.
Det er som om nervecellene “sender” elektriske meldinger for å kommunisere med hverandre og få kroppen til å reagere.
Hva er et aksjonspotensial, og hvordan dannes det?
Aksjonspotensialet er en elektrisk impuls som skjer i nervecellen når den blir stimulert, som for eksempel når du rører noe varmt.
Hva skjer?
Natriumioner (Na⁺) strømmer inn i cellen, og dette gjør innsiden av cellen mer positiv.
Når cellen blir tilstrekkelig positiv, skjer det en rask elektrisk impuls som beveger seg gjennom cellen.
Denne impulsen sendes videre til andre nerveceller, og kroppen reagerer – for eksempel trekker du hånden raskt bort fra det varme objektet fordi signalet har nådd hjernen og fått musklene til å reagere.
Hva er myelin, hvor sitter det, og hva gjør det med nerveledningen?
Myelin er et fettlag som ligger rundt aksonet på noen nerveceller.
🔹 Det beskytter aksonet og gjør at elektriske signaler går mye raskere.
🔹 Signalet hopper mellom åpne steder i myelinet (ranvierske innsnøringer), og sparer tid og energi.
🔹 Uten myelin går signalet langsomt og mindre effektivt.
📌 Eksempel: Myelin gjør at hjernen kan sende raske beskjeder, som å trekke hånden bort fra noe varmt.
Hva er forskjellen mellom myelin og aksjonpotensialet?
Hvis f.eks rører noe varmt så er aksjonspotensialet selve signalet, mens myelin bestemmer farten.
Aksjonspotensial = grunnen til at du reagerer
👉 Myelin = bestemmer hvor raskt du reagerer
Hva er formålet med ranvierske innsnøringer?
Ranvierske innsnøringer er som fartsfelt for nervesignalet — de lar signalet “hoppe” bortover i stedet for å “gå”, og dermed går det fortere og mer effektivt!
Hvordan er en synapse bygd opp?
En synapse er stedet der en nervecelle gir beskjed videre til en annen celle.
🔹 Presynaptisk celle: Cellen som sender signalet. Den slipper ut kjemiske stoffer (signalstoffer) fra enden av aksonet.
🔹 Synapsespalte: Det lille mellomrommet signalstoffene må krysse for å nå neste celle.
🔹 Postsynaptisk celle: Cellen som mottar signalet og kan sende det videre. Den har reseptorer som fanger opp signalstoffene.
📌 Eksempel: Når du skal løfte en kopp, går signalet fra hjernen gjennom flere synapser helt til muskelen i hånden.
Hvordan går en nerveimpuls fra én nervecelle til en annen gjennom en synapsespalte?
Vesikler (små poser) med nevrotransmittere (kjemiske signalstoffer) finnes i enden av den presynaptiske cellen (nervecellen som sender signalet).
Når nerveimpulsen når enden av cellen, skjer eksocytose (frigjøring av nevrotransmittere), og de slippes ut i synapsespalten (rommet mellom cellene).
Nevrotransmitterne diffunderer (sprer seg) over synapsespalten til den postsynaptiske cellen (nervecellen som mottar signalet).
Nevrotransmitterne binder seg til reseptorer (mottakere) på den postsynaptiske cellens membran.
Dette får ionekanaler (kanaler for elektriske ladninger) til å åpne seg, og ioner (små elektrisk ladde partikler) strømmer inn i cellen, noe som kan føre til at et nytt aksjonspotensial (signal) oppstår.
Kort fortalt: Nevrotransmittere slipper ut fra én celle, binder seg til reseptorer på den neste cellen, og åpner kanaler som lar signalet fortsette.
Hva skjer med nevrotransmitteren etter at den har utøvd sin funksjon?
år nevrotransmitteren har gjort jobben sin, skjer en av disse tre tingene:
Nedbrytning: Enzymer bryter den ned, så den ikke kan sende flere signaler.
Reopptak: Den tas tilbake til den presynaptiske cellen for å bli brukt igjen.
Diffusjon: Den sprer seg bort fra synapsespalten og slutter å påvirke den neste cellen.
Dette stopper signalet og gjør at synapsen kan være klar for neste impuls.
Hva gjør acetylkolin og hvor finner vi det?
Funksjon: Hjelper nerveceller å sende signaler til muskler, og er viktig for hukommelse.
Hvor: Motoriske nerver (muskler) og hjernen (hukommelse).
Hva gjør noradrenalin og hvor finner vi det?
Funksjon: Påvirker humør, våkenhet, og kroppens stressrespons.
Eksempler på områder:
Sympatiske nervesystem (regulerer stressrespons).
Hjernens områder som regulerer oppmerksomhet og våkenhet.
Hva gjør dopamin og hvor finner vi det?
Funksjon: Påvirker belønning, motivasjon og bevegelser.
Hvor: Hjernens belønningssystem og i området som styrer bevegelse (som i Parkinsons sykdom).
Hva gjør serotonin og hvor finner vi det?
Funksjon: Regulerer humør, søvn og appetitt.
Hvor: I hjernen (humør) og tarmene (fordøyelse).
Hva gjør endorfiner og hvor finner vi det?
Funksjon: Reduserer smerte og gir en følelse av glede.
Hvor: I hjernen og ryggmargen (smertekontroll).
Navngi hjerne- og ryggmargshinnene.
De tre hjernehinnene er:
Dura mater (den harde hinnen)
Araknoidea (spindelvevshinnen)
Pia mater (den myke hinnen)
Disse ligger rundt hjernen og ryggmargen og beskytter sentralnervesystemet.
Beskriv hjerne- og ryggmargshinnenes plassering.
Hjernehinnene ligger utenpå hjernen og ryggmargen, og er plassert i tre lag fra ytterst til innerst:
Dura mater – ytterst, tykk og sterk hinne som ligger rett under hodeskallen og beskytter hjernen.
Araknoidea – midterste hinne, ligger under dura mater og har et spindelvevslignende utseende.
Pia mater – innerst, tynn hinne som ligger tett inntil hjernen og ryggmargen og følger alle foldene.
Mellom araknoidea og pia mater finnes subaraknoidalrommet, hvor det sirkulerer cerebrospinalvæske (hjerne- og ryggmargsvæske).
Beskriv plasseringen til epiduralrommet, subduralrommet og subaraknoidalrommet.
Svar:
Disse rommene ligger mellom hjernehinnene og har forskjellige plasseringer:
Epiduralrommet
– Ligger mellom innsiden av ryggkanalen (virvelsøylen) og dura mater.
– Inneholder fett og blodårer. (Finnes mest rundt ryggmargen, ikke hjernen.)
Subduralrommet
– Ligger mellom dura mater og araknoidea.
– Er vanligvis veldig smalt, men kan fylles med væske eller blod ved skade.
Subaraknoidalrommet
– Ligger mellom araknoidea og pia mater.
– Her finnes cerebrospinalvæske som beskytter og demper hjernen og ryggmargen.
💡 Tenk lag-på-lag:
Hodeskalle → epiduralrom → dura mater → subduralrom → araknoidea → subaraknoidalrom → pia mater → hjerne/ryggmarg.
Beskriv hvordan hjernevæsken lages, hvor den er, og hvordan den tas opp igjen i blodet.
– Lages: Hjernevæsken lages inne i hjernen, i noen små “fabrikker” som heter plexus choroideus.
– Hvor den er: Den flyter inne i hulrom i hjernen og rundt hjernen og ryggmargen, som en beskyttende “pute”.
– Tas opp igjen: Når kroppen ikke trenger mer væske, suges den opp igjen i blodet gjennom små hull i hjernehinnen som heter villier.
💡 Tenk på det som en myk støtdemper for hjernen – den lages, flyter rundt, og renner ut igjen i blodet som et kretsløp.
Beskriv funksjonene til cerebrospinalvæsken (hjernevæsken).
Hjernevæsken har tre viktige jobber:
Støtdemping – Den beskytter hjernen og ryggmargen mot slag og støt, som en pute.
Ernæring – Den gir næring til hjernecellene og fjerner avfall.
Volumbuffer – Den hjelper å holde trykket i hodet jevnt, så det ikke blir for høyt.
💧 Tenk på hjernevæsken som hjernens beskyttelse, matpakke og trykkregulator!
Beskriv blod-hjernebarrierens oppbygning og funksjon.
Blod-hjernebarrieren er laget på en spesiell måte for å beskytte hjernen:
Endotelceller (celler som danner blodårene): Blodårene i hjernen er laget av endotelceller som er veldig tett sammen. Dette hindrer stoffer i blodet fra å passere lett inn i hjernen.
Utløpere fra gliaceller (støtteceller i hjernen): Gliaceller omgir blodårene og hjelper til med å holde barrieren sterk og stabil.
Hindrer farlige stoffer: Barrieren stopper farlige stoffer som bakterier og giftstoffer fra å komme inn i hjernen.
Vannløselige stoffer kan ikke passere: Stoffer som kan løses i vann får ikke lov til å passere barrieren.
Fettløselige stoffer kan passere: Stoffer som kan løses i fett, som oksygen (O2) og karbondioksid (CO2), kan lett gå gjennom barrieren fordi de lett løses i fett.
💡 Funksjon: Blod-hjernebarrieren fungerer som en beskyttende mur rundt hjernen, som slipper inn viktige stoffer (som oksygen) og stopper farlige stoffer fra å komme inn.
